Fotterapeuten nr. 4-2020

| FAGKONGRESSEN 8 | FOTTERAPEUTEN 4 – 2020 TEMASIDE : IDRETTSFØTTER deriblant Norges Friidrettsforbunds gullmedalje og Egeberg ærespris. Fotskader Den tidligere løpsdronningen bedyrer at føttene hennes fremdeles fungerer bra, men det har selv­ følgelig vært noen skader i løpet av et langt topp­ idrettsliv. Foruten de tidligere nevnte plagene som sopp, blå negler og hard hud, har hun siden midt på 80-tallet slitt med kuler på hælene. Det gjør hun fremdeles. Det har et navn. Hun husker ikke helt hva det heter, men tror kanskje det var Haglunds hæl. – Det var snakk om at det skulle opereres, men Paul Lereim, som var ekspert på dette, sa følgende: «Jeg opererer ikke verdens beste langdistanseføtter, for sjansen er liten for at det skal bli helt bra.» Med en sjanse for å mislykkes valgte jeg å la være. I stedet fikk jeg en god avtale med en stor skofabrikant, som lagde spesialsko til meg med løs hælkappe, forteller hun. I starten klippet hun istykker løpsskoene, slik at det ble hull bak der kulen var, men det fikk hun ikke lov til, slik at de i stedet produserte egne sko til henne. Med disse skoene gikk det fint å løpe, men å gå på ski, noe hun elsket, ble vanskeligere. Den harde hælkappen på langrennstøvlene gjorde at hælen ble betent. Da var det tross alt bedre å løpe, selv om noe skigåing som trening om vinteren, gikk greit. Tålmodighet Under sommer-OL i 1988 opplevde Ingrid Kristiansen at en sene midt under foten røk. Muligens hadde hun trent for intensivt i forkant. Etter det fikk hun tilpasset såler. Det var det også Paul Lereim som sørget for. Hun minnes at hun først fikk laget såler hos Gallus Plesner, senere på Sofies Minde. I dag er det fysioterapeut Hege Erichsen på Løp- og Idretts­ klinikken i Asker som hjelper henne om hun trenger nye såler. – Etter den skaden var det flere som mente at jeg var ferdig som løper. Selv om drømmen om OL-gull røk på grunn av skaden, ville jeg bevise at det var jeg ikke. Jeg trente meg opp igjen og bestemte meg for å vinne to av de mest prestisjefylte maratonløpene i USA, Boston og New York maraton i 1989. Det greide jeg, forteller hun. En slik ekstra stå-på-vilje er å finne hos mange toppidrettsutøvere. Her trekker hun blant annet fram Henrik Ingebrigtsen. Han har vært mye skadet, men kommer tilbake på toppnivå gang på gang. Det krever imidlertid mye tålmodighet, noe en toppidrettsutøver må ha en god porsjon av. Aldri fått skoråd Ingrid Kristiansen har i nesten hele sitt voksne liv levd av bena sine. Noen spesielle skoråd har hun imidlertid aldri fått i løpet av disse årene. Da hun var ung kunne hun kjøpe billige sko som så fine ut, men i dag bryr hun seg ikke om hvor «fikse» skoene er. Det viktige er at de er gode for bena hennes. – Jeg har aldri fått spesielle skoråd gjennom karrieren, men har selv lest meg opp litt på hva som er bra og ikke. Jeg vet jo også at om du har vondt ett sted i kroppen, for eksempel i ryggen, kan årsaken til problemet ligge et helt annet sted, påpeker løperen. I sitt daglige virke får hun nå som personlig trener selv en god del spørsmål om sko. Hun forklarer da hva slags sko hun liker, samtidig som hun er klar på at sko som passer for henne ikke nødvendigvis er riktige for den som ber om råd. Hun påpeker også at man ikke bare skal lese løpelabbens tester, men selv prøve ut skoene, ommulig gjerne på en tredemølle. Og får de vondt, råder hun klientene til å gå til noen som er eksperter på føtter. Hun er ganske klar på at hun selv jobber med friske folk og føtter. Å hjelpe de som er syke eller har skader har hun ikke nok kompetanse til. Da henviser hun videre. Mosjonister kontra toppidrett På spørsmål om hva Ingrid Kristiansen generelt tenker er den største utfordringen for mosjonister sammenlig- net med toppidrettsutøvere, så forklarer hun at topp­ idrettsutøvere på en måte spaserer på en knivsegg hele tiden. Når det går bra, øker man litt i både mengde og intensitet, slik at det lett kan bikke over. Det er ikke om å gjøre å trene mest, man må også bruke hodet, minner hun om.