Fotterapeuten nr. 4 - 2018

FOTTERAPEUTEN 4 – 2018 | 47 INTERESSEORGANISASJONER | H ele 57 IFID-medlemmer hadde satt av helgen 27.–28. oktober. Programmet for fagdagene på Gardermoen var langt, men det var rikelig med pauser for både utstillere og nettverksbygging. «I’mso sweet itmakesme sick» var den første av metafor­ ene til psykolog Eirin Winje. Hun serverte et bruker­ perspektiv farget av motsetninger – og av frykt, angst og skam, som en kroniker kan slite med for eksempel i møte med en velmenende fotterapeut. Hun ga også noen gullkorn av råd for å få til gode møter. Etter denne oppvarmingen sto generalforsamlingen på dagsorden. Etter formalitetene diskuterte vi oss fram til ordlyden på IFID-logoen. Det ble til at ordene offentlig godkjent byttes ut mot autorisert . Neste sak hadde utgangs­ punkt i vedtaket fra generalforsamlingen fra 2016, der arbeidsstyret la fram reviderte retningslinjer. Disse ble godkjent. Det ble også vedtatt at vår tittel er «Fottera­ peut med diabeteskompetanse». Innleggene Lege Stein Vaaler, en gammel kjenning for flere, la fram sin ønskeliste for framtidens primærhelsetjeneste, tilpasset den grunnsetningen at 80 prosent av diabetes­ omsorgen allerede er plassert der. Han ser for seg mer teamarbeid, selvfølgelig med fotterapeuter, men med lavt organiseringsnivå. Til slutt drøftet han hinder i denne samhandlingen. Videre fikk vi kjennskap til CEAP-verktøy til å klassifisere åreknuter, da sykepleier Lisbeth Valen snakket om kompresjon i forbindelse med ødemer og dyp venøs trombose. Fotterapeutene Karina Solheim og Johanne Lier fortalte om den praktiske organiseringen av det daglige arbeidet hos Ortopediteknikk i Tønsberg, og om hvordan man først hadde fått inn foten og gradvis jobbet seg inn i diabetesteamet og tverrfaglig samarbeid med to fotterapeutstillinger. Flere fotterapeuter slapp til på søndag. Laila F. Bortheim fra diabetesteamet på Førde sentralsykehus og Venke Raad Larsen som privatpraktiserende i Gloppen kommune, har utviklet et samarbeid over lang tid. Lang tid har også Ranveig T. Breivik brukt på Ålesund sykehus. Fra første kontakt tok det to år til sykehuset bevilget penger og hun fikk innredet et hjørne på diabetespoliklinikken. Videre fortalte Eva Steen Johansen om livet som pårørende – diabetes 3, som noen kaller det. Sist ut var Solveig Bekk og Randi Nyland, begge har også fordypning i biomekanisk terapi. Vi ble komman­ dert på bena og plutselig skule våre egne føtter formidle begrensninger i kroppens bevegelighet hvis føttene peker rett fram i stedet for å være lett evertert. Utstilling og nye samlinger Flere av utstillerne var som vanlig på plass. Det er alltid nyttig å kunne se, ta, lukte og kjenne på tenger, kremer, såler og avlastninger – samt å prøve på arbeidstøy eller sko. Vi avsluttet to fine dager med faglig påfyll og gode samtaler ved lunsjbordet, før vi tok avskjed, enige om å sees i igjen på diabetesforum i Oslo i 2019 og neste IFID-samling i 2020. Til dere som nylig har tatt diabetesfordypning på USN, ta kontakt med sekretariatet og meld dere inn. Dette er et nyttig nettverk for alle som jobber med diabetesføtter. Det er mange dyktige fotterapeuter i IFID, som har mye erfaring en kan dra nytte av. PS: Til slutt en litenhilsen fraAnitaKreken Solberg: –Da har jeg fått takket formeg etter to år i arbeidsutvalget ogmange år i forbundet. Jeg er evig takknemlig for all støtte og gode tilbakemeldinger jeg har fått. Gratulerer til det nye arbeidsutvalget. Lykke til alle sammenmed arbeidet for diabetesfoten og ta IFIDtil nye høyder. Jeg heier på dere! NYTT STYRE: Randi Nyland (t.v.) og Karina Solheim ble valgt som nye styremedlemmer, mens Eva Steen Johansen tok gjenvalg for et nytt år, hvilket sikrer god kontinuitet. (Foto: Heli Kankaanpää) ÅRETS IFID-SAMLING MED VALG Veneklaffer, teamarbeid og – ikke overraskende – sår, var ord som gikk igjen både lørdag og søndag under fagdagene til interessegruppa for fotterapeuter innen diabetes, IFID. AV HELI KANKAANPÄÄ OGANITA KREKEN SOLBERG