Fotterapeuten nr. 4-2021

FOTTERAPEUTEN 4 – 2021 | 23 TEMASIDER: FOTTERAPEUTER SOM HAR SATT SPOR | T MASIDER: PÅ EGNE FØTTE Etter hvert ble han kontaktet av et annet forlag, Gloria, stiftet av Anne Gaathaug, som hadde sluttet hos Kagge forlag. Gjennom henne ble han koblet med tidligere proffsyklist og programleder Dag Otto Lauritzen, som han har gitt ut flere barnekrimbøker sammen med. Det har vært og er et inspirerende samarbeid. Selv om bøkene hans nå utgis på andre forlag, har han igjen begynt å jobbe for Liv forlag, som frilansredaktør, der han leser andres manus. Ensom prosess Forfatteryrket er gjerne noe som assosieres med å være en ensom jobb – og man hører flere historier om forfattere som sitter alene i flere uker på hytta, helt isolert fra familie og andre. Det er da kreativiteten er best. De vil ikke forstyrres. Hvordan er dette for Frode Eie Larsen? – Du kan godt si at det å være forfatter kan være en ensom prosess. Når jeg skriver sitter jeg i et eget rom i kjelleren i huset mitt, sammen med hunden min Sita. Samtidig har jeg aldri følt meg ensom. Drømme- dagen er egentlig når kalenderen er helt åpen, uten avtaler, og jeg kan sitte uforstyrret og skrive, svarer han. Det hører med til historien at Frode er gift for annen gang, med Line. De har to barn hver. Hans barn er voksne, men hennes barn er fremdeles skolebarn og bor hjemme hos dem. Han er med andre ord ikke alene i huset hele dagen. Vanligvis sitter han tre dager i uka hjemme og skriver, mens han er på forlagshuset som frilansredaktør to dager i uka. Ingen boble – Det er mange forfattere som går inn i en skrive­ boble, men jeg er ikke en som sliter med å legge ting fra meg. Jeg skriver gjerne litt hver dag, også på julaften og nyttårsaften. Kanskje har jeg fem-ti helt skrivefrie dager i året. Å skrive er en prosess og for meg kommer mye av plottet til meg når jeg går tur med hunden min Sita, forteller Frode. Sita er en ti år gammel Jack russell-terrier og forfatterens beste sparringspartner og turvenn. Når han sitter og skriver er Sita alltid hos ham og de går som sagt lange, daglige turer, der kreativiteten hans er på sitt beste. Han noterer ikke når de går tur eller leser inn på telefonen, slik han vet noen andre forfattere gjør. Han stoler på at ideene «sitter fast» i hodet. – En god kollega sa at «hvis ideen er god nok så husker jeg den, ellers er den ikke god nok». Det behøver ikke være riktig bestandig, men som regel husker jeg de gode ideene, ellers stoler jeg på at de kommer tilbake, påpeker han. Flere sparringspartnere En av fordelene med å ha Sita som sparringspartner er at hun alltid er enig med Frode. Hans mest kritiske sparringspartner er imidlertid Line. Hun gir kritiske og ærlige kommentarer. Det ser han på som en fordel. Hun er selv flink til å skrive og gir mange viktige tilbakemeldinger. – Jeg traff faktisk Line under en boklansering, av boka «Du skal lide». Hun satt i salen og sendte meg en melding etterpå. Hun elsker å minne meg på at jeg brukte tre uker på å svare, selv om jeg har min unnskyldning for det. Vi har nå vært gift i fem år. Hun er kjempegod med ord og nesten irriterende kritisk, sier han. I tillegg til Sita og Line har han flere forfatter­ venner han snakker med, blant annet med sin gode venn, Jann Rygh Sivertsen. Det hender Frode sender tekster til ham for kommentarer og vice versa. Ellers har han også kollegaer i Rivertonklubben, en klubb for krimforfattere, som han kan sparre med om han ønsker. Daglig dialog Når det gjelder å sjekke ut fakta rundt det politi­ tekniske etc, har krimforfatteren både naboer og en fetter som er politi, i tillegg er Dag Otto Lauritzen politiutdannet. Totalt sett snakker han med ganske mange hver dag og hver uke, så om det å være forfatter kan beskrives som en ensom skriveprosess, trenger det ikke å være et ensomt liv. Når det gjelder det rent kollegiale og sosiale i hverdagen, så får han dekket det i jobben for Liv forlag. Selv om han strengt talt kunne ha sittet hjemme når han leser gjennom andres manus, har han valgt å sitte i deres lokaler, både for å dekke det sosiale og for å skille mellom de to jobbene og hva han gjør hvor. Det tar cirka 10-15 minutter å kjøre til forlaget. – En ting jeg sikkert ikke er flink nok til, er å legge bort jobben hjemme for å skille mellom jobb og fritid/familie. Ellers føler jeg det å jobbe som forfatter er et privilegium. Det er beinhard jobbing, men samtidig kan du styre din egen tid. Og selv om jeg er selvstendig næringsdrivende, så tar forlaget seg av mye av det praktiske der, medgir forfatteren, som aldri har tatt noen utdanning som skribent, men som har fulgt et av Tom Egelands skrivekurs. FORLAGS­ REDAKTØR: Det er ikke lett å leve av å være forfatter i Norge. Frode jobber derfor som frilans­ redaktør for Liv forlag i Larvik ved siden av.