Fotterapeuten nr. 4 - 2019

18 | FOTTERAPEUTEN 4 – 2019 | TEMASIDER: PSORIASIS P soriasis (PsO) ble i 2014 definert som en system- sykdom og ikke bare en hudsykdom. Vår forståelse av patogenesen ved psoriasis har eksplodert de siste 10-15 årene, og i dag er det mange som ser på psoriasis som en viktig modell for å forstå en lang rekke immunolo- giske sykdommer. Parallelt med økende forståelse av mekanismen bak psoriasis, har en også fått et økende fokus på hva det innebærer å ha en kronisk hudsykdom. Spesielt er det blitt et økt fokus mot følgesykdommer, ikke minst hvordan psoriasis med sine komorbiditeter påvirker livskvalitet. (1) Den viktigste av følgetilstandene er psoriasisartritt (PsA) som utvikles etter hvert hos inntil 1/3 av psoriasispasientene. (2,3) En lang rekke studier har vist at psoriasis- pasienter med samtidig leddgikt har en betydelig reduksjon i sin livskvalitet. (4) I den største studien som er gjort innen dette feltet – MAPP- studien (Multinational Assessment of Psoriasis and Psoriatic Arthritis) – ble det påvist betydelig reduksjon i helserelatert livskvalitet pga. PsO/PsA4. MAPP-studien inklu- derte imidlertid ingen av de nordiske landene. Det ble derfor utført en egen studie – NORPAPP (NORdic PAtient survey of Psoriasis and Psoriatic Arthritis) for å få en bedre forståelse av de utfordrin- gene som mennesker med PsO og PsA møter i Norge, Sverige og Danmark. (5-7) Metode • Deltakere/studiepopulasjon NORPAPP-studien tok utgangs- punkt i et representativt utvalg på 22050 personer tilfeldig utvalgt fra YouGovs database av potensi- elle deltakere i Skandinavia. Deltakerne var i alderen fra 18-74 år. Disse ble så forespurt om de hadde PsO eller PsA. Totalt var det 1264 deltakere som oppga at de hadde fått diagnosen stilt av lege, hvorav 1221 (96,6 %) responderte på forespørsel om deltagelse i studien. De skulle svare på spørsmål som dekket flere problemstillinger, deriblant symptomer og alvorlig- hetsgrad av psoriasis, behandling av psoriasis og livskvalitetsrela- terte spørsmål. Resultatene fra studien ble gjennomgått og analysert av en forskningsgruppe bestående av seks erfarne dermatologer fra Norge, Sverige og Danmark, i tillegg til én erfaren revmatolog fra Danmark. I denne artikkelen skal jeg kort redegjøre for resulta- tene vedrørende livskvalitet som nylig ble publisert. (7) NORPAPP- studien var designet for å under- søke pasientperspektivet. • Variabler Respondentene ble spurt om selvrapportert alvorlighetsgrad av sin psoriasis, gradert på en fempunkts skala. Denne ble reklassifisert til enten «alvorlig» eller «ikke-alvorlig psoriasis». Som et mer objektivt mål på alvorlighetsgrad av psoriasis skulle deltakerne også rapportere inn antall håndflater de hadde med psoriasis. En håndflate er lik 1 % og ≥10 håndflater blir ansett som et mål for en alvorlig psoriasis. Likeledes ble det stilt ti spørsmål vedrørende helserelatert livskvalitet (HRQol) med en fem poengs Likert-skala fra «ikke enig i det hele tatt» (alt. 1) til «fullstendig enig» (alt. 5) som svaralternativ. Også disse svaralternativene ble dikotomert til «ingen sterk påvirkning» (alt. 1-3) eller «sterk påvirkning» (alt. 4-5). Se for øvrig tabell 1 og figur 1 for detaljer. Fravær fra arbeid/skole ble gruppert i svaralternativene «Ja, jeg har vært langtidssykemeldt de PSORIASISARTRITT OG PSORIASIS – livskvalitet og kontakt med helsesystemet blant pasienter Resultater fra NORdic PAtient survey of Psoriasis and Psoriatic arthritis (NORPAPP) AV KÅRE STEINAR TVEIT, SEKSJONSOVERLEGE, HUDAVDELINGEN, HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS HUDSPESIALIST: Kåre SteinarTveit er seksjonsoverlege ved hudavdelingen på Haukeland universitetssykehus. (Foto: privat) PS: Denne artikkelen er tidligere publisert i bestprac.no (Best Practice Nordic Dermatologi) i juni 2019, og er gjengitt med tillatelse.