Fotterapeuten nr. 4 - 2019

FOTTERAPEUTEN 4 – 2019 | 29 utdanningen er en tre år bachelorgrad, som kan tas ved 14 ulike universitet i Storbritannia. Hun fortalte at det i fjor var registrert 14 000 fotterapeuter i hele Storbritannia. De fleste jobber for seg selv, men en del jobber på sykehus, i sportsklubber etc. I Wales har de sitt eget helseforetak, som kan være ulikt i ulike regioner. Selv behandler hun blant annet pasienter ved Cardiff en Vale UHB. Der har de både et fot- vernsteam, et biomekanisk team, et sår- og vevteam og et flerfaglig team som behandler de ulike pasientene. Vanessa Goulding fortalte også om noen konkrete caser og stilte til slutt spørsmålet omman faktisk gjør nok for pasientene? Eller behandler man bare der og da, for så å vente på at de kommer tilbake. Kanskje trenger man pasienter som er mer engasjert i egen fothelse? Juridiske temaer knyttet til den nye journalstan- darden: Ved advokat Bjørnar Eilertsen Bjørn Eilertsen er nærmere presentert tidligere og åpnet også Fagkongressens siste dag, da journalstan- darden var tema. Han understreket først at det Ikke var så mange som har laget en generell standard, slik Fotterapeutforbundet har. Journalstandarden er et rammeverk, et hjelpe- middel, utarbeidet av fotterapeutene Christina S. Holmen og Siv L. Aarnæs. De har også laget en veileder og det er planlagt kurs. Det er viktig å bemerke at dette er anbefalinger, det er ikke et juridisk bindene dokument. Dokumentet finnes på forbundets hjemmesider og oppdateres fortløpende. Standarden har en normgivende effekt. Journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk, noe som betyr at om det kommer en klage, er det bra å ha opptrådd i samsvar med rådene som gis i standarden. Advokaten stilte spørsmålet: «Hvem er det egentlig dere skriver journalen for?» Kan man bruke en terminologi som ikke pasienten forstår? Det kan du. Journalen skal være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell. Hvis pasienten sliter med å forstå, har han/hun rett til mer veiledning av fotterapeuten, men ikke nødvendigvis en gratis time til dette. Velger du å avvike fra journalstandarden er det greit, så lenge du kan forklare hvorfor. Han påpekte at Fotterapeutforbundet på ett viktig punkt har lagt lista høyere enn lovgivningen. De anbefaler å ta bilde eller video som dokumentasjon og kvalitetssikring før, under og etter arbeidet. Når du tar et bilde må du imidlertid ikke lagre det fritt tilgjengelig sammen med private bilder. Her kommer GDPR og personvernet inn. Og om du likevel ikke tar et bilde en gang, må du huske å dokumentere hvorfor. Det er dessuten viktig å huske på kravet til løpende journalføring. Du kan ikke vente i flere uker med å skrive journal. Diabetes og neuropati – logikken i ikke å følge retningslinjene: Ved Ortopedkirurg Klaus Kirketerp-Møller Klaus Kirketerp-Møller er lege og ortopedkirurg og har jobbet med infeksjoner og diabetiske fotproble- mer siden 1998. Han underviser i dag blant annet ved fotterapeutskolen i København og jobber ved Bispebjerg Hospital, der han er overlege og phd- student. Hvorfor følger ikke pasientene rådene du gir? Dette var et av de første spørsmålene han stilte. Om diabetiske fotsår forklarte han så at de kan oppstå ved: Overbe- lastning, traume, repetive belastninger og kan kompliseres av infeksjon og iskemi (dårlig blodsir- kulasjon). Du kan ikke helbrede neuropati, men hjelpe ved å avlaste. Noe av det de bruker ved Bispebjerg er en Aircast, en spesialsandal og noen ganger filtavlast- ning. Å gi pasienten krykker er sjelden en god ide. Den gir 15 prosent avlastning under foten, men du får samtidig vondt i hender og skuldre. Da trenger du avlastning andre steder, så mange kaster krykkene. En pasient med diabetes kan lett føle at de kommer til en eksamen de må bestå hver gang de oppsøker lege eller annet helsepersonell. Derfor tar de på skoen du anbefalte når de kommer, selv om de ikke bruker den ellers. I starten sa Klaus Kirketerp- Møller til pasienten: Du har brukt skoen hele tiden, ikke sant? Nå sier han i stedet: Jeg ga deg denne skoen sist, hva bruker du ellers? Poenget er at du ikke skal stille lukkede, men åpne spørsmål for å få informasjon fra pasienten. Han fortalte også om en pasient som faktisk ikke var klar over at han hadde gått fra et sted til et annet. Siden han ikke har følelse i føttene registrerer han ikke hva han gjør med dem. Dette er blant årsakene til at pasienter ikke følger rådene du gir. Ortopedkirurgen poengterte også at mange pasienter med diabetes frykter amputasjon mer enn døden. I og med at det ikke gjør vondt, bekymrer ikke føttene dem. Til slutt ga han et sitat fra Einstein med tanke på forventninger du kanskje har til pasienten: «Idioti det er å gjøre det samme igjen og igjen – og stadig forvente et annerledes resultat neste gang.» FAGKONGRESSSEN | DISTANSE: Ortopedkirurg Klaus Kirketerp-Møller forklarte hvorfor du ikke skal forvente at pasienter med diabetes og fotsår følger retningslinjene dine.