Fotterapeuten nr. 4-2020

FOTTERAPEUTEN 4 – 2020 | 23 TEMASIDER: FOTTERAPEUTER SOM HAR SATT SPOR | T MASIDER: IDRETTSFØTTE til en standard. Jeg er verken plattfot eller annet, forklarer sport- og utviklingssjefen. Hvor lenge utøverne bruker hvert skøytepar varierer også, men han anslår at snittet er ett til to år. Et nytt par vil aldri være helt likt det forrige, siden dette er et håndverk. En sko du har gått inn føles dessuten alltid mer behagelig enn en ny og stiv en, derfor bruker nok mange de «gamle» så lenge de kan. Skader Tilbake til hvilke fotskader/problemer som er vanlig hos lengdeløpere, så påpeker Lasse Sætre at trykk­ belastningen i forhold til anklene er stor. Det blir gjerne et stort trykk fra skoen på ankelkulen, ikke minst når den er stiv og ny. Problemet er klart størst på høyre utside, noe som henger sammen med at rundene alltid gås i samme retning. – Ankelkulen på høyre utside får lett en knekk. Dette kan bidra både til gnagsår og irritasjon på senene. For å avhjelpe, prøver vi for eksempel å avlaste trykkpunktet med en kompressor eller lignende. Også akillesen kan få litt press. Vi går jo blant annet i veldig trange sko, forklarer han. Lasse Sætre vet ikke om det har bakgrunn fra tiden han var aktiv, men han forklarer at han i dag selv sliter med en skeivstilt tå. Fotballen synker ned, slik at det presser på den midterste tåa. På grunn av dette har han fått tilpasset en såle som hever midtpartiet av foten. Den bruker han blant annet i joggesko. Han påpeker videre at de har stort fokus på føtter også utenom skøytebanen, slik som når de driver barmarkstrening. Om de aktive bruker tilpassede såler i joggeskoene er opp til hver enkelt, men i skøytene bruker de aldri såler, der tilpasses selve skoen. Kunstløp Når det gjelder kunstløp, er de vanligste fotplagene/ skadene belastninger på beinhinnen på grunn av stive skøyter, gnagsår og trykkskader. Det forteller Lise Røsto Jensen, som er koordinator for kunstløp og roller derby i Norges Skøyteforbund. Som ung var hun selv i Norgeseliten i kunstløp, men la opp da hun var 21 år. Senere har hun både vært idrettsleder, ekspertkommentator og internasjo- nal mesterskapsdommer, blant annet under kunst- løp-EM i 2012 og 2017. – Da jeg var aktiv slet jeg selv med beinhinne­ betennelser og gnagsår, spesielt når skøytene var nye. I etterkant av at jeg la opp, har jeg operert hallux valgus, forteller hun. I forhold til å forebygge eventuelle fotskader/ plager, forklarer hun at mange bruker en slags «padding» rundt ankelen for å minske trykket. En tynn strømpe under en sokk kan også fungere for å minimere sjansen for gnagsår når skøytene er nye. Skøyteforbundet har for øvrig ikke noe samarbeid med autoriserte fotterapeuter, men den tidligere kunstløperen bekrefter at hun selv har vært til behandling hos fotterapeut. Skøytene På spørsmål om det er vanlig også for eliteutøvere innen kunstløp å få støpt/tilpasset skøyter, og om hun kan si noe helt kort om utviklingen der, svarer Lise Røsto Jensen: – I kunstløp finnes det mange ulike merker, så det er ikke så vanlig å støpe/tilpasse skøyter. Det finnes så mange varianter at de fleste finner noen som fungerer. Det er mulig å få spesialtilpassede skøyter, men det er ikke så vanlig nå til dags. – At man finner et merke og en type som passer er imidlertid viktig. Skøytene må fungere for den enkeltes behov og teknikk. Selv gikk jeg de siste sesongene mine på skreddersydde skøyter. Når det gjelder fottøy som blir brukt når utøverne ikke er på isen, forklarer hun at de går mye i joggesko – og sandaler på sommeren, for at føttene skal få luftet seg. AKTIV: Lise Røst Jensen som 12-åring. Hun la opp da hun var 21 år. (Foto: privat) SKADER: Beinhinnebetennelse, gnagsår og trykkskader er de vanligste fotskadene/ plagene for kunstløputøvere, forklarer Lise Røsto Jensen. (Foto: Gunvor Bay) MANGE MODELLER: De fleste finner en skøytemodell som passer. (Ill: Colourbox.com)