Fotterapeuten nr. 4-2020

FOTTERAPEUTEN 4 – 2020 | 41 H ver mandag ettermiddag har det blitt rutine at Luis Alberto Llorente Saez (57) stikker innom Røde Kors-huset på Kolbotn. Her gir nemlig flyktningeguide- tjenesten til Oppegård Røde Kors leksehjelp. I utgangspunktet er det et tilbud til innvandrere og flyktninger over 16 år som tar grunnskole eller videregående opplæring, men andre med behov er også velkomne. Oppslaget om leksehjelp fant Luis Alberto Llorente Saez på Kolbotn bibliotek, der han ofte sitter og leser. Ved siden av sin jobb som assistent på Ski sykehus, er han nemlig i ferd med å ta utdan- ning som fotterapeut ved Folkeuniversitetet i Oslo. Han startet nå i høst, så etter planen skal han være ferdig til jul i 2021. Tanntekniker Opprinnelig kommer Luis Alberto Llorente Saez fra storbyen Mendoza i Argentina, der han bodde fram til han flyttet til Pamplona i Spania i 2007. I hjemlandet var han utdannet tanntekniker og drev sitt eget laboratorium sammen med en kamerat. – Min bestemor og bestefar er fra Spania. På bakgrunn av at det både var en vanskelig økonomisk og politisk situasjon i Argentina, bestemte jeg meg for å flytte dit, forteller han. I Spania bosatte han seg i Pamplona, hovedstaden i regionen Navarra. For å få godkjenning til å jobbe som tanntekniker også der, måtte han ta et års videreutdanning. Under utdanningen ble han godt kjent med de andre studentene, slik at han igjen startet opp et eget laboratorium sammen med en studiekamerat. Til Norge Også i Spania ble det dessverre dårlige økonomiske tider, slik at han og kameraten til slutt ble nødt til å stenge laboratoriet. Det var samtidig nærmest umulig å finne annet arbeid. En dag satt Luis Alberto Llorente Saez og så på fjernsyn. Der viste de et program fra Norge, der de snakket om kulturen og muligheten for å få jobb i dette naturskjønne landet langt mot nord. – Jeg kjente ingen i Norge, men likte det jeg så og tenkte det kanskje kunne være en mulighet å dra dit? Jeg klarte å spare opp litt penger, pakket en liten ryggsekk og bestilte flybillett til Norge. Det var i 2012, forklarer han. Etter å ha landet på Rygge flyplass i Moss, tok han bussen til Oslo. Der hadde han planlagt å ta inn på et rimelig hotell en natt eller to. Noen videre plan hadde han ikke, og det eneste språket han kunne var spansk. Han snakket verken norsk eller engelsk. – Da jeg gikk av bussen i Oslo sentrum oppdaget jeg et par som kunne se ut som om de var fra Latin-Amerika. Jeg prøvde å snakke til dem og det stemte. De snakket spansk og var fra Chile. De lurte på hva jeg skulle gjøre videre. Da jeg svarte at jeg ikke visste, inviterte de meg hjem til dem på Tøyen i Oslo, forteller argentineren. Begynte å jobbe Det endte med at Luis Alberto Llorente Saez ble boende hos det chilenske paret i tre måneder. De hjalp ham med å finne seg en jobb som renholder – og så snart han hadde tjent nok penger, startet han på et privat norskkurs. Siden han kom til Norge som vanlig EU-borger hadde han nemlig ikke krav på å få et gratis kurs. Samtidig med at han lærte seg norsk fortsatte Luis Alberto Llorente Saez å jobbe innenfor ulike service­ yrker. I tillegg påtok han seg en del frivillig arbeid. Alt dette gjorde at han lærte seg både språket og kulturen. Etter hvert fikk han også nok penger til å kunne leie seg sin egen lille hybel i Ås. Der bor han fremdeles og trives veldig godt. Å få jobb som tanntekniker i Norge, viste seg imidlertid å bli vanskelig. Utdanningen her er ganske annerledes, så det vil kreve en del mer skolegang. Etter at han hadde snakket med sin mor hjemme i Argen- tina, dukket derfor tanken om å bli fotterapeut opp. «Min mor hadde egen fotklinikk hjemme, så jeg har vokst opp med fotbehandlinger.» Fotterapeututdanning – Min mor hadde egen fotklinikk hjemme i huset der vi bodde i Argentina, så jeg har vokst opp med fotbehandlinger. Jeg fulgte med når hun hadde pasienter og vi snakket en del rundt det. Da jeg forsto at det kunne bli vanskelig å ta opp mitt gamle yrke som tanntekniker her i Norge, fant jeg ut at det å bli fotterapeut måtte være ideelt, sier Luis Alberto Llorente Saez. Han legger til at han har stor tålmodighet og liker å behandle og snakke med pasienter. Som tanntekni- ker ble det mest å snakke med de andre teknikerne, ikke så mye pasienter. For å finne ut av hvordan han skulle gå fram for å utdanne seg til fotterapeut, fikk han god hjelp fra paret han leier hybel hos i Ås. – Jeg måtte først gå ett år på videregående skole i Ås for å ta allmennfag. Så begynte jeg på Folkeuniver- sitetet i Oslo nå i høst. Studiet er på tre semestre og er ordnet slik at vi har undervisning cirka én uke i måneden. Dagene kan være lange, av og til helt fra 09.00 om morgenen til 19.00 om kvelden. Det er mye teori, men også praksis. Dette semesteret øver vi på hverandre, men fra neste semester kommer det virkelige pasienter, forklarer han. Trives godt Luis Alberto Llorente Saez trives veldig godt med sin nye utdanning, selv om det er mye lekser og mange oppgaver som må gjøres ved siden av at han er i full jobb på Ski sykehus. I den jobben har han en del pasientkontakt, noe han gleder seg til å få når han er ferdig utdannet fotterapeut også. Han påpeker at både lærerne på Folkeuniversitetet og medelevene, FRA TENNER TIL FØTTER |