Fotterapeuten nr. 4 - 2019

28 | FOTTERAPEUTEN 4 – 2019 | FAGKONGRESSEN SEN kunnskap om riktigere sko til bedrifter og privatperso- ner. Henriette Aanesen er gründer av AktivFot AS i Drammen og har videreutdannelse både i biomekanisk terapi og diabetes ved Universitetet i Drammen, Først ut var Siri Berge som tok for seg barnesko. Hun la frem en case med en gutt på 14 år med store smerter. Han hadde prøvd ulik behandling, uten å få en diagnose. Hun startet med en ganganalyse. Han tok korte steg, rett fram, uten torsjon. Gjennom føringsøvelser og bevegelsestester kartla hun at han hadde god bevegelse, men smerter. Hun så deretter på skoen, den hadde ingen stabilitet og skikkelig bananform. Hun fant en riktigere sko, som var mer stødig for hans behov. I tillegg ga hun ham gangetrening og øvelser. Alt første gang han kom tilbake hadde han mindre smerte. Noen generelle råd hun ga for en riktig barnesko var: Skoen bør være én cm lenger enn foten, bred nok, med god høyde på tåkappen. Det er viktig å få barnet til å prøve skoen og se at den sitter godt på foten. Den skal ikke støtte opp om ankelen, og det skal være fleksjon i sålen. Hælkappen skal være myk, men stabil for å pasifisere. Skoen skal ha rett yttersåle. Man må unngå feilstilling og at skoen styrer. Det er samtidig viktig å høre litt på hva barnet sier. Rullesko var ellers noe hun ikke anbefalte. De er ofte bananformet og med på å styre foten i feil retning. Hjulene bidrar til at de ikke bruker hælen, samtidig som de er tunge og konkav i forfoten. Hun poengterte også at det er viktig at barna går barbeint når de kan – og ikke alltid tar på tøfler eller innesko. Å få barna til å gjøre øvelser for god bevegelse er bra. Henriette Aanensen startet med å påpeke at hun ikke var noen spesialist på joggesko, men at hun ofte hjelper mennesker som har sluttet å løpe til å løpe igjen – og har tatt den videreutdanningen det er mulig å ta ved universitetet i Drammen. Når vi løper bruker vi ulike teknikker. Noen lander på hælen, andre bruker mellomfoten og så har vi forfotsløpere. Behandlingen hennes går alltid ut på at skoen skal fremme kraften i steget. Skoen er viktig, men det er også mekanikken. Hun påpekte også at vi er mye i luften når vi løper. Når vi går er vi derimot mye i bakken. En joggesko er en spesialsko, så vurderingen hennes inkluderer følgende: Hvor mye løper han? Hva slags underlag og hvordan er mekanikken? Bruker han forfotsteknikk, mellomfotsteknikk eller hælen? En enkel test kan utføres ved å sitte på huk. Det er en komplisert ting å gjøre. De som ikke klarer det bør ikke starte å løpe. Hun avsluttet med å anbefale å lese boka «Født for å løpe», en morsom bok om løping og joggesko. Dekontaminering: Ved laboratorieingeniør Line Natland Line Natland har en mastergrad innen molekylær- biologi ved UiO og jobber som ingeniør ved Seksjon for dekontaminering/Avdeling for smittevern ved Oslo universitetssykehus. Det er de som har vervet som Nasjonal kompetansetjeneste for dekontamine- ring. De jobber aktivt med å veilede primær- og spesialisthelsetjenesten i dekontaminering av medisinsk utstyr. Dekontaminering handler om alt du gjør og planlegger. Det er vanskelig, men viktig. Fot­ terapeuter må følge helsepersonelloven og jobbe forsvarlig, innledet hun. Det handler om å eliminere mikromekanismer. Visste du at det er like mange bakterieceller i menneskekroppen som vanlige menneskeceller? Det er 10 millioner bakterier per kvadratcentimeter – og bare på føttene har vi 150 ulike typer sopp. Formålet med å fjerne mikromeka- nismer er å hindre infeksjoner hos pasienter, men det er også viktig for deg. Ikke-kritiske områder er slikt som pc og stoler. Videre har vi semi-kritiske områder (de som kommer i kontakt med slimhinner og urinveier etc) og kritisk områder, slikt som filer og neglklippere. Alt dere kutter med må være sterilt, påpekte hun, samtidig anbefalte hun å sterilisere det som er semi-kritisk. Det viktigste er imidlertid vanlig rengjøring. Det fjerner 99 prosent av forurensingen, forutsatt bruk av rett såpe og temperatur. Rengjøring tar det synlige, sterilisering resten, men du kan ikke sterilisere uten først å rengjøre. Noe hun advarte sterkt mot, er bløtlegging av utstyr over lengre tid. En ting er at utstyret kan ruste, noe annet er at bakteriene vil formere seg. Hun ga et eksempel: En Ecoli-bakterie deler seg hvert minutt. Det betyr at det etter sju timer befinner seg 2 100 000 i vannbadet og neste dag har én ecoli formert seg til 4,7 trilliarder. Psoriasis på hender og føtter: Ved nestleder i Psoriasis- og eksemforbundet, Hilde Mellum Hilde Mellum er nestleder i Psoriasis- og eksemfor- bundet (PEF). Hun har selv hatt psoriasis siden hun var 12 år og har vært tillitsvalgt i pasientforbundet i 25 år. Hilde Mellum syntes det var en ære å bli invitert til Fagkongressen. Det er fint at andre er interessert og viktig å få ut informasjon og hindre desinforma- sjon, slik som å understreke at psoriasis ikke er smitt- somt. Les mer om dette i artikkelen på side 12-14. Activation and Co-production: The Welsh Perspective. Podiatristbehandlinger og utfor- dringer – fra et walisisk perspektiv: Ved podia- trist Vanessa Goulding Vanessa Goulding er en høyt kvalifisert spesialist i podiatri, med mye erfaring fra sitt arbeide i Wales – og med flere universitetsgrader. Ikke minst har hun bred erfaring og har gjort mye for pasienter med diabetes. Hun er blant mye annet æresveileder ved Cardiff universitet. Hele foredraget til Vanessa Goulding var oversatt til norsk og tilgjengelig i den nye fagkongress-appen. I løpet av timen hun hadde til rådighet ga hun en smak på hva fotterapi er og hvordan det fungerer i Wales. Hun tok også opp spørsmålet om de faktisk gjør nok for pasientene? Hun vet at podiatri er noe annet i Norge. I Wales er det blant annet slik at