Fotterapeuten nr. 4-2021

FOTTERAPEUTEN 4 – 2021 | 39 UTDANNINGEN | konsentrert til færre steder, der elevene får god oppfølging. I dag er det mange private aktører, mye er nettbasert og samlingene man har én gang i måne- den er ofte ikke tilstrekkelig, selv om det selvfølgelig finnes positive unntak. – Jeg møter velkommen at studiet kan bli utvidet, men da må først kompetansen til de som underviser økes. Jeg vet at det er noen skoler som spør elever som nettopp har fullført om de vil undervise det påfølgende året fordi de mangler lærere. Jeg har holdt mye kurs, de kunne jeg aldri ha holdt om jeg ikke hadde hatt erfaring fra klinikken min ved siden av. Det er nødvendig med fersk erfaring, siden yrket stadig er i stor utvikling, påpeker fotterapeuten. Inntil det skjer en nødvendig endring i utdanning­ en, prøver hun å motivere sine ansatte så godt som mulig. Å stryke på en eksamen kan bidra til at du føler deg mislykket og at du tenker du ikke er verdt noe. Det gjør heller ikke ting bedre at det ser ut til å være en del som kommer inn på utdanningen på særskilte vilkår, og som slipper unna teoretiske eksamener. Når de kan hente sin autorisasjon uten fullført eksamen, kan det føles svært urettferdighet. Fotterapeuten har også spurt Håvard Høydahl, fotterapeut, lektor og sentralstyremedlem i Fotterapeutforbundet, om hva han tenker er årsaken til den høye strykprosenten for fotterapeuter. Han har tidligere vært både lærer og sensor i faget. Her er hva han svarer: Jeg synes det er beklagelig at det i flere år har vært så stor strykprosent blant fotterapeuter. Skriftlig vel og merke. Jeg har vært sensor i snart 25 år – både i praksis og teori. Jeg har hatt medsensur- eksamen og klagesensur sammen med andre sensorer. Da jeg for et par år siden var sensor på skriftlig eksamen, strøk vi cirka 30 prosent. Dette er den laveste strykprosenten på mange år etter det jeg har skjønt. Jeg tror utfordringen ligger på flere områder som jeg nevner i det følgende: 1. Enkelte eksamensoppgaver som blir produsert (som jeg har lest), skrives for unøyaktig. Det er vanskelig å forstå budskapet i teksten. En del tekst skrives smalt frem, slik at eleven har store sjanser for ikke å lykkes. Slik skal eksamen ikke produseres. Med dette blir det også vanskelig for elevene å skjønne hva de skal svare. Videre blir det også vanskelig for sensor å sensurere svarteksten som elevene skriver. 2. Sensorene har en altfor snever tanke om hva som bør stå i svarteksten til elevene. (Hvis de ikke skriver akkurat slik, blir det 100 prosent feil.) Her mener jeg utfordringen både ligger i selve utformingen av oppgaveteksten og sensorenes kunnskap og erfaring i å sensurere oppgaver etter dagens standard. 3. På skolene blir skoleløpet stadig presset ned i antall måneder utdanningen skal vare. For noen år siden valgte én skole å gå ned fra to år til halvannet år. Da måtte andre konkurrerende skoler selvfølgelig følge med. I de siste årene har enkelte skoler tatt utdanningen ned til ett år for å bli fotterapeut. Dette gjelder privatskoler siden det offentlige er regulert. Dette mener jeg er feil retning å gå. Når det er sagt er ikke nødvendigvis den offentlige skolen bedre enn den private i utgangspunktet. Jeg har undervist på begge utdanningene. Men med et slikt kort skoleforløp mister elevene mye god refleksjon, begrunnelse og dybde i sin kunnskap. De klarer da ikke å svare helt ut på spørsmål som skal begrunnes ifølge læreplanen. Det er etter min mening på enkelte skoler større fokus på profitt enn på selve faget. (Dette er min mening som privatperson – basert på erfaring, og ikke som styremedlem i FTF.) Det vil si at noen skoler tar inn elever som nødvendigvis ikke ønsker å bli fotterapeuter, men går studiet for å få autorisasjonen. Dette er selvfølgelig ikke kritikk til andre helsefag, men det undergraver fotterapeutens eksklusive autorisasjon – noe som er svært uheldig. 4. I de senere år ser man også at flere lærere som underviser i fagene ikke har lærerutdanning. Men kanskje viktigere, de har lite eller ingen praktisk erfaring i deler av faget. I hvert fall ikke innenfor den halve delen som omhandler sko, bevegelse, avlastning og analyse. Det blir da vanskelig å lære bort og veilede i et praktisk fag som fotterapi er. Dette ser vi igjen i elevundersøkelsen vår, der elevene i stor grad etterspør denne kunnskapen. Intet mandat Utfordringen er at Fotterapeutforbundet ikke har noe mandat til å stoppe noen skoler. Men vi har startet en rekke tiltak – rettet mot elevene og skolene der vi vil Flere årsaker BEKYMRET: Håvard Høydahl er fotterapeut, lektor, sentralstyremedlem i Fotterapeutforbundet og har tidligere både undervist og vært sensor i fotterapifaget. Han uttrykker bekymring over dagens eksamenspraksis og den høye strykprosenten. (Foto:Anette Haugen)