Fotterapeuten nr. 4-2021

40 | FOTTERAPEUTEN 4 – 2021 | UTDANNINGEN ha mer profesjonalitet inn, der skolene må holde på faget fotterapi og holde kvaliteten oppe. Elevene skal også vite hva de skal igjennom i løpet av skoleløpet. Her ser vi fra undersøkelser at det er store mangler. Heldigvis har vi fått god respons på dette arbeidet, men en god del undrer seg over dette og vil innlemme for eksempel hudpleie og voksing av legger som endel av fotterapien. Dette er beklagelig. Og for å presisere: Fotterapeutforbundet har ingen ting imot andre helse- og pleiefag, men vi er opptatt av at fotterapeuter jobber med fotterapi når de fremtrer og virker som fotterapeuter. Hvis man tilbyr mange andre tjenester under paraplyen fotterapeut, kan dette oppfattes uprofesjonelt og faget vannes ut. Dette er nok en del av en annen diskusjon, men samtidig henger det sammen med innlæringen fra elev til ferdig fotterapeut. Jeg vil oppfordre flere som vil frem- snakke faget om å komme på banen i sosiale medier. Mangler erfaring? Man må videre huske på at halve faget i dagens læreplan inneholder analyser, sko, bevegelseslære, avlastning o.l. Mitt spørsmål er da hvor mange lærere som har erfaring med dette i praksis? Og hvor mange fotterapeuter som driver på med dette? Jeg tror svarene gjenspeiler hverandre i feil retning. Det siste avsnittet er viktig i den totale debatten om fotterapi­ fagets eksistens. Igjen så er min mening og erfaring at det strykes for mange eksamener i dag. Jeg mener videre det det er gode lærere og eks-lærere som er oppgave­ produsenter, sensorer og konte-sensorer. Jeg tror det mangler litt på en felles forståelse for hvordan eksamen skal utformes og på hvordan sensurere og tolke besvarelser. Det er forskjellige fylkeskommuner som har ansvaret for dette hvert år og som utnevner sensorer. Jeg har ytret min bekymring hvert år til disse når jeg blir kontaktet, og vet at det er manko på kompetanse her. Utfordrende tid Lærergruppen i Fotterapeutforbundet har også gitt en kommentar til den høye strykprosenten. Her er deres tanker og svar på hva de tror er årsaken og hva som kan gjøres med situasjonen. Vi tenker at det er flere årsaker til høy stryk prosent. Det siste halvannet året har vært utfordrende i forhold til lockdown av samfunnet og skole digitalt, ikke bare for våre deltagere, men også for deres barn. Det har vært hjemmekontor og flere har hatt hele familien hjemme under samme tak, noe som har utfordret konsentrasjon og arbeidslyst. Covid-19 har vært utfordrende for privatister. En annen utfordring er høyt fravær på enkelte deltagere. Dette er svært utfordrende i komprimerte løp. Samlingsbasert undervisning er veldig sårbart ved fravær, da går man glipp av mye på kort tid. De fleste av deltagerne er godt voksne og veldig dyktige på pasientbehandling og kommunikasjon rettet mot pasienten, men det teoretiske språket er ofte mer utfordrende. Begreper som «gjør rede for» og «drøft» er vanskelig. Dette øves det på gjennom studiet, men ikke alle jobber med eldre eksamens­ oppgaver. Det oppfordres til det, men det er ingen tvang. Ansvar for egen læring er det viktige poenget her. De er privatister og må være strukturerte og jobbe jevnt. Det ser vi at ikke alle gjør. Datakunnskaper er også veldig varierende blant voksne deltagere – og kan ta motet fra dem. Eksamen Når det kommer til selve eksamen, er de teoretiske oppgavene svært varierende og de kan være lite relevante. Vi ønsker at de er klare og tydelige, uten rom for tolkning. Hvis ikke kandidaten forstår hva det stilles spørsmål om, er det fort gjort å skrive seg ut av oppgaven. Vi har opplevd tilfeller hvor en kandidat har strøket med karakteren 1, klaget, og fått ny sensur med to karakterer opp. Det stusser vi på. Hvordan kan sensorer gi så forskjellige tilbakemeldinger? Kandidatene har gjennomgående gode resultater på praktisk tverrfaglig eksamen, så teorien er hinderet, der hvor de må skrive med faglig terminologi og vise at de forstår. Vi tenker at det må settes inn tiltak her, med flere skriftlige oppgaver, jevnlige utviklings­ LÆRERGRUPPEN: Siv L.Aarnæs er medlem av Lærergruppen i Fotterapeutforbundet og har videreformidlet deres kommentarer til den høye strykprosenten. (Foto: privat)