Fotterapeuten nr. 4 - 2019

FOTTERAPEUTEN 4 – 2019 | 27 mann på en søppelbil, men bare én i ambulansen. Det var få stillinger og utdanningen var kort. Som han litt enkelt sa: «De lærte å plastre.» Etter hvert begynte de å jobbe med et fagbrev. På 1990-tallet var de første fagarbeiderne utdannet og de gikk over fra å være sjåfører til helsearbeidere. Neste nivå var en paramedic­ utdannelse på 60 studiepoeng. Nå går den inn i en bachelor. De første bachelorutdannede på høyskolenivå (3-4 år) er alt uteksaminert. Det er mange krav her, blant annet til generell studiekompetanse. De lærer også mye om å studere, og for dem som vil videre står da veien til forskning åpning. Han sa videre at i Delta er de pådrivere for en såkalt «Y-vei», som gir mulighet også til å komme inn på studiet uten generell studiekompetanse, men etter noen år i arbeid. Mange sitter med mye kompetanse de kan dra med seg videre. Han poengterte at proble- met med utdanningen Fotterapeutene har nå, er at det er vanskelig å komme lengre (utenom kurs). Man kan ta tilleggsfag, men det er viktig med en grad. Til slutt påpekte Håvard Bolme at selv om det jobbes for en bachelor må ikke dagens fotterapeuter frykte for jobben eller at de ikke er verd noe. En ny utdannelse kommer ikke bare og tar over. For ambu- lansearbeiderne er fagbrevet fortsatt den primære utdanning. Det vil imidlertid bli en naturlig vridning om ingen søker den gamle utdanningen. Dagens fotterapeuter er de med erfaring som vil være mento- rer for de nyutdannede. Selv hadde han to hjelpeplei- ere som mentorer da han var ferdig sykepleier. Et håndverk er tross alt et håndverk. GDPR i praksis for fotterapeuter: Ved advokat og revisor Bjørnar Eilertsen Bjørnar Eilertsen er utdannet jurist, har bevilling som advokat, møterett for Høyesterett og driver sin egen advokatforretning sammen med kolleger. Han er dessuten siviløkonom og registrert revisor fra BI. Han har tidligere vært advokat i Storebrand/If-konsernet og også forfattet en rekke lærebøker for ulike helse- profesjoner. Han jobber mye for FTF. Også på fjorårets fagkongress snakket Bjørnar Eilertsen om GDPR, som da var helt nytt. Hoved­ poenget hans da var at fotterapeuter, som autorisert helsepersonell, ikke har mye å frykte. Norsk lovgiv- ning er i tråd med GDPR-lovverket. Han forklarte videre at forbundet jobber med å lage en pakke, en slags «smørbrødliste», med hva fotterapeuter trenger å ha kjennskap til/gjøre. Den vil de få bekreftet fra datatilsynet. Blant de viktigste nye prinsippene som ble innført i det nye regelverket er: Retten til å bli glemt og kravet om dataportabilitet. Hvilken betydning har dette for fotterapeuter? Et generelt prinsipp er at fotterapeuten må kunne påvise at forordningens prinsipper etterleves. Du må ha noe skriftlig, det holder ikke å si det. Du må dessuten vise at du har tenkt gjennom punkter som handler om personvern. Dette kan typisk håndteres ved hjelp av en perm/et permsett. Har du det, viser du ved tilsyn at du har gjort noe. Du viser hvilken forståelse du har eller mangler for å oppfylle forpliktelsene. Mangler du noe, gis du mulighet til å rette det opp. Blant rent praktiske rutiner det er viktig å ha på plass, nevnte han slik som at mobilt utstyr har tastelås, at kommunikasjon med enkelte mottakere krypteres, at du har automatisk passordbeskyttelse på PC ved fravær etc. Du har dessuten opplysningsplikt om du ved et uhell skulle bryte taushetsplikten. Diabetesfotsyndrom: Ved ortoped Andreas Dietze Andreas Dietze er ortoped og dr.med, med over 30 års erfaring med pasienter med diabetes. Han jobber for Ortopedgruppen i Tønsberg, der de samarbeider nært med to fotterapeuter. Han jobber også i Helfo – og har tidligere blant annet jobbet på Vestfold sentralsykehus. Ortopeden begynte med å legge fram en del av problemstillingene de ser ved diabetisk fotsyndrom: Det gir nedsatt smertesans (sensorisk nevropati), tørr, varm hud med tendens til sprekker (autonom nevro- pati), instabilitet på grunn av muskelsvakhet, (moto- risk nevropati), økt trykkbelastning (deformati) og nedsatt blodtilførsel (makro/mikroangiopati). Blant årsakene til at diabetiske fotsår oppstår påpekte han at det også kan skyldes nedsatt syn, fordi pasienten ikke ser ting de sparker borti. Et annet problem er selvfølgelig at når følelsen svekkes, føler du ikke om det er varmt, slik at du kan få brannsår. Du kjenner heller ikke at du står på en tegnestift eller har en legokloss i skoen. Derfor anbefaler han alle pasienter med diabetes som vane å sjekke skoen før de tar den på seg. Andreas Dietze mente det kunne være lett å riste på hodet av pasienter med store fotsår som ikke går til lege, men la til: «De er ikke dumme, men hodet har ikke foten på kartet, derfor går de ikke til lege/fotterapeut. Går du til tannlegen omdu ikke har vondt i en tann?» Han påpekte også at leger ikke er late om de ikke oppdager eller automatisk sjekker en pasient for fotsår. De har mye å gjøre. Da er det lett å hoppe over det som heller ikke pasienten synes er et problem, slik som et fotsår de ikke kjenner. Noe annet han poengterte er at det hjelper ikke å ha avlastningssåler om de er ti år gamle. De må fornyes hvert år. Han karakteriserte en typisk diabetes­ pasient som: En 70 år enslig mann, som kommer med sko og såler han kjøpte for ti år siden. Man kan faktisk kjøpe sko med støtte fra NAV to ganger i året. Også fotsenger. En rekvisisjon gjelder fem år fra spesialist og kan fornyes i nye fem år av fastlegen. Han tok også for seg Charcot-foten, der det er lite kunnskap. Uten rett diagnose og behandling bygges skjelettet ned og foten går nærmest i oppløsning. I Norge er det bare tre-fire ortopeder som tør operere hvis tilstanden er blitt alvorlig. Kommer pasienten derimot inn tidlig nok kan han behandles ved hjelp av gips eller ortroser. Hvordan finne en riktig barnesko og joggesko til pasienten: Ved fotterapeutene Siri Berge og Henriette Aanesen Siri Berge er fotterapeut og biomekanisk terapeut. Hun driver nå Move on AS i Mandal og brenner for å få ut FAGKONGRESSSEN |