Fotterapeuten nr. 4-2021
| FAGKONGRESSEN 30 | FOTTERAPEUTEN 4 – 2021 ket også at smerte ikke er det samme som en skade, og at vi må lære oss å snakke med pasientene slik at de forstår. Kroppen tåler mye belastning, og en prolaps er for eksempel ikke farlig. Han sammenlig- net en prolaps med en innvending rynke. Han hadde til slutt tre viktige punkter han ville alle skulle huske: 1) Det koster lite energi å smile. 2) Litt er bedre enn ingenting. 3) Ikke vent til livet ikke er hardt før du blir lykkelig. Diabetes og BMT Ved fotterapeut og BMT-terapeut Randi Sandlie Nyland Randi har egen klinikk på Tranby, samtidig som hun underviser i fotterapi, er gjesteforeleser ved USN – og hun har selv tatt videreutdanning i både biomeka- nikk og i diabetesfoten. Blant det hun var innom var hvordan en fotterapeut kan bidra når det gjelder diabetesfoten, nemlig ved forebygging, behandling, hindre utvikling av senkomplikasjoner og avverge amputasjon. Spesielt må tre faktorer avdekkes: blodsirkulasjon, nevropati og biomekanikk. Videre påpekte hun at den fremste årsaken for diabetiske fotsår er trykkskade og at 90 prosent av alle fotproblemer er skorelatert. De fire viktigste punktene når det gjelder sko er skoens geometriske utforming, yttersålen (det er mer skadelig med for myk yttersåle enn for hard yttersåle), hælen på skolen (skal ta støtet) og at skoens låsestykke bør ha en vinkel på 45 grader. Blant tiltakene en fotterapeut kan gjøre er: Øke steglengden, bidra til riktigere gange, øke bevegelsen i foten, Sko (Epios), datapedio- grafisk analyse, riktige sokker (unngå fuktighet som kan bidra til fotsopp) og gi pasientene øvelser til å utføre hjemme. Juridiske godbiter Ved advokat og siviløkonomBjørnar Eilertsen Blant det Fotterapeutforbundets advokat snakket om denne gang, var hva som er tillatt når det gjelder elektronisk kommunikasjon med pasienter/pårøren- de. Her er det strenge regler. Man bør ikke være venner med pasienter på FB – og det å ta bilder med privat mobil bør kun gjøres når det er snakk om øyeblikkelig hjelp. Det trumfer alt, men bildene må slettes etterpå. Ellers bør privat smarttelefon ikke brukes i behandlingssammenheng, man bør ha en egen. Skal man kommunisere med pasientene elektro- nisk må det innhentes tillatelse, men den kan ikke innhentes elektronisk. Kommunikasjonen bør skje gjennom krypterte løsninger. Du er ikke ansvarlig om noen kontakter deg på FB eller Instagram med helsespørsmål, men du må ikke oppfordre til at det gjøres og i svar må du be dem ta kontakt på andre måter. I forhold til hva slags informasjon man kan sende på SMS, er følgende lov: Du kan sende navn, fødsels- dato, bekreftelse på timeavtale, forespørsel om/aksept av blodgivning, bekreftelse på at resept er klar til henting, engangspassord til å logge på. Du kan imidlertid ikke sende: Personnummer, helseopplys- ninger, reseptinfo, avdelingsnavn og du bør ikke sende telefonnummer til avsender som gjør det mulig å identifisere avsender. Casebasert BMT-foredrag, praksis for klinikk Ved fotterapeut og BMT-terapeut LindaMørk Linda Mørk driver klinikk i Mo i Rana og er ny leder i FMS (Fotterapeuter med spesialisering i muskel- og skjelettlidelser). Hun har både videreutdanning i biomekanikk og i diabetesfoten ved USN. Hun forklarte hvordan hun går fram under behandling og at det er viktig å snakke til pasienten på en enkel måte. De færreste ønsker et foredrag i biomekanisk terapi. Caset hun la fram var om en 60 år gammel dame. Damen hadde blant annet fått i hjemmelekse å gjøre tøyeøvelser, gå ned i hockey, gå på tå/hæl, gangtre- ning med armsving, være bevisst steglengde og heve blikket. Hun fikk også med seg skoråd. Hun anbefalte å legge inn øvelser du kan gjøre i det hverdagslige livet, for eksempel når du går fra ett rom til annet. Da koronapandemien kom til Norge – egne erfaringer Ved overlege Christina Schöndorf Dette foredraget følger det en egen artikkel om. Diabetesteamenes jobbing og organisering Ved /Gørild S. Furenes og Johanne Lier Gørild S. Furenes og Johanne Lier jobber begge i DIABETESTEAM: Gøril S. Furnes jobber i diabetesteam ved Stavanger Universitetssykehus.
Made with FlippingBook
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy