Fotterapeuten nr. 4 - 2018

FOTTERAPEUTEN 4 – 2018 | 19 TEMASIDER: FRAMTIDAS FOTTERAPEUTER | TEM SIDER: PASIENTEN I FOKUS 6. Snakk forståelig. Bruk korte setninger, benytt vanlig ord og bruk gjerne bilder, konkrete ting eller symboler
 Vær oppmerksom på at det kan være forskjell på evnen til å forstå det som blir fortalt og evnen til selv å gjøre seg forstått. Mange kan ha problemer med å fortelle om egne følelser eller beskrive hvor de har smerter eller ubehag. 7. Av og til må en innhente informasjon fra ledsager Det kan være nyttig å innhente tilleggsinformasjon fra ledsager. Ulikheter kan forkomme i forklaringer fra ledsager og fra pasient. Men vær oppmerksom på at du hele tiden har hovedfokuset på pasienten. Ikke vær redd for å fortelle at du ikke forstår eller er usikker på det som pasienten sier, og derfor må henvende deg til ledsager. Hvis det er undersøkelser som ikke lar seg gjen­ nomføre på grunn av angst eller usikkerhet, ta dette opp med ledsager og vurder om det er elemen­ ter i undersøkelsen de kan trene på sammen med pasienten før neste konsultasjon. 8. Sjekk om pasienten har forstått det du formidler ved å få dem til å forklare med egne ord De fleste forstår ikke medisinsk sjargong eller terminologi. Hvis du spør om vedkommende har fått tømt tarmen i dag, er det ikke sikkert at spørsmålet blir forstått. Dine forklaringer må være enkle og konkrete, ikke abstrakte eller inneholde utsagn som kan oppfattes feil. Eks: «Magesekken må tømmes før denne undersøkelsen» …hvilken sekk? Vær også oppmerksom på at noen kan ha ekkotale – det vil si at de svarer tilnærmet det samme som du sier. 9. Når du snakker om tid, knytt dette til kjente hendelser Noen har dårlig forståelse av tid. Bruk derfor alternative forklaringer om tidsangivelser. Hvis du for eksempel skal forklare at medisinen skal tas to ganger om dagen, er det best å si at du må ta medisinen når du spiser frokost og når du spiser kveldsmat. 10. Ikke anta pasienter skjønner at det er en sammenheng mellom sykdom og noe de har gjort eller noe som har hendt dem
 Det er ikke alltid at personer med utviklingshem­ ning oppfatter sammenhengen mellom det å føle seg syk og en eventuell skade påført kroppen eller en påvist sykdom. De kan også ha problemer med å se sammenheng mellom levesett og livsstil og fare for sykdom senere i livet. Vær derfor mest mulig konkret i formidlingen og informer ledsager om temaer eller endringer som de bør jobbe sammen med pasienten om i tiden fremover. NOEN KOMMUNIKASJONS- TIPS Et lite utvalg tips fra veilederen «Informasjon for alle», som ligger på NFUs nettsider: Hvis mennesker med utviklingshemning ikke får god informasjon,
vil de stå utenfor. De vil ikke være i stand til å delta i ting som skjer rundt dem. Og de vil måtte vente på at andre mennesker skal ta valg og avgjørelser for dem. Ord • Bruk ord som er lette å forstå og som folk kjenner godt. 
 • Ikke bruk vanskelige ord. Hvis du må bruke vanskelige ord, forklar dem alltid tydelig. 
 • Bruk eksempler for å forklare ting. Prøv å bruke eksempler
som folk kjenner fra dagliglivet. • Ikke bruk vanskelige idéer slik som metaforer. En metafor er et uttrykk
som ikke betyr nøyaktig det som står.
 Et eksempel på en metafor er «å få noe inn med teskje». 
 Setninger • Gjør alltid setningene korte. 
 • Snakk direkte til folk. Bruk ord som «du» for å gjøre dette. 
 • Bruk positive setninger i stedet for negative der det er mulig. Si for eksempel
«Du bør bli til møtet er slutt» 
i stedet for
«Du bør ikke gå før møtet er ferdig». 
 • Bruk et aktivt språk i stedet for et passivt der det er mulig. Skriv for eksempel «Legen vil sende deg et brev» i stedet for «du vil få tilsendt et brev». Veilederen ligger i sin helhet på nettadressen: http://www.nfunorge.org/contentassets/1 20e5c3753864d5992cdbb7bec7bf134/ informasjon-for-alle_31102015.pdf