Fotterapeuten nr. 4 - 2018

FOTTERAPEUTEN 4 – 2018 | 25 TEMASIDER: FRAMTIDAS FOTTERAPEUTER | hele befolkningen, både barn, ungdom, voksne og eldre. Ved fotterapeuters hjelp kan eldre mennesker få bedre mobilitet og bli boende hjemme lengre. Fotterapeuter har også en viktig rolle i samarbeid med andre faggrupper, for eksempel i forbindelse med diabetes. For å kunne jobbe godt sammen med andre helsearbeidere og få den anerkjennelsen de fortjener, er det nødvendig å heve utdannelsen til bachelornivå. Dette var noe av det hun var invitert til Norge for å snakke om. Hun lovet at FIP-IFP ville gi den hjelpen de kan. Det er viktig for dem å ha Norge med i det internasjonale samarbeidet. En viktig utvikling – Jeg ble født som fotterapeut den dagen utdannelsen i Spania kom opp på masternivå. I starten var den på et lavere nivå. Nå er det en fire års utdannelse, som også innebærer noe kirurgi, hovedsakelig i forfoten, men også litt i bakfoten. Dette er en utvikling som bare vil fortsette. Det er dette som drar yrket fram­ over, der hele Europa må følge etter. Så får man se på lovgivningen etc. om når det er mulig å få ting igjennom i de ulike landene, påpekte Phd. Carles Vergés Salas fra Universitet i Barcelona. Han er også leder i ECP-komiteen i FIP-IFP. I ECP (The European Council of Podiatrists) jobber de for en felles europeisk standard for fotterapeuters utdannelse og kunnskap, blant annet for å gjøre det enklere å jobbe på tvers av landegrenser. Det er bestemt at minstekravet for utdanningen skal ligge på bachelornivå. Per i dag er det flere land enn Norge, blant annet de øvrige skandinaviske, som har en utdannelse på et lavere nivå. Det betyr ikke at Norge vil bli kastet ut av samarbeidet, tvert i mot ønsker det internasjonale forbundet å ha med Norge, noe de blant annet har vist ved å velge lektor og fotterapeut Terje Haugaa inn i styret i ECP-komitéen. – Jeg ble veldig glad for invitasjonen til å komme hit for å snakke på kongressen deres. Det kom i stand etter to ulike møter, ett med Hege Christin Aalmo ved utdannelsen på Jåttå og ett med forbundsledelsen. Jeg synes det er unormalt at Norge ikke er på det samme høye nivå som flere andre i Europa. Vi vil ha Norge med på laget, fastslo Carles Vergés Salas. Folk på kongressen Både de internasjonale gjestene og de norske fore­ dragsholderne hadde interessante innlegg å dele. Bredden i temaene var stor, fra det faglige og det praktiske, til ren inspirasjon. Samtidig består disse dagene av mye mer enn lærdommen man får fra talerstolen. Mange benytter anledningen til å besøke utstillingene til forhandlerne, delta på parallellsesjo­ ner, diskusjonsgrupper, snakke med kolleger eller til og med gå en tur i skogen. Fotterapeuten tok en prat med noen av deltakere. Inne på den første parallellsesjonen om føringstester, traff vi Hanne Brandtzæg og Charlotte Bye-Mellem, som begge er fra Trondheim og driver hver sin klinikk der. Charlotte har jobbet som fotterapeut i tre år og var på sin første fagkongress, mens Hanne startet opp i 2008 og har vært på flere av de siste kongressene. På spørsmål om hvorfor de velger å dra på fagkongres­ sen, svarer de: – Det er for å få inspirasjon, lære nytt og for å møte kolleger fra hele landet. Når du går inn i salen og ser alle stolene som skal fylles med fotterapeuter, forstår du at du ikke er alene. Det er fint å se at vi er så mange, selv om flere jobber alene. Å vite at vi er et forbund på nesten 1000 medlemmer gir inspirasjon. Det er givende. En annen fotterapeut vi snakker med, som for øyeblikket er hevet høyt over oss andre mens hun prøver en av pasientstolene, er Anne Karin Rikoll, en av fagets veteraner. Hun startet i 1979 og har snart FØRINGSTESTER: Hanne Brandtzæg og Charlotte Bye- Mellem, begge fraTrondheim, koste seg på Fagkongressen. Her øver de seg på føringstester, under veiledning fraTerje Haugaa. TRIM OG MORO: En liten benstrekk hører med under en lang dag med foreles- ninger. Da byr styret gjerne på seg selv. Her leder Mette Kverme og Kathrine F. Rosenberg trimsekvensen.