Fotterapeuten nr. 4 - 2017

FOTTERAPEUTEN 4– 2017 | 37 Et tilsvar til Camilla Stoltenbergs innlegg i Morgenbladet 31. august i år. Først litt om skokunnskap En av mine studenter hadde en prosjekteksamen der vedkommen- de tok kontakt med helsestasjoner for å finne ut hvilke råd som ble gitt om førstegangssko til barn, og om det ble gitt ut brosjyrer eller annen informasjon med gode råd om sko til barn. Svaret fra de fleste helsestasjonene var at de ofte anbefaler at man går til skobutik- kene for råd. De hadde ingen brosjyrer eller informasjon om sko til barn. Jeg har besøkt mange bedrifts- helsetjenester og spurt om hva de anbefaler av arbeidssko eller sikkerhetssko, også her blir selger, leverandør og ikke minst leveran- døravtale referansen. Til og med på videreutdannelsen av helseperso- nell innen diabetes er det helt marginalt eller totalt fraværende å fokusere på sko, på tross av at de fleste amputasjonene skjer i føttene som følge av sår. Det er her kunnskapsnivået om sko og helse ligger blant helsepersonell. Dette blir bekreftet når man gjennomgår studieplanene til de forskjellige helseutdannelsene. «Vi betaler en høj pris for for­ fængeligheden. Det gør livet surt for foden at arve sko, der ikke passer. Høje hæle presser forfoden ned i den smale skosnude, og vi ser spor i skoen efter hammertær, knyster og problemermed platfod. Det stiger simpelthen i taktmed,atvikommerfremitiden» sier Vivi Lena Andersen til Videnskab.dk. «Det er enmærkelig udvikling, og den fortsætter faktisk i skoproduktionen i mange hundrede år, hvor sko produceres uden hensyntagen til om skoen skal på venstre eller høyre fod. Først i 1800-tallet begynderman igen at producere sko til hver sin fod. Indtil da kommermode før komfort, og det har vi jo sådan set stadig rester af i dagens skomode» sier Rainer Atzbach til Vitenskab.dk Motetrender kommer foran komfort og ergonomi, det ser vi også i dagens skomakertrender. Hvordan har skovanene våre endret seg de siste tiårene? Jeg har gjennom mange år arbeidet sammen med de største skoprodusentene i Europa, vært på forhandler- møter, salgsmøter osv. Det er bare ett fokus: «hvordan selge flest mulig sko». Produsentene er aktive i marked­ et og «føler pulsen på trender». Det er produsentene av sko sammen med importørene (kjedene) som styrer tilbudssiden av sko inn i markedet. Så lenge det er mote og trender som selger, så er produksjonen tilpasset det. Når ergonomi, komfort og helse blir vektet som en forebyggende eller behandlende faktor til muskel og skjelettlidelser, så mener jeg at også produsentene vil følge etter. I dag er det mer fokus på helseeffekten av å holde seg i aktivitet, gå turer, fjellturer osv. Det ser vi også innen tilbudssiden på tursko. Men moteskoene (fottøyet) er stort sett uforandret de siste 50 årene. Spiller skoene en rolle for hvor mye vi beveger oss i dagliglivet, for kroppsvekt, muskler og skjelett, sykemeldinger og uførhet? Vi blir oppfordret til fysisk aktivitet, gå turer, løping og trening, noe som selvfølgelig er bra, men egenskapene til skoene følger ikke etter. Vi har tursko med over­ demping og feil form (som feilbelaster og feilstiller foten når vi går). Vi kan trygt si at der vi kan gå oss ut av et problem, går vi oss raskere inn i et problem. Det er ikke slik at feil sko nødvendigvis gir fotproblemer, det kan like gjerne gi legg-, kne-, hofte-, eller ryggproble- mer. Vi har tall som viser og underbygger at en ergono- misk mangelfull sko kan utløse, opprettholde eller forverre fot-, legg-, kne- og hoftesmerter. Sko som har for mye demping gjør gangen ustabil. Alle sko har en grad av konkavitet i forpartiet, som gir en skorelatert tverrplattfot. Vi har ved datapedografisk analyse AV TERJE HAUGAA, HØGSKOLELEKTORVED FAKULTET FOR HELSE- OG SOSIALVITENSKAP PÅ HØGSKOLEN SØRØST-NORGE (HSN), FAGANSVARLIG FORVIDEREUTDANNELSE INNEN SKO, BEVEGELSE OG HELSE, LÆREBOKFORFATTER OG FAGINNOVATØR. HØYSKOLE­ LEKTOR: Terje Haugaa er fagansvarlig for videreutdannelse innen sko, bevegelse, og helse ved fakultet for helse- og sosialvitenskap ved Høgskolen Sørøst-Norge (HSN). Han er også lærebokfor- fatter og faginnovatør – og kan mye om helseproblemer forårsaket av sko. Sko til fest og plage