Fotterapeuten nr. 4 - 2018

FOTTERAPEUTEN 4 – 2018 | 29 avrundet, har fått skader ved overdreven pedikyr, det kan være arvelig eller forårsaket av sko. Videre stilte han spørsmål om hvordan vi kan øke effekten av ikke-kirurgisk behandling. Her nevnte han at det er viktig å få det inn i et system med god veiledning. Og er det først nødvendig med kirurgi, må man se på pasientens sko og gi god veiledning også etterpå. Han har sett på hva fagpersoner globalt sier om fottøys innvirkning på Incarnatus: «Velg sko som passer, velg komfortable og store nok sko». Han påpek­ te at dette kunne moren hans sagt, fra fagfolk bør man forvente mer. Det fagfolk bør henvise til er: «Innsving gelenk, stor mykhetsgrad i yttersåle, feil senterakse, omfattende snørestykke i forfot, skråvink­ let tåboks, rigid fleksjonsakse, konkavitet i forfot, med mer.» Han fastslo at målet over tid må være å unngå kirurgi, og at behandlingen må innebære et samar­ beid mellom yrkesgrupper. Skoråd til personer med diabetes (masteroppgave) Ved lektor og fotterapeut Håvard Høydahl De siste tre årene har Håvard Høydahl jobbet med en masteroppgave om: «Skoveiledning rettet mot personer med diabetes». Den var ferdig tidligere i år. Bakgrunnen for at han startet med nettopp denne oppgaven, var tilbakemeldinger fra pasienter som var frustrert etter å ha fått mange motstridende råd. I 2011 ble det foretatt 446 amputasjoner på grunn av diabetiske fotsår, et tall som er ganske stabilt og alt for høyt. Høydahl har sett på retningslinjene for diabetes og fottøy. De sier bare at «fottøy er viktig for forebyg­ ging», rådene videre er vage. Han fant at det var lav kvalitet på de studiene som fantes. Han har tre overskrifter i oppgaven: Den «fraværende» brukeren, profesjonsmakt og kunnskapsbehov. Han fant videre at det ofte er helsepersonell som tar avgjørelsene, men siden pasienten skal bruke skoene, burde de involve­ res i mye større grad. Konklusjonen er at det er: «Viktig å stille seg kritisk til de «tatt for gitte sannhe­ ter» innenfor skoråd til personer med diabetes». (Du kan lese mer om masteroppgaven i Fotterapeuten 2/18.) Ganganalyse, uspesifikke smerter Ved fotterapeut Randi Sandlie Nyland Randi Sandlie Nyland driver Tranby fotklinikk og er autorisert fotterapeut med fordypning i diabetes og biomekanisk terapi (BMT). Under videreutdanningen i BMT jobbet hun med et prosjekt der hun så på hvilke fotstillinger som er mest utbredt under gange. I prosjektet observerte hun 20 personer med utoverført og 20 med en fotstilling som var innoverført/rett fram. Tidligere tall har vist at 72 prosent med feil gange har smerter i ryggen (Haugaa, 2017). Hun fikk litt andre tall, men mange faktorer kan ha spilt inn. Undersøkel­ sen, utført en solskinnsdag på Karl Johan, viste at flere kvinner enn menn har innoverført gange. Hvorfor går ikke alle riktig? Gangen er en del av kropps­ språket og vår identitet. Arv kan være av betydning, vi går gjerne som en av foreldrene, men det er mulig å endre måten å gå på. Andre ting som kan påvirke gangen er sko, en tung skulderveske, å gå med armene i kors, å gå på isete vei, etc. Selv om riktig gange er å ha føttene litt utoverført, er det også noen med utovervendt gange som har smerter i ryggen. Årsaken kan være både yrket og skoen. I undersøkel­ sen spurte hun også om folk var fornøyd med skoene sine. Mange svarte ja, selv om de trodde skoen kunne være årsak til smerter. Konklusjonen er at folk kan for lite om sko. Det trengs bedre skoveiledning og øvelser. Et tverrfaglig samarbeid er viktig. Sår og politikk i Norge Ved dosent/sårsykepleier Arne Langøen Hvor mye koster sårpasienten? Sårsykepleier og dosent Arne Langøen var i seks år leder av Norsk Interessefag­ gruppe for sårheling (NIFS). Han fikk da i oppgave å påvirke Stortingets behandling av sårpasienter, en jobb som ikke var enkel. Han forteller at 1-1,5 prosent av Norges befolkning har en eller annen gang sår som ikke gror. Det er samlet mellom 50-75 000 sårpasienter. Mellom 15-20 000 har kroniske sår. Med en økning i den eldre generasjonen, øker også disse tallene. Rundt 2-3 prosent av helse­ budsjettet går til sårbehandling. Det ligger på linje med behandling av kreftpasienter. Bare hjerte/ kar-pasienter koster mer. Kroniske sårpasienter koster altså helse-Norge mye penger, men politikerne bryr seg lite om dem. Han omtalte det som et Svarteperspill, der alt dreier seg om «hvem kan lure seg unna». I 2016 kom det nasjonale retningslinjer, der det anbefales at behand­ ling av diabetiske fotsår organiseres i multidisipli­ nære team i spesialisthelsetjenesten (sårteam). Kun omtrent 30 prosent får det. Som leder av NIFS var Langøen i mange møter med politikere. De var nær ved å få gjennom et viktig vedtak om behandling av sårpasienter, men det sviktet i siste liten. De fikk inn en merknad, som ikke er så forpliktende som et vedtak – og lite har skjedd. Etter hans mening handler det kun om penger. Et inspirasjonsforedrag – uten sikkerhetsnett Ved fotterapeut Cecilie Bolgen Fotterapeut Cecilie Bolgen startet sin egen fotklinikk da hun var 19 år. Drøyt ti år senere følte hun det var tid for å gjøre noe helt annet. Hun og samboeren solgte alt de eide og kjøpte en seilbåt. Ingen av dem hadde peiling på seiling, men 16. mai 2008 sjøsatte de den og satte kursen mot Guernsey, før turen gikk videre til Kanariøyene, Karibia og Sør-Amerika. På Fagkongressen fortalte hun om hvordan alt holdt på å strande på grunn av skade på båten omtrent før de hadde startet. Hun fortalte om sykdom og båtproblemer, om tider da hun bare ville hjem, men også om fantastiske stunder på ubebodde øyer i Karibia, om herlige møter med mennesker og dyr – og om det å følge drømmen. Inspirasjonsforedraget var fulgt av flotte bilder og med en viktig punchline: Gjør det dere drømmer om, ikke bare prat.