Fotterapeuten nr. 4 - 2017

FOTTERAPEUTEN 4 – 2017 | 41 NYTTIG: Styret i FIP-IFP syntes det var nyttig å møte representanter fra de nordiske fotterapeutforbundene. Sittende foran fra venstre: Caroline Teugels (Belgia), Carine Haemels (Belgia) og Marie Kjellman (Sverige). Bak fra venstre: Christian Jérôme (Frankrike), Margret Jonsdottir (Island), Minna Stolt (Finland), Jose Garcia Mostazo (Spania), Eva Nyegaard-Larsen (Norge), Matthew Garoufalis (USA), BradSonnema (Canada),TinaChristensen (Danmark), Karin Norvall (Sverige) og Gu∂rún Ágústa Ólafsdóttir (Island). FIP-IFPs siste styremedlem, Ekaterini Kalykakis (Hellas), hadde gyldig fraværsgrunn, siden hun var på sykehuset for å føde mens møtet ble holdt. En standard I tillegg til å informere om FIP-IFP (se fip-ifp.org) , hvem som sitter i styret, om kongressene de arrang­ erer, hvem de samarbeider med og hva de kan hjelpe medlemmene med, var mye av fokus akkurat nå på arbeidet med å lage en felles europeisk standard for hvilke ferdigheter en fotterapeut må ha for enkelt å kunne jobbe i utlandet. Bakgrunnen er at det innenfor EU/EØS er fri arbeidsflyt, der du kan reise utenlands og jobbe uten å søke arbeidstillatelse. For fot­ terapeuter og andre med en beskyttet tittel, kan det imidlertid være vanskelig å få godkjenning fra landets myndigheter, fordi hvert land har visse krav til ferdigheter for å ivareta pasient­ enes helse. Klarer man å lage en felles standard vil det forenkle prosessen både for fotterapeutene og myndighetene – og også gi anerkjennelse. Noe av det første man må bli enige om for å lage en standard, er hvilket nivå man skal legge seg på. Utdannelsen og kompetansen som kreves innenfor studiet varierer veldig fra land til land, fra videregående nivå og private kurs til masternivå, som i Spania. At det ikke vil bli på masternivå, med krav om kirurgisk kunnskap, er allerede avklart. Bachelornivå Caroline Teugels, daglig leder i FIP-IFP, som var den som innledet om organisasjonen og jobben de gjør, mente at standarden kanskje ville helle mot noe tilsvarende et bachelornivå. Sannsynligvis vil det ikke være graden, men ferdighetene du har og hva du kan utrette, som vil bli det avgjørende. Det skal ligge på det nivået som inspirerer oss, uttalte hun. Det som er viktig å merke, er at om en standard kommer på plass, vil det ikke få noen betydning i forhold til åutøve faget i sitt eget land. Standarden skal kunbidra til å forenkle veien for fotterapeuter somønsker å arbeide utenlands, slik at helsemyndighetene i landet vetatpasientenblirgodtivaretatt. Deteruansettmyesomgjenstårforåfådettil. En del av jobben er å innhente informasjon om hva slags kunnskap fotterapeuter i Europa har i dag. Den jobben er godt i gang, og det ble naturlig å ta en runde med de nordiske represen- tantene om hvordan ting fungerer her. Når standarden er på plass i Europa, vil det være naturlig å utvide den til å gjelde også for USA, Canada, Australia og resten av verden. Danmark Fra Danmark var det leder Tina Christensen i Danske Fodterapeut­ er, som var til stede. Hun kunne fortelle at hos dem ligger utdan- nelsen på videregående nivå og tar 18 måneder. Det jobbes ikke for å heve den til et bachelornivå. Totalt har de rundt 1900 fottera- peuter, der så mange som 1790 er medlem av forbundet. Omtrent halvparten av fotterapeutene har egne klinikker, der de fleste jobber alene. Blant de øvrige jobber mange i ulike institusjoner, blant annet på sykehus i diabetesteam. Det finnes gode refusjonsordningen for pasienter som trenger å benytte en fotterapeut. 90 prosent av de som har egen klinikk har en avtale med helsemyndighetene rundt dette. I slike tilfeller trenger pasienten en henvisning fra lege. Det jobbes godt i Danmark i forhold til helsemyndighetene. Blant annet prøver de å få til at diabetespasienter kan få en første, gratis screening. Det er for øvrig også mulig å få en rekvisisjon og refusjon for å få hjelp med nedgrodde negler, artrose eller problemer med hard hud etter tidligere behandling av brenning av fotvorter. Helsemyndigheten i Danmark utfører tidvis kontroller ved klinikkene. Omtrent ti prosent har hatt et slikt besøk. Når det gjelder hva det er viktig å kontrol- lere, har forbundet blitt tatt med på råd og kommet med innspill, som er blitt hørt. Forbundet har dessuten laget en flott bok, som forteller pasienter og andre om hva fotterapeuter kan utrette.