Fotterapeuten nr. 4 - 2017

FOTTERAPEUTEN 4 – 2017 | 11 TEMASIDER: FRAMTIDAS FOTTERAPEUTER | andre gruppene. Da lærer de av hverandre, for det er nødvendig å kunne mer i dag. Det vi gjør her på skolen er det samme som skjer ute, også der er det tendenser til at ulike yrkesgrupper i mye større grad jobber sammen, sier Karin Korf. Av andre endringer i studiet i løpet av de siste årene, bemerker de at selv om det ble undervist i biomekanisk terapi for ti år siden, blir dette viktigere og viktigere. For ti år siden var det mest teori, nå kan man ved hjelp av datateknologi for eksempel gjøre ganganalyser der alt systematiseres og du kan følge på datamaskinen hva som skjer, noe de også demonstrerte. Anerkjent I tillegg til den fireårige grunnutdanningen ved Fontys, er det også mulig for fotterapeuter å komme tilbake og ta videreutdanning ved universitetet. For eksempel har de et toårig studieprogram i diabetes eller idrettsskader, der du har klasse én dag hver tredje uke. At studiet her er anerkjent og at fotterapeutene de utdanner er høyt kvalifiserte, er de som jobber her ganske sikre på. Det gjelder generelt for Nederland, også for de to andre skolene som utdanner fotterapeuter. En av grunnene til at de sier dette, er at de i Nederland har kommet langt ikke minst når det gjelder å behandle diabetesfoten. De er blant landene som tar færrest amputasjoner. Også fotterapiyrket er anerkjent og det finnes mange stillinger for fotterapeuter både på sykehjem og sykehus. Karin Korf og Henk Brants mener det finnes diabetes­ team som inkluderer fotterapeuter ved alle sykehusene. Det er også en økning av idrettsklubber som ansetter egne fotterapeuter. Moderne skole Etter å ha fått mye informasjon om hvordan fotterapi- studiet ved Fontys er lagt opp – og hvordan de ser på framtiden til fotterapeutene, er det tid for en omvisning. Skolebygget er moderne, lyst og åpent, med store forelesningssaler i tillegg til mindre klasserom og nok av steder hvor studentene kan sette seg ned for å jobbe i grupper. De har også ulike typer arbeidsrom, laget både for spesifikke studieretninger og til bruk for flere studieret- ninger og samarbeidsprosjekter. Underveis får vi innføring i hvordan såler lages både på litt eldre og nyere vis, hvordan ganganalyser kan måles, systematiseres og vises direkte på PC, hvordan de bruker virtual reality i undervisningen og mye, mye mer. Til sist, i lunsjen, treffer vi på en annen lærer ved fakultetet, Anouh Kounings-Pÿnappels, som gjerne slår av en prat. Hun forteller om en case de nylig har hatt i en av samarbeidsklassene, med elever fra alle de fem ulike studieretningene. Den handlet om en mann som hadde vært ute for en alvorlig ulykke, og nå verken kunne gå normalt eller snakke. Her var det bruk for et samarbeid mellom en fottera- peut og en logoped. Hun påpekte at det var fint omman kunne få de ulike yrkesutøverne til å se at man har bruk for hverandre, for det er jo slik at problemer i foten kommer fra et sted. Slik må man tenke i framtiden. Margaretha Astrid van Putten En som har hatt en meget sentral posisjon når det gjelder utviklingen av fotterapistudiet ved Fontys University of Applied Sciences, er Margaretha Astrid van Putten. Hun er utdannet lege og har spesialisert seg gjennom forskning på forebygging av problemer rundt diabetesfoten. Dette er et tema hun har skrevet og forelest mye om i land verden over – også i Norge. Margaretha Astrid van Putten begynte som lærer og foreleser ved Fontys i 1984 og satt flere år i ledelsen ved skolen. Etter hvert ønsket hun imidlertid igjen å ha mer direkte kontakt med studentene, så hun er nå seniorforeleser/lærer. Hun forteller at om hun ikke selv er utdannet fotterapeut, har hun lært mye gjennom sine 33 år som lærer og leder ved skolen. Om sitt virke ved skolen sier hun: – Jeg startet først som lærer i anatomi og var deretter leder for Fotterapiskolen fra 1986 til 1996. Da var jeg tvunget til å velge mellom å være leder med ansvar for alt det organisatoriske eller bruke min ekspertise på å undervise. Jeg valgte det siste, siden jeg elsker å lære bort og dele min kunnskap. Om endringene som har skjedd i faget i løpet av alle årene hun har jobbet ved skolen, forteller hun: – Mye har endret seg gjennom 33 år. I starten var det en toårig utdanning. Jeg så veldig raskt at dette ikke var tilstrekkelig, ikke bare rent tidsmes- sig for å lære nok, men også for at studentene skulle få en profesjonell holdning til yrket. Under min ledelse endret vi pensumet i 1987 til et treårig studium og i år 2000 ble det omgjort til en fireårig bachelorgrad. Om framtidas undervisning og fotterapeuter tenker doktoren og foreleseren følgende: – Digital undervisning for teoretiske fag forbedres hurtig. For de praktiske fagene trenger vi mer pasientkontakt, slik vi får i klinikken vår. Utforskningslaboratoriet vårt er et flott eksempel på hvordan man kan lære med teknisk hjelp. Så etter mitt syn er livslang læring nødvendig for alle som utøver helsearbeid – og det er det vi må tilby både til våre studenter og de som allerede utøver yrket. VIKTIG: MargarethaAstrid van Putten har vært viktig for utviklingen av fotterapistudiet ved Fontys i Eindhoven. Dette er noe hun brenner for. (Foto: privat)