Fotterapeuten nr. 4-2020

| FAGKONGRESSEN 38 | FOTTERAPEUTEN 4 – 2020 POLITISK MARKERING FØT ER I ARKTIS starte eget, noe hun gjorde for to år siden på kjøpe- senteret Lompen. Foruten pedikyr og manikyr, tilbyr hun alt fra massasje til ansiktsbehandlinger og make-up. Hun utfører også signaturbehandlinger, slik som «Fangst- mannens Fotbehandling», en behandling som inkluderer fotbad, stell av negler og fotmassasje. Ved slike behandlinger hender det at hun oppdager fotvorter, nedgrodde negler etc. Da henviser hun enten videre til sykehuset, slik at en lege kan se på det eller hun ber dem snakke med erfarne folk på apoteket. Utdannelsen sin tok Camilla Flygel Granstrøm i Oslo. Da måtte hun pendle. Hun anslår at 85 prosent av de besøkende er fastboende. De øvrige er turister. Mange på Svalbard går mye på tur, der føttene er pakket inn i varmt fottøy, så de kan få en del juling. Hun ser mye hard hud og en del vannblemmer. På spørsmål om hun har vurdert å ta videreutdanning, for eksempel som fotterapeut, svarer hun: – Om jeg skal videreutdanne meg må jeg stenge Polarspaet mens jeg holder på. Det blir vanskelig å kombinere utdanning på fastlandet med å drive egen næring her. Om jeg likevel skulle velge å videreut- danne meg i framtiden, tror jeg i så fall det måtte bli sykepleier. Det kan være en fin kombinasjon og gi mange muligheter. Fysioterapi En annen som har bodd lenge i Longyearbyen er Kristin Furu Grøtting, som er ansatt som fysiotera- peut og manuell terapeut ved Longyearbyen sykehus. Opprinnelig er hun fra Elverum, men hun flyttet til Svalbard og begynte å jobbe ved sykehuset her allerede i 1996. Hun trivdes så godt at hun fremdeles ikke har planer om å flytte sørover igjen. – Tidligere har det både vært fotterapeut og noen som har tilbudt fotpleie her, men det er flere år siden nå. Jeg har selv verdens beste fotterapeut jeg går til når jeg er hjemme i Elverum, Hilde Moen hos Go’foten fotklinikk. Det var moren min som først introduserte meg til det å gå til fotterapeut. Siden har jeg fortsatt. Det er så absolutt verdt det, forteller hun. Som fysioterapeut/manuell terapeut, er det ikke primært føtter som er hennes jobb, men selv når hun skal behandle nakke eller rygg, ser hun pasientenes ben og føtter når de kler av seg. Hvis hun oppdager fotproblemer som er utenfor hennes felt, henviser hun til en av legene. Ofte anbefaler hun også et besøk hos fotterapeut når de fastboende besøker fastlandet. Fysioterapeuten forteller videre at hun for noen år siden fikk ansvar for å tilpasse såler til arbeidssko, gjennom et prosjekt for Store Norske Kullkompani. Da utførte hun først en fysisk fotundersøkelse, før hun filmet ganganalyser av de ansatte på tredemølle. Hun så deretter på filmen i sakte film og lagde så spesialavstøpninger til såler som arbeiderne fikk. – Det var en svensk produsent som sto bak arbeids- skoene de da brukte. Nå har de byttet produsent, så det er lenge siden jeg ble bedt om å lage slike avstøpninger nå, sier hun. Helsehus Kristin Furu Grøtting får også inn en del barn til behandling, blant annet der foreldrene er bekymret for plattfothet. De behandler uansett ikke barn for plattfothet før fylte fire, men er de eldre og kan trenge hjelp, henviser hun dem videre til helsesta- sjonslegen. Før koronatiden hadde hun månedlige besøk i barnehagen, men nå kommer barna på besøk til helsestasjonen. Den er lokalisert på samme sted. Longyearbyen sykehus er et helt helsehus, der alt fra helsestasjon, bedriftshelsetjeneste og akutt legevakt holder til. Totalt er de cirka 20 ansatte, inklusive kontorper- sonell, sykepleiere, alle helsetjenester og fire leger som går i turnus. Selve sykehuset er et beredskaps­ sykehus, der de kun utfører enklere operasjoner. De gjør også slikt som skjelettrøntgen her, men er det behov for MR eller CT, får pasienten en henvisning og sendes til fastlandet. VIKTIG: Kristin Furu Grøtting lærte viktigheten av å gå til fotterapeut av sin mor. Når hun er hjemme på Elverum besøker hun alltid sin faste fotterapeut, Hilde Moen, som driver Go’foten fotklinikk. (Foto: privat)