Fotterapeuten nr. 4-2021

46 | FOTTERAPEUTEN 4 – 2021 | DIABETESFORBUNDET tenke strategi og utvikling. Selv om starten har vært hektisk, håper hun fortsatt på det. Synliggjøring Under vårt intervju er det uansett ikke noe stress. Mellom spørsmålene rekker Bjørnar Allgot og Anne-Grete Skjellanger å oppdatere hverandre litt også på private ting. De to har kjent hverandre lenge gjennom møter og samtaler i jobbsammenheng, men etter at de begge har jobbet sammen for Diabetesfor- bundet et par måneder, har de også oppdaget at de har en del privat til felles – og at et par av barna deres kjenner hverandre. Verden er ikke så stor. Den nye generalsekretæren kjenner gjennommange arbeids­ møter også godt til hvaMr. Diabetes står for i jobben og hva som er viktig for ham. På spørsmål om hva som er hennes viktigste mål framover, svarer hun at det spesielt er tre ting: – Det første er å synliggjøre diabetesproblematik- ken. Det er en alvorlig trend at tilfellene av Diabetes 2 har fordoblet seg på 20 år. Vi trenger mer midler. Sykdommen koster samfunnet mye penger om det ikke forebygges. Her skal vi være en brøleape. Variasjon Det neste punktet Anne-Grete Skjellanger trekker fram, er at det er altfor stor variasjon i helsetilbudet i forhold til hvor du bor. Dette gjelder generelt og er noe det må gjøres noe med. Hun kjenner de fleste sykehusdirektørene og hun vet også at det finnes gode data på hvordan tilbudet er de ulike stedene. Da gjelder det å snakke sammen og tilrettelegge. – Norsk diabetesregister for voksne sitter på masse data. De må inviteres inn og være en del av løsnin- gen. Hvorfor er det så store forskjeller? Alle ønsker jo å gjøre det beste for pasientene. Da må vi lære av hverandre, fastslår hun. Det tredje punktet øverst på listen til den nye generalsekretæren er å ta tak i diabetesproblematikk­ en i eldreomsorgen, både i hjemmetjenesten og ved sykehjemmene. Så mange som 15-20 prosent av de eldre som er omfattet av disse tjenestene har dia-­ betes. Det betyr at det viktig å få ut informasjon. Her er også fotterapeuter en viktig ressurs. Fra lydighet til selvstendighet Bjørnar Allgot har nikket og kommet med tilleggskommentarer mens Anne-Grete Skjellanger har snakket om sine mål. På spørsmål om hva som har vært hans viktigste mål og viktigste seire gjennom sine 30 år som generalsekretær, bekrefter han at det er litt av det samme. – «Fra pasient til medbruker i eget liv» og «Fra lydighet til selvstendighet» er to sitater som sier mye om hvordan vi har jobbet og hva vi har fått til gjennom disse årene. I den «gamle» helsetjenesten skulle du gjøre det legen sa. Det vi trenger er en samtale mellom to eksperter. Legen er ekspert på det medisinske, pasienten er ekspert på sitt eget liv. Dette har Diabetesforbundet stått i spissen for, fastslår han. Her bryter den nye generalsekretæren inn. Hun husker godt en historie Bjørnar fortalte henne om fra en sommerleir for en del år tilbake, der han ikke ga svarene på det et barn med diabetes spurte om, men spurte: «Hva tenker du?» Dette er en læringsmetode. Pasienten må lære å takle egen livssituasjon gjennom erfaring, såkalt «learning by doing». Bjørnar Allgot har vært med på å etablere 68 lærings- og mestringssentre rundt om, både for Diabetes og andre sykdommer. Det er en viktig seier. Fotterapeutene Så over til samarbeidet med fotterapeuter og Fottera- peutforbundet. Utgangspunktet for det gode samar- beidet, som har vart gjennom mange år, er naturlig nok diabetiske fotsår. 10-15 prosent av alle pasienter med diabetes sliter med sår som ikke vil gro, ifølge Bjørnar Allgot, som selv kjenner mange fotterapeuter, både gjennom behandling, det politiske samarbeidet og ved at mange fotterapeuter har deltatt på kongres- ser i regi av Diabetesforbundet. – Spennet er stort, og det har vært et problem at fotterapeuter har stått litt på utsiden og ikke vært integrert i helsetjenesten. Det er viktig å jobbe med folks anerkjennelse, samtidig som det er viktig å avklare gjennom en foterklæring hvem som gjør hva. Sykepleiere er best på sår, mens fotterapeuter har stor kompetanse på å forbygge slik at pasienten unngår sår. De er også gode på å lage avlastninger, fastslår Bjørnar Allgot. Det Diabetesforbundet og Fotterapeutforbundet har samarbeidet spesielt om opp mot politikere de senere årene, er å få fokus på hvordan fotterapeuter kan bidra med forebyggende arbeid for å få redusert fotamputasjoner. Hvert år gjøres 4-500 slike amputa- BORTE VEKK: – Det er noe med at føttene er så langt unna hodet, noe som imidlertid ikke kan sies om tenner, som på lik linje med føtter er utelatt fra det som dekkes av den offentlige helsetjenesten, påpeker Anne-Grete Skjellanger. (Illustrasjon:Vilde Haugen Kristiansen). «Spennet er stort, og det har vært et problem at fotterapeuter har stått litt på utsiden og ikke vært integrert i helsetjenesten.»