Fotterapeuten nr. 4-2021

| TEMASIDER: PÅ EGNE FØTTER 20 | FOTTERAPEUTEN 4 – 2021 J eg hadde i utgangspunktet verken noe stort ønske om å bli selvstendig næringsdrivende eller å jobbe med føtter, men siden jeg heller ikke har noe imot noen av delene, falt jeg ned på at det å bli fotterapeut var noe jeg kunne trives med, sier Anne B. Heincken (45) fra Sandefjord, som nå går siste året på fotterapilinjen ved Kompe- tansebyggeren i Tønsberg. Siden hun gikk rett ut i arbeidslivet som 16-åring, der hun for det meste har jobbet innenfor salg, men også som dekoratør, benyttet hun seg av voksenretten da hun søkte på studiet. Hun forteller at for fotterapi- linjen er det ikke noe krav om studiekompetanse om du kan vise til realkompetanse eller fem års fulltids arbeidserfaring. Hun kunne dermed begynne på et komprimert løp over to år. Vg1 og vg2 har hun nå fullført, slik at hun i år går på vg3. Roligere hverdag Da Anne gikk for å få karriereveiledning var hun delvis sykemeldt. Hun trengte en roligere hverdag og en jobb uten opplevelsen av å sitte utover kvelden med mailer og telefoner hun aldri kom ajour med. Hun hadde flere ganger tidligere vært i samme situasjon og endt opp som langtidssykemeldt Da hun som 25-åring jobbet som selvstendig ble også det for hardt. – Etter å ha vært hos en karriererådgiver fem ganger satt jeg igjen med to ting jeg følte kunne passe meg og min person. Det var helsesekretær og fotterapeut. Som helsesekretær er du imidlertid ikke i en én-til-én-situasjon med pasienten, slik du er som fotterapeut. Jeg ønsket en arbeidssituasjon i rolige og fredelige omgivelser, forklarer fotterapieleven. Avgjørelsen tok hun i februar, men studiet startet først i august. For å få en rolig start på den nye karrieren og samtidig bygge opp et kundegrunnlag, bestemte hun seg for å starte opp som fotpleier samtidig med at hun gikk på skole. Hun startet med å stelle føttene til venner og bekjente, samtidig som hun meldte seg på noen kurs. Skremmende – Det skremmer meg litt at du kan starte opp som fotpleier uten noen utdannelse. Jeg er opptatt av å kunne ting, så jeg tok flere kurs før jeg startet opp klinikken. Jeg vil for øvrig si til alle fotpleiere at uavhengig av om de ønsker å jobbe som autorisert fotterapeut eller ikke, så bør de ta fotterapistudiet. Det du lærer der er ekstremt god kunnskap å ha, påpeker Anne. Fram til hun er ferdig utdannet fotterapeut, er hun svært oppmerksom på hva hun som fotpleier har lov til å gjøre og hva hun ikke kan utføre. Grensen går ikke minst på bruk av skalpell og sårbehandling. Hun henviser derfor videre til fotterapeut eller lege ved behov. På den annen side har hun fordelen av å kunne ta med bilder og caser på skolen for å diskutere nærm­ ere med enten lærerne eller medelever. Det lærer både hun og de andre mye av. Hun har også rådført seg med andre fotterapeuter og synes hun er blitt godt mottatt. EN FORSIKTIG INNGANG Etter å ha jobbet mange år med salg, følte Anne B. Heincken behov for en roligere hverdag, med mer kontroll over egen tid. Da hun gikk til karriereveiledning var det spesielt muligheten for å kunne jobbe i en én-til-én-situasjon med pasienten, som gjorde at valget falt på fotterapi. TEKST OG FOTO: ANETTE HAUGEN SAKTE START: Anne B. Heincken har startet sin egen klinikk som fotpleier, FothelsenAS, mens hun tar fotterapi­ utdanningen. Hun gleder seg imidlertid til å kunne utøve fotterapi også. Hun er nysgjerrig og vitebegjærlig og elsker sin nye jobb og utdanning.