Fotterapeuten nr. 4 - 2017

FOTTERAPEUTEN 4– 2017 | 17 TEMASIDER: FRAMTIDAS FOTTERAPEUTER | skulle søke praksis, havnet jeg i et lokale som ville være perfekt til å kombinere med fotterapi. Jeg hadde et ønske om å komme tilbake i yrket. Jeg synes det er en takknemlig jobb, med pasienter som viser glede over å bli hjulpet. Ergoterapi er fint, men det er mye mer saksbehandling og mindre pasientkontakt, sier hun. Ragnhild Sætre Linnerud fikk innvilget en ny, lengre permisjon for å se om dette kunne bli et levebrød. Hun håpet på det, for hun så at det var flere fot- og hudpleiere på Lillehammer, men få fotterapeuter. Hun begynte med å tilby tre ting: Å være yogainstruktør for bedrifter, veiledning og coaching til bedrifter og enkeltpersoner og fotterapi. Stort marked Det ble ganske raskt klart at etter- spørselen etter fotterapi var så stor at hun la ned den øvrige virksomheten og begynte full tid igjen som fotterapeut, men med en ergotera- peutisk tilnærming. Klinikken hun har i dag åpnet i januar 2014. – Jeg har også tatt videreutdan- ning i de tre modulene i biomeka- nisk terapi, tilrettelagt av Terje Haugaa, der Henriette Aanesen også underviste. Med det fikk jeg litt ergoterapi tilbake i behandlingen. Det handler jo også her om å se mennesket i bevegelse, ganganalyse, om årsak til problemet, tilretteleg- ging og forebygging, påpeker Ragnhild Sætre Linnerud. Hun forklarer at noe av det hun også kan bidra med, er om folk ber om en rapport for å kunne søke refusjon fra NAV for såler eller sko. Slike rapporter har hun skrevet mange av som ergoterapeut. Her handler det om tilrettelegging for aktivitet i dagliglivet (ADL), der det er et behov for tilrettelegging for lidelse som er utover en toårig varighet. Hun forklarer videre at hun i behandlingen, i tillegg til å spørre om diabetes, leddgikt og blodfortyn- nende, også spør om artrose, tar hensyn til leddvern og aktivitets­ avpasning. Hun informerer om viktigheten av å være i aktivitet og har erfart at pasientene trenger informasjon for å skille mellom treningsverk og det å unngå en betennelsestilstand. Gjennom de tre «M-ene» reflekterer de sammen over aktivitet som gir mening, mestring og mål. Like mange menn På spørsmål om hvem som er pasientene hennes, svarer hun at det er alt fra barnehagebarn til eldre på 90 år. Den største gruppen er imidlertid de middelaldrende. Det hun ser en stor forskjell på fra hun tidligere drev klinikk på Vestlandet, er at det er like mange menn og gutter som kommer til henne som kvinner og jenter. – Det er mye aktive folk her på Lillehammer og mange trenings­ utøvere. Jeg kan kort fortelle om en case, en treningsglad mann som «tråkket på noe vondt». Han trodde det var hard hud. Da jeg gjorde en kartlegging av muskler og skjelett, viste årsaken seg å være en inne- klemt nerve (Mortons syndrom). Vi fikk avlastet og korrigert feilstillin- gen ved hjelp av en såle. Nå kan han igjen gå lange turer uten smerte, fastslår Ragnhild Sætre Linnerud. Hun tenker at det er flere profesjoner innen idrett og helsefag som kunne ha nytte av å jobbe med fotterapeuter eller selv å ha utdan- ningen ved siden av. Nå, som biomekanisk terapi står stadig mer sentralt, tror hun ellers at framtiden vil være å jobbe mye mer forebyg- gende. Trenden vil derfor gå fra å behandle skade, til å forebygge den. Riktige sko Noe annet Ragnhild Sætre Linnerud er opptatt av, er viktigheten av å få hjelp til å velge riktige sko helt fra barndommen av. Mange sliter med å finne godt skotøy. Strengt talt burde alle som jobber i en skobutikk ha utdannelse og kunnskap om dette, men slik er det jo ikke. – Det er likevel en del ting vi fotterapeuter kan gjøre her. Jeg har selv gått inn i sportsbutikken, fortalt hva jeg driver med og bedt dem henvise til meg om de ser føtter som har behov for hjelp. Vi skal selvfølge- lig ikke undervurdere den friske foten, men hvorfor ikke tilrettelegge for et godt samarbeid, påpeker hun og legger til: – Det ser ut til å være en landsdek- kende trend å gå i joggesko som fritidssko. Joggesko er fine å jogge i, men de blir for varme og gir ikke en optimal støtte, noe som er å foretrekke i en fritidssko eller arbeidssko. Når jeg sier dette, er de aller fleste enige, men få tenker på det selv. Det er viktig å gjøre folk oppmerksomme på at det er en årsakssammenheng her. Rekruttere Den autoriserte fotterapeuten og ergoterapeuten har til nå jobbet alene, men nå har NAV tatt kontakt fordi de vil bruke bedriften hennes til å gi arbeidspraksis. Det har hun takket ja til, for hun er en del ute på bedriftsbesøk. Nylig ble hun kontaktet av en helseinstitusjon. De hadde fått innvilget velferdspenger som de ville bruke på skotøy til ansatte, som et forebyggende tiltak på muskel og skjelettlidelser. Da er det fint å kunne ha en kundemotta- ker i butikken. – Med tanke på rekruttering tenker jeg at for de som får arbeids- praksis her, kan dette være en fin måte å oppdage yrket på. Vi trenger å rekruttere nye, autoriserte fottera- peuter. Vi har et viktig yrke for å forebygge plager i framtiden. Blant annet har vi fått en økende gruppe innen diabetes og en ny gruppe med senskader etter kreftbehandling, fastslår hun. Hva er ergoterapi? Ragnhild Sætre Linnerud forklarer: Ergoterapeuten ser på hele mennesket i dets miljø og kartlegger fysiske, psykiske og sosiale forhold. Vi har fokus på intervensjon og egen deltakelse gjennom aktivitet. Vi tilrettelegger for mestring av aktiviteter i dagliglivet (ADL). Forskjellen fra eksempelvis fysioterapeuter som behandler direkte på kropp, er at ergote- rapeuten jobber med «hendene på ryggen». Vi tilrettelegger for at klienten skal habiliteres/ rehabiliteres gjennom aktivitet. De tre «M-ene» vi ofte benytter står for Mestring, Mening og Mål i aktiviteten. Både ergote- rapi og fotterapi er forebyg- gende versus pleiefaget.