Fotterapeuten nr. 4 - 2017

FOTTERAPEUTEN 4 – 2017 | 39 sko, bevegelse og helse. I samarbeid med HSN arbeider vi nå også med en studieplan for en bachel- orutdanning innen podiatri, som den første i Norden. En slik utdanning er veletablert i Europa. Hvorfor er det nesten ingen helseforskere som er opptatt av sko? Etter min mening skyldes dette flere forhold. Det ene er at man under forberedelser til et eventuelt forsk­ ningsprosjekt oppdager – og må ta stilling til – hvilke sko det skal forskes på: 1) arbeidssko, 2) sikkerhets- sko, 3) spesialsko, 4) fritidssko, 5) tursko, 6) mote – fashion-sko (fottøy). Min mening er at det er svært utfordrende å forske på sko. Det er et stort fagområde man må oppdatere seg på. For å utvikle en valid metodikk som gjengir de dynamiske objektive funnene – og ikke den statisk subjektive vurderingen – kreves kunnskap om hele logistikken fra tegnebrettet til den er i butikken. Den muligheten har jeg hatt, og jeg fikk en læringskurve som jeg i dag benytter i undervisningen om sko, beve- gelse og helse. Som tidligere nevnt har vi kartlagt 20 faktorer ved sko som kan gi enkeltvis eller samlet uønskede problemer i underekstremiteten. Personlig erfaring med hvordan forskning på sko kan foregå fikk jeg da jeg var til stede da noen skulle forske på dempingseffekt på sko. Metodikken var å hoppe ned fra tre europaller og måle demping. Etterpå benyttet de en hammer for å slå på yttersålen og måle kraften inni skoen. Slik skjønner man at det er avstand fra gange til testing på sko. Oppfatningen av skjønnhet og helse endrer seg kontinuerlig. Kanskje er tiden inne for de lave skoenes gullalder? Skjønnhet og helse kan og bør gå hånd i hånd. Sko til fest er en ting. Sko til arbeid er og bør være en annen ting. Det er bemerkelsesverdig at vi fremdeles ikke inkluderer sko som en årsak til problemer, men derimot gjør analyser av brukeren/pasienten gående barbent. Når vi tar del i vårt moderne opplysnings- samfunn om helse, sykdom og forebygging av egen helse, burde kunnskapen om hvordan en sko kan påvirke vår helse være etablert. Vi kan i dag si at med feil sko kan du faktisk gå deg inn i et problem, men med kunnskap kan du gå deg ut av det samme problemet. Vi vet at mange pasienter går inn i behandlingsløpet med fot-, legg-, kne-, hofte- og nedre ryggproblemer, der langvarig og kostbare behandlinger blir iverksatt uten at skoen blir inkludert i undersøkelsen. Vi har per dags dato kurset cirka fem prosent av autoriserte fotterapeuter i sko og helse, og videreut- dannet innen sko, bevegelse og helse cirka to prosent av fotterapeutene. Skal man komme i mål med kunnskapsløftet må nok sko få det fokuset vi i dag vet er nødvendig. Personlig mener jeg det er kritikkverdig at 60 prosent av barn i aldersgruppen 13 til 15 år har ett eller flere fotproblemer. 53 prosent av den yrkesaktive del av befolkningen har ett eller flere fotproblemer – og ingen gjør noe med dette. Kroppsøvingslærere, ledere innen idrett og helsepersonell må på banen. Hvis man tror at innleggssåler løser dette problemet så er vi virkelig ute å kjøre. I et helseperspektiv er sko den lille andungen. Man snakker om muskel og skjelettlidelser, men inkluderer ikke sko, bevegelse og helse. Litteraturliste Vitenskap.dk: http://videnskab.dk/kultur-sam- fund/metroudgravninger-afslorer-skomoden-i- det-historiske-kobenhavn Lotusføtter: http://illvit.no/kultur/skjoennhetsi- dealer-hvilken-kvinnemote-har-vaert-mest-smer- tefull «Det finnes grunnforskning på sko, men da med fokus på sko som en faktor til fot-, legg-, kne-, hofte- og ryggsmerter. Gjennom denne forskningen er det identifisert 20 faktorer med sko som kan utløse, opprettholde eller forverre fot-, legg-, kne-, hofte- og nedre ryggsmerter.»