Fotterapeuten nr. 4-2021

38 | FOTTERAPEUTEN 4 – 2021 | UTDANNINGEN Vanskelig å forstå – Jeg synes noen av oppgavene hadde litt diffuse spørsmål. Da jeg begynte å skrive lurte jeg på om det var rett, jeg begynte på nytt og så begynte jeg å stresse. En av oppgavene synes jeg var alt for stor til å gjennomføre på fire timer. Vi fikk beskjed om å lese oss opp på alle kompetansemålene, selv om det var en del vi ikke rakk gjennom på skolen, sier Mona Lisa. Noe hun dessuten synes er rart og urettferdig, er at noen elever fikk fritak fra teoretiske eksamener. De fikk karakterer basert kun på innleveringer og vurderinger i løpet av skoleåret – og kunne søke autorisasjon som helsepersonell basert på det. – Jeg mangler fremdeles å bestå én eksamen, noe som har gjort at jeg har vært i praksis og overlevd på lønn som ufaglært i halvannet år. Nå har jeg heldig- vis fått fast jobb, hos Elin Langeng, forteller Mona Lisa, som for øyeblikket håper å få medhold på klagen da hun strøk siste gang. Hun er uansett sikker på at det er fotterapeut hun ønsker å være. Hva kreves? En fjerde elev, som har bestått alt det praktiske, men strøket på én skriftlig eksamen, er Dudi Gården. Hun er opprinnelig fra Albania, men har vokst opp i Italia og er utdannet agronom. Da hun kom til Norge for fire år siden, fant hun ut at det beste var å skaffe en ny yrkesvei. Etter å ha lært en del norsk, begynte hun på Hud og Spa Akademiet. Der fant hun ut at hun ønsket å lære mer om føtter, slik at hun deretter begynte på utdanning som fotterapeut. Det første året besto hun alt, det samme gjaldt både norsk og de andre fagene hun måtte ta på vg1 for å fullføre utdanningen. På vg3 strøk hun imidler- tid på én teoretisk eksamen, i yrkesutøvelse. Hun ser at oppgaven ikke er perfekt og at hun kanskje har et lite språkproblem, men hun mener å ha svart såpass utfyllende at hun i hvert fall burde ha stått. På svaret hun fikk på klagen, bekreftes det også at hun har vist en viss forståelse. På lik linje med de øvrige synes hun oppgaven var uklar og litt vanskelig å forstå, men hun har fått flere godt erfarne fotterapeuter til å lese gjennom oppga- ven. Ingen forstår at dette er en oppgave som står til stryk. Hun sitter derfor igjen med spørsmålet om hva som faktisk kreves – og om hun noen gang vil oppnå det store ønsket hun har om å få sin autorisasjon. For stort sprik En svært erfaren fotterapeut som kjenner flere av de fortvilte fotterapielevene godt, er Elin Langeng. Hun er kjent av mange fotterapeuter på bakgrunn av en rekke foredrag og kurs hun har holdt for forbundet om å lage og tilpasse silikon- og filtortoser. Ikke bare har Elin 37 års erfaring i yrket gjennom å drive egen klinikk, hun har også hospitert utenlands, blant annet i diabetesteam. Hun har også selv jobbet i diabetes fotteam sammen med ortopeder i 20 år. Da hun tok utdanning som fotterapeut for snart 40 år siden, var skolestrukturen og undervisningen en helt annen. Riktignok var utdanningen kun over ett år på videregående, men de gikk på skole hver dag fra 09.00 til 16.00. Det var beinhard jobbing, men de hadde god oppfølging, dyktige lærere og eksamen sto i forhold til det de hadde fått undervisning i. – I dag er det et altfor stort sprik i forhold til hva elevene lærer på de ulike stedene. Kompetansemålene er generelt for høye i forhold til kompetansen til lærerne. Jeg mener elevene og hele yrket hadde tjent på at vi samlet undervisningen til færre steder, med gode lærerkrefter, bedre kontroll og oppfølging, påpeker den erfarne fotterapeuten. Ansatte De siste 25 årene har Elin stort sett hatt én til to ansatte i klinikken. Flere av disse har vært studenter som har startet i praksis og etter hvert fått ansettelse. I dag jobber både Dudi Gården og Mona Lisa Hansen hos henne. Hun beskriver dem begge som dedikerte og svært egnet i jobben. Ikke minst er de gode på pleiedelen og til å kommunisere med pasientene. Den øvrige delen trenger du lang praksis for å bli god i, noe de nå får hos henne. – Det er helt klart at det er fotterapeuter de ønsker å være. Begge har vært svært lei seg over å ha strøket på teorien, men de har ikke gitt opp. De prøver på nytt. Jeg har lest gjennom et par av eksamens­ oppgavene i ettertid og gitt mine kommentarer. Den siste eksamen til Dudi anser jeg klart at ikke var en strykoppgave. Hun hadde forbedret seg kraftig, påpeker hun. Ut ifra egen erfaring i yrket gjennom 37 år, mener hun at listen er lagt alt for høyt for å bestå eksamen. Til tross for all den erfaring hun har, har hun selv vanskeligheter med å tyde noen av oppgavetekstene. Det kan være så mange tolkninger. Dette har også tidligere fotterapielever hun har hatt ansatt i klinikken sagt. Det er vanskelig å få tak i essensen. Hva kan gjøres? Elin Langeng mener at det som bør gjøres er at man igjen må gå over til å ha et ordinært utdanningsløp, LANG ERFARING: Elin Langeng har 37 års erfaring som fotterapeut. Hun mener det i dag er et altfor stort sprik i forhold til hva elevene lærer på de ulike stedene. (Foto: Andreas Hanger)