Fotterapeuten nr. 4-2021

FOTTERAPEUTEN 4 – 2021 | 15 TEMASIDER: FOTTERAPEUTER SOM HAR SATT SPOR | T MASIDER: PÅ EGNE FØTTE bruke, inkludert balje til fotbad, en pute hun har under knærne og et lite stativ der hun legger foten hun skal behandle. I sommerhalvåret kjører hun sin lett gjenkjenne- lige, knalloransje Ford Escort varebil, 76-modell. Hun har en spesiell interesse for gamle Forder og storkoser seg når hun kjører rundt i Escorten med logoen «Fotteraputt’n» på siden. Her er alle funksjoner fra dørlås og vindusåpner til gir manuelle, men bortsett fra at bilen bråker litt er det behagelig å sitte på. – Den eneste ulempen er at jeg alltid blir stoppet om det er politikontroll. De er ute etter å få gamle biler vekk fra veien, men blir jeg stoppet har jeg alltid alle papirene lett tilgjengelig – og jeg sørger for at alt er i orden med bilen, forklarer hun. Faste besøk Etter en relativt kort kjøretur er vi framme. Mona Iren forteller at Oddbjørg sliter litt med å reise seg og bevege seg, men at døren pleier å stå oppe. Hun ringte for øvrig og ga beskjed da vi dro, så hun vet omtrent når vi kommer. Ved siden av døren er det en liten nøkkelboks. Den viser at pasienten har hjemme- sykepleie. Oddbjørg er oppe og går med rullatoren og tar imot oss i gangen. Hun gleder seg til besøk fra sin faste fotterapeut. Det er godt å få stelt føttene. Hun skryter veldig av Mona Iren. Hun er dyktig. Det var også den forrige fotterapeuten, Irene. Oddbjørg har brukt fotterapeut i cirka femten år. Da Mona Iren tilbød hjemmebesøk, syntes hun det var fint og enkelt. – Jeg har gått til fotterapeut i cirka femten år. Det er gull verdt. Jeg begynte med det da jeg ikke lenger klarte å bøye meg og nå ned til føttene mine. Jeg har tidligere hatt diabetes, men tar ikke lenger medisiner for det. Ellers sliter jeg med artrose, spesielt i hendene og jeg har Bekteherevs, forklarer hun. Regelmessig Mens vi prater er Mona Iren godt i gang med behand- lingen. Først er det fotbad, deretter begynner hun å stelle hud og negler først på venstre, så på høyre fot. Hun kutter og filer negler, sjekker føttene for eventuelle sår og småsnakker med Oddbjørg. Deretter smører hun føttene og gir litt fotmassasje, før hun helt til slutt hjelper til med å ta på sokker og sko. Siden hun fant et lite sår ytterst på en av tærne, spør hun også litt om skoene. Oddbjørg viser dem fram. Til innebruk er de greie, men utendørs bør hun bruke noen som er litt stødigere. Det bekrefter Oddbjørg at hun gjør. I sommerhalvåret er hun flink til å komme seg ut med rullatoren. Hun går både i nærbutikken og til legesenteret én kilometer unna. Om vinteren derimot holder hun seg inne. Da er det for glatt og vanskelig å være ute. Det kan også komme mye snø her i Innlandet. Når våren kommer gleder hun seg derfor stort til igjen å kunne gå ut, men det krever naturlig nok mye opptrening. Mona Iren påpeker at Oddbjørg har fine føtter. Det gjelder både negler og hud. Hun passer da også på å bestille time regelmessig, cirka hver åttende uke. Hjemmesykepleien er også flinke og hjelper til med å smøre føttene hennes hver morgen og kveld. Ikke noe stress Mona Iren understreker igjen at her på Biri har de et godt og kollegialt samarbeid på tvers av de ulike helserelaterte yrkene, så det er sjelden noe stress. Hun vet hvem hun skal kontakte om det er noe hun ikke selv kan ta hånd om – og de tar kontakt med henne ved behov. Vi takker for oss hos Oddbjørg Kolby og setter oss igjen inn i den oransje Ford Escorten. Vel hjemme hos Mona Iren takker Fotterapeuten for seg etter et hyggelig, interessant og rolig besøk, og setter kursen tilbake til en mer stresset hverdag i hovedstaden. FAGLIG: Det hender Mona Iren savner kollegaer å stille faglige spørsmål til, men hun vet de er der om hun trenger dem.