Fotterapeuten nr. 4 - 2019

TEMASIDER: FRAMTIDAS FOTTERAPEUTER | FOTTERAPEUTEN 4 – 2019 | 19 TEMASID R: FOTTE APEUTER SOM HAR SATT SPOR TEMASIDE : PSORIASIS siste 12 månedene», «ja, fravær et par dager per måned eller mer siste 12 måneder», «ja, fravær et par dager eller mindre siste 12 måneder» og «har ikke vært borte fra arbeid/ skole siste 12 måneder». Da de skandinaviske landene er sammenlignbare når det gjelder kultur, økonomi og helsevesen, var det lite kontroversielt å slå sammen dataene for å få mer robuste resultater. Det ble også gjort subgruppeanalyser for å se om det var forskjeller mellom de skandinaviske landene, diagnose- grupper, kjønn, alder, egen rapportert alvorlighetsgrad av psoriasis og om deltakerne hadde medlemskap i en pasientorganisa- sjon eller ikke. Resultater • Studiepopulasjonen Blant de 1221 respondentene inkludert i studien var 48,9 % menn og 55,1 % var i aldersgrupp­ en 45-74 år. Psoriasis (PsO) alene ble diagnostisert hos 74,6 %, psoriasisartritt (PsA) alene hos 10,3 % og PsA i kombinasjon med PsO hos 15,1 %. Blant pasienter med kun PsO, var det 72,7 % som betraktet sin sykdom som ikke alvorlig, mens 26,9 % beskrev sin tilstand som alvorlig. Tilsvarende tall for de med PsA var 38,9 % (ikke alvorlig) og 58,7 % (alvorlig). De som uteluk- kende hadde PsO konsulterte i noe større grad allmennpraktiserende lege, og deretter dermatolog. Denne forskjellen var mest uttalt i Norge, der langt flere forholdt seg til fastlege sammenlignet med dermatolog. For Sverige og Danmark var forholdstallet mellom allmenn- legen og dermatologen mer 1:1. Hvis en så på alvorlighetsgraden av psoriasis var det typisk for alle de skandinaviske landene at de med egenrapportert alvorlig psoriasis konsulterte dermatolog signifikant hyppigere enn allmenn­ lege. Tilsvarende gikk de med ikke-alvorlig psoriasis signifikant hyppigere til allmennlege enn til dermatolog. For de med PsA oppsøkte begge disse gruppene (alvorlig og ikke-alvorlig PsA) i langt større grad revmatolog sammenlignet med både allmenn- lege og dermatolog. Livskvalitet I figur 1 har vi gitt en fremstilling av prosentandelen av deltakerne som oppga sterk påvirkning på ti utvalgte livskvalitetsparametre. Blant respondenter med uteluk- kende PsO var den parameteren som hyppigst ble rapportert å gi sterkest negativ påvirkning oppgitt til å være valg av klær og sko (22,6 %). Denne ble etterfulgt av søvnforstyrrelse (16,3 %) og spørsmål knyttet til depresjon og engstelse (16,2 %). For respondenter med PsA ± PsO var sterk negativ påvirkning relatert til daglige rutiner, fritids- og sportsaktiviteter, søvnforstyrrel- ser og begrensninger vedrørende valg av klær. Dette ble rapportert av mer enn 40 % av respondentene. For å oppsummere så hadde 61,9 % av deltakerne med uteluk- kende PsO ikke hatt noen sterk påvirkning på dagliglivets aktiviteter. For PsA ± PsO pasient­ ene forelå det motsatte funn hvor 73,0 % oppga minst én sterk negativ påvirkning og 44,5 % rapporterte fire eller flere negative påvirkninger (tabell 1). Figure 1: Andel av respondentene som rapporterte at sykdommen deres hadde en sterk negativ påvirkning på 10 ulike aspekter ved dagliglivet, vist for psoriasis (PsO) alene og psoriasis artritt (PsA) med eller uten psoriasis (PSA+/-PsO). *SIGNIFIKANT forskjell mellom PsO og PsA ± PsO grupper (Bonferroni korrigert chi kvadrat test, total α = 0.05).