Fotterapeuten nr. 4-2020

FOTTERAPEUTEN 4 – 2020 | 27 TEMASIDER: FOTTERAPEUTER SOM HAR SATT SPOR | T MASIDER: IDRETTSFØTTE – Et durometer ser ut som et lite lommeur med en liten spiss på. Denne spissen stikker du inn i materialet du skal måle mykheten på. Jo mer motstand, jo høyere verdi. En stålplate har for eksem- pel en verdi på 100, mens skum- gummi kan ha en verdi på 10, forklarer han. For en toppidrettsutøver bør motstanden i skosålen ligge på mellom 45-50, mens mosjonisten bør ha en litt hardere såle. Han anslår rundt 50-55 – og advarer om at myke sko skader mer enn harde sko. Hvis skoen føles «myk og god» er den sannsynligvis for myk. Føles den litt for hard, er den sannsynligvis passe. – Mange idrettsskader oppstår på grunn av overtråkk. Da har man gjerne brukt en for myk og ustabil sko. En hardere sko gir mye bedre stabilitet, påpeker podiatristen. «Tiden endrer seg, og her har kunnskapen gått forbi produkt­ utviklingen.» Bedre samarbeid Mange steder i utlandet er det ifølge Terje Haugaa etablert gode samarbeid mellom toppidretts­ utøvere og podiatrister/fottera- peuter med spesialkunnskap, som biomekanisk terapi. Også her i landet finnes det fotterapeuter som jobber tett på toppidrettsutøvere, men det går mer på enkeltkontakter og er således ikke et etablert samarbeid. Han har selv jobbet en del opp mot idrettsledere på topplan og mener dette er et felt hvor man burde jobbe hardere for å få til et samarbeid framover. Det samme gjelder også for bedriftsidretts­ tjenesten. På spørsmål om han mener dagens løpesko generelt er blitt dårligere nå enn de var før, svarerTerje Haugaa: – Skoene er generelt mye mykere i dag, samtidig har vi som forbrukere endret oss. For 60 år siden trodde vi det var sunt å røyke. For 25 år siden lå alle og «dyppet» i vannseng, så forsvant den. Tiden endrer seg, og her har kunnskapen gått forbi produkt­ utviklingen. Skader Når det gjelder ulike typer skader og hva som er den vesentligste forskjellen på mosjonistene og toppidrettsutøverne der, forklarer Terje Haugaa: – Mosjonisten er gjerne mer utsatt for korttidsskader, slik som smerter i legg, forfot og hæl. Hos toppidrettsutøvere er knærne ofte utsatt og skadene er mer kom- plekse. Det er blant annet mye leddbåndskader. Årsaken er at de med deres løpesett utsetter foten for en enorm belastning. Hvis en løper veier 50 kilo, kan du gange kroppsvekten med fem for å få den reelle belastningen. Tilbake til hvordan skoen påvirker dette, så forklarer han at de har hele 28 parametre de ser på når de skal bedømme en sko. De aller fremste faktorene her er mykhet, som allerede er godt omtalt, i tillegg til form. Banan- formen, som så mange sko har, er ikke bra. Noe annet han trekker fram er vinkelen på snørestykket. Er det feil og du strammer til, presses foten ned slik at du mister støtabsorberingen. Løpesettet Selv om skoen betyr mye, er Terje Haugaa imidlertid også klar på at det fokuseres alt for lite på løpesettet til toppidrettsutøverne, både fra utøvernes og det medi- sinske apparatets side. Noen bedriver forfotsløping, noen hælløping og noen det han kaller «droppfotsløping», der de først treffer med hælen og deretter smeller ned med forfoten. – Hvis du tar deg tid til å se på hvordan Usain Bolt løp, da får du en leksjon i hvordan du skal løpe, med energien. Mange nordmenn løper mot energien, da øker belastningen på fot, kne, hofte og rygg. En nordmann som imidler- tid har et godt løpesett – et forfotsløpesett – er Karsten Warholm. Han løper veldig riktig, med energien, fastslår Terje Haugaa. SAMARBEID: Terje Haugaa mener man burde jobbe hardere for å få til et etablert samarbeid mellom fotterapeuter med spesialisering og toppidrettsutøvere. RAGGSOKK: I juni oppsto det en debatt om bruk av raggsokker på tredemølle.