Fotterapeuten nr. 4-2020

FOTTERAPEUTEN 4 – 2020 | 39 FØTTER I ARKTIS | Amputasjoner Det er altså fire leger ansatt ved Longyearbyen sykehus, inkludert to kirurger som alternerer og går i seks ukers turnus. Tidligere kunne turnustiden være betraktelig lenger, på opptil to-tre måneder. Det er vanskelig å få en kirurg til å være her oppe på permanent basis, ikke minst fordi de utfører såpass få operasjoner som de gjør ved sykehuset. Akkurat da Fotterapeuten er på besøk, er det kirurg og ortoped Per Mæhlumshagen som har turnus. Han er delvis pensjonert, men er for tiden vikarierende kirurg ved sykehuset. Han er imidlertid svært godt kjent her oppe, for han har jobbet ved Longyearbyen sykehus av og på i perioder helt siden 1978. Når han ikke er på Svalbard, bor han i Hurdal i Viken fylke. – Skadene og fotproblemene vi ser her, er stort sett de samme som på fastlandet. Vi har en del pasienter med diabetes, som får fotsår og infeksjoner. Det hender at vi amputerer en tå, om vi ser at pasienten vil få det bedre. Slike operasjoner kan vi gjøre her. Jeg har også operert hallux valgus tidligere, men vi er mer restriktive med slike operasjoner nå, sier han. Andre fotskader Slikt som inngrodde negler ser ikke ortopeden så mye av, men det skjer. Selv har han aldri vært med på å fjerne en hel negl. Kommer det noen med fotvorter, vurderes nedfrysing eller bortskjæring. Behandling av plantar fasciitt forekommer, blant annet med kortison. Siden Per Mæhlumshagen er ortoped, får han nok litt ekstra av det som har med føtter å gjøre. Om det er noe som kan vente, så anbefaler for eksempel Kristin Furu Grøtting gjerne pasienter med fotproble- mer å vente med å bestille time til han har turnus. Ellers er mange ute på tur på Svalbard, så det blir noen gnagsår som utvikler seg. I sesongen er det videre en del benbrudd og overtråkk, der legen tar seg av den akutte skaden og fysioterapeuten tar hånd om opptreningen. I utgangspunktet er det bare de fastboende som behandles ved sykehuset, men ved akutt skade tar de selvsagt imot turister. – Jeg får også besøk av en del gutter i 10-14-års­ alderen med kort hælsyndrom (Severs syndrom). Syndromet gir manglende bøy i ankelen og liten spenst, slik at de gjerne blir slitne i gymtimen når de ikke får foten opp. De kan bli beskyldt for å være late, men etter en liten operasjon, der akilles forlenges, er de plutselig i kjempeform. Selv om dette etter en tid går tilbake, forsvinner som regel problemet når de er over puberteten, forklarer ortopeden. Hardt underlag Om føttene har det tøffere her på Svalbard enn ellers i Norge, vil verken Kristin Furu Grøtting eller Per Mæhlumshagen spekulere i. De har ingen forskning de kjenner til som tilsier det. Det er klart at under­ laget her, med tundra og permafrost, er hardt. Og det er en del som flytter hit som tenker de virkelig skal starte å trimme og løpe. Da kan sikkert føttene få litt ekstra juling. Skohotell Ommange føtter blir stuet inn i tette fjellsko når eieren begir seg ut på ekspedisjoner på Svalbard, får de det til gjengjeld godt og luftig etter retur til Longyearbyen. Da må skoene av. På blant annet hoteller, en del restauranter, museer, bibliotek og andre offentlige bygninger, står det et klart og tydelig skilt, om at her må du ta av skoene før du går inn. Dette er en tradisjon som henger igjen fra den aktive gruvetida. Støvet fra gruvene satte seg godt fast under skoene og var nesten umulig å få av. Derfor måtte sko og støvler tas av før man gikk inn, om det så var i et privat hjem eller på offentlige steder. Fremdeles er det mye støv og møkk på bakken i det arktiske landskapet, om det da ikke er snø på bakken. Derfor er det fortsatt mange steder slik at sko må tas av i gangen og plasseres på skohotellet innenfor. SKOHOTELL: På Svalbard har skoene egne hotell. Her på biblioteket. TA AV SKOENE: Bare hit, men ikke lenger. Skoene må tas av før du går inn både på mange hotell og offentlige steder i Longyearbyen.