Fotterapeuten nr. 4 - 2017

FOTTERAPEUTEN 4 – 2017 | 29 ADVOKAT | Posturologi – ved fotterapeutene Christian Jaillet og Mai Brit Leth Bach ved Tradium Fotterapiskole i Randers, Danmark Christian Jaillet, som opprinnelig er fransk, men nå bosatt i Danmark, fortalte at posturologi handler om pasientens kroppsstilling. Den nøytrale/ideelle kroppsholdningen er når tyngdekraften fordeles gjennom kroppen og alle ledd er posisjonert hensiktsmessig i forhold til belastning, slik at musklene opprettholder en hensiktsmessig lengde og spenningstilstand. Blant det som har betydning på kroppsholdningen vår er: arvelighet, traumer eller skader, følelsesmessige forhold som belastninger og sykdom, arbeid, sport/fritid, påkled- ning, livsstil og medisiner. Fordi vi snakker om helhet og at hele kroppen kan få lidelser ved en dysfunksjonell kropps- stilling, påpekte han at mange yrkesutøvere kan være posturologer, for eksempel, osteopater, fysioterapeuter, øyenleger, tannleger, leger og fotterapeuter. I forhold til at alt må sees på i sammenheng – og at det er viktig at man behandler årsaken og ikke bare symptomene – brukte han et eksempel: Om en ungdom ikke kan lese, er ikke det så underlig hvis man plutselig oppdager at han eller hun har problemer med synet. Og ser man skjevt, så går man skjevt – noe som igjen kan bidra til en rekke andre plager. Fotterapeutens møte med pasienter med demens og psykiske lidelser – av geriatisk sykepleier Marianne Munch Hvordan skape samarbeid og forebygge motstand i samspill med personer med demens? Marianne Munch er geriatrisk sykepleier, har en master i kliniske hjelperelasjoner og er også Lic Marte Meo-supervisor. Hun har lang erfaring med å jobbe med pasienter med demens. Det første hun påpekte var at «hvordan du gjør ting er langt viktigere enn hva du gjør». Når du ikke har et språk, blir den ikke-verbale kommu- nikasjonen desto viktigere. Her inkluderes tempo, ansiktsuttrykk, kroppsholdning, kroppsbevegelse, blikkontakt, berøring, stemmeinntoning, synkronisering med mer. For å oppnå god kontakt med en dement pasient er det viktig med et tilstedeværende nærvær, at du ser på pasienten i øyenhøyde, ikke ovenfra, at du leser pasient­ ens kroppsspråk, at dere har felles oppmerksomhets­ fokus, timing og at du avventer pasientens reaksjon og aksept. Til og med et nøytralt ansikt kan oppfattes som sint. Marianne Munch illustrerte ved hjelp av et par videoer hvordan man ved å være bevisst alle disse tingene kan endre en håpløs situasjon til en god opplevelse for den demente. Et viktig stikkord er gode referansepunkter til pasientens fortid. Mange har gode minner fra litt tid tilbake. Ved hjelp av virkemidler som sang og varsom tilnærming, har fotterapeuter et flott utgangspunkt for å gi disse pasientene små, gode sanseopplevelser. Kompetanseutvikling for fotterapeuter, muligheter og begrensninger – ved programkoordinator ved Høgskolen Sørøst-Norge, Anne Grethe S. Steinsvåg Dette er det skrevet en egen sak om et annet sted i bladet. Diabetesfotsår, hva er det? Hvordan følges det opp i norske sykehus – ved sårsykepleier Mari Robberstad Sårsykepleieren åpnet med å påpeke at diabetiske fotsår er spesielle, slik at diabetesfoten må passes svært godt på – og det er viktig med samarbeid. To norske studier viser at sju-ti prosent av norske diabetespasienter får stygge sår som gir nedsatt livskvalitet, økt sykelighet og overdødelighet. Bare i Norge skjer det årlig 400-500 amputasjoner under knenivå. Årsaken til at diabetespasienter får sår er flere. Det kan skyldes nevropati, arteriell svikt (sirkulasjon), immunopati (økt infeksjonsfare), vevsforandringer og skjelettforandringer. Sårene kan også være av ulike typer, enten nevropatiske, iskemiske eller en blanding av disse to. Diabetessår kan bruke lang tid på å gro – og det kan være stillstand lenge. Når det gjelder behandling, påpekte Mari Robberstad at man alltid må starte med å avdekke årsaken og fjerne den, i den grad det er mulig. Det kan være ved trykk­ avlastning, sirkulasjonsutbedring eller ved sanering av en infeksjon. Lege må involveres i forhold til diagnose- ring, medisinering og behandling. Hun viste en rekke eksempler både på sår og på behandlinger – og fortalte også om en kartleggingsundersøkelse som er gjort på diabetiske fotsårteam i norske sykehus. Neglproblematikk – ved ortopedisk kirurg Bodo Günther Bodo Günther jobber ved Stord Sykehus, som er en del av Helse Fonna. På deres sårklinikk handler mye om tær og negler. De skulle svært gjerne hatt en fotterapeut i sitt team om de hadde ressursene til det. Han understreket at innlegget handlet omhvordan han tenkte som kirurg – og påpekte deretter at utseende av neglene kan si mye om en persons helsetilstand. For eksempel kanmangel av lunula, som vanligvis vil være synlig på tommelen og stortåa, bety lav blodprosent og dårlig ernæring. Gule, misfargede negler kan oppstå ved lungesykdom, lymfødem og diabetes – og koilonynchia (spoon nail) sees ofte ved jernmangel. Hanminnet også om at ikke alt som ser ut som sopp nødvendigvis er det. Det kan også være psoriasis, ulike systemsykdommer eller det kan komme av traume eller nedsatt sirkulasjon. Han omtalte videre ulike typer behandling, blant annet for neglsopp – og mente at fjerning av neglen sjelden er nødvendig, selv omhan vet at det ofte gjøres. Han nevnte flere behandlingsmetoder som kan fungere, deriblant laser. Undersøkelser har vist at laser fungerer oftere enn en del annen behandling, men langt fra alltid. Ofte er en kombinasjon av ulike behandlinger nødvendig. MANGE ÅRSAKER: Diabetessår er spesielle og krever god behand- ling. Det skjer 4-500 amputasjoner under knenivå hvert år i Norge, forklarte sårsykepleier Mari Robberstad.