UTVIDEDE TEMASIDER FØTTER OG ERNÆRING www.fotterapeutforbundet.no FOTTERAPEUTEN 04 • 2022 FOTTERAPEUTFORBUNDET 70 R 1952 - 2022
28 24 12 INNHOLD 04/22 28 Feststemt fagkongress 31 Årets fotterapeut 32 Fagkongressens foredrag 36 Mangler diabetes fotteam 38 Frykter flere alvorlige fotproblemer 42 Samarbeid med ny journalleverandør 43 Norge rundt 44 «Har forlenget livet mitt» 47 Markerte Verdens fothelsedag 48 Torget 49 Norge Rundt 50 Interessegruppene 51 Medlemsfordeler
FOTTERAPEUTFORBUNDET LEDER Utvidede temasider SIDE 6-26 Inger M. Paulsen Forbundsleder 06 Prøver å skape motivasjon 08 Den litt vriene samtalen 1 1 Flere med overvekt enn normalvektige 12 Tok ansvar for eget liv 14 Bruker mat som medisin 18 Inflammasjon og betennelseshemmende kost 22 Ernæring ved tilheling av diabetiske fotsår 24 Hvor mye tåler pasientstolen Det store, lille forbundet vårt er jo 70 år i år, og det ble behørig feiret under festmiddagen på fagkongressen. Vi hadde både sang og musikk, dans og bursdagskake. Et av kveldens høydepunkter var da prisen Årets fotterapeut ble delt ut til Terje Haugaa. Et særdeles godt valg av juryen, synes jeg. I dette nummeret har vi mye stoff fra høstens fagkongress. Det var mange flotte foredrag fra dyktige fagfolk. På fredagen fikk vi foredrag både ved leder av NIFS, Eva Kronholm Heiberg, og generalsekretær i Diabetesforbundet, Anne Grete Skjellanger. De er våre nære samarbeidspartnere og det var derfor ekstra hyggelig at de begge ønsket å bidra på vår fagkongress. På søndagen fikk vi et foredrag om fastlegekrisen ved Kaveh Rashidi. Det er et tema FTF er svært opptatt av. Det er mye vi fotterapeuter kan bidra med som kan avlaste fastlegene, hvis det bare var satt i system at pasienter med diabetes skal gå jevnlig til en fotterapeut. FTF arbeider for å få dette til, med støtte fra både NIFS og Diabetesforbundet. Spennende var det å høre Erik Hexeberg fortelle hvordan mat påvirker helsa vår, både i positiv og negativ retning. Vigdis Benno Hjelmås ga oss en sterk historie om hvordan hun trosset myndighetenes råd og totalt endret livstil, og derved fikk et bedre liv. Temaet i dette bladet er føtter og ernæring. Vi fotterapeuter kommer ofte opp i problemstillinger hvor pasientens kosthold er medvirkende årsak til fotproblemer. Vi skal forebygge lidelser, og ofte ser vi at det er overvekt og feil kosthold som er årsaken. Hvordan skal vi motivere pasientene våre til en livsstilsendring? Dette temaet er ikke gitt mye plass i læreplanen for fotterapifaget, og det på tross av hvor viktig det er for mange pasienter å få hjelp til en endring. Jeg blir så stolt av yrkesgruppa vår når et av våre medlemmer, Edel Olstad, blir kåret til «Hverdagshelt». En tittel det står respekt av. Gratulerer! Det gleder meg også når medlemmer markerer 8. oktober, Verdens fothelsedag, når kretsene arrangerer fagdager og sosiale samlinger for medlemmene våre og når flinke fotterapeuter reiser land og strand rundt og holder foredrag. IFID har akkurat hatt en fagsamling, årsmøte og valgt nytt styre og FMS planlegger fagdag til neste år. Det er et høyt aktivitetsnivå mange steder – flott! Arbeidet med neste års fagkongress er startet og det er stor hjelp i evalueringene vi mottar i etterkant. Der foreslår dere både temaer og foredragsholdere – og vi jobber med å få på plass en kongress til neste år hvor disse ønskene blir tatt med. Når dere får Fotterapeuten i postkassa, er det nesten jul. Tenker mange gleder seg til juleferie og samvær med familie og venner. Jeg ønsker dere alle en god adventstid og en god og fredelig jul.
4 | FOTTERAPEUTEN 4 – 2022 Utgiver: Fotterapeutforbundet Redaktør: Anette Haugen anette@fotterapeutforbundet.no For saker til redaksjonen E-post: post@fotterapeutforbundet.no Tlf. 90 77 20 67 Redaksjon Sentralstyret Annonseansvarlig Jorunn Randgaard Tlf. 91 30 33 33 E-post: post@fotterapeutforbundet.no Annonsepriser 1/1 side kr. 9 234,- eks. moms 1/2 side kr. 6 430,- eks. moms 1/4 side kr. 4 122,- eks. moms Rubrikkannonser Kr. 300,- for medlemmer Kr. 500,- for ikke-medlemmer Alle priser eks. MVA Send tekst, maks 40 ord, til post@fotterapeutforbundet.no Annonsemateriell Digitalt, pdf eller eps. Utbedring/ferdiggjøring av uferdig materiell belastes annonsøren. Opplag: 1.200 Abonnement kr. 600,- pr.år Forsideillustrasjon: Vilde Haugen Kristiansen Redaksjonen tar gjerne i mot ditt innlegg. Vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte alle tilsendte innlegg. Kronikk: maks 4000 tegn inkl. mellomrom Leserinnlegg: 2000 tegn inkl. mlm Replikk: 400-1500 tegn inkl. mlm Design og trykk: Merkur Grafisk AS Merkur Grafisk er godkjent som svanemerket bedrift. SVANEMERKET Komitéer og utvalg Fotterapeutforbundet Postadresse: Pb. 9202 Grønland, 0134 Oslo Sekretariat: Lakkegata 23, 0187 Oslo Tlf. 91 30 33 33, telefontid 10-12 man-tors, e-post: post@fotterapeutforbundet.no Bankgironummer: 1644 01 65382 - Org.nummer: NO 970 443 207 www.fotterapeutforbundet.no Oslo/Akershus: Ann-Kristin Naverud Skogveien 11 A 1467 Strømmen 91310973 strommen@basisfot.no Agder: Denise Ann Jenner Østerøya 169 4625 Flekkerøy 98846377 Deniseannjenner@gmail.com Buskerud: Randi S. Nyland Hennumvegen 3 3408 Tranby 99704341 randi@nylandas.no Hedmark: Sølvi Gundersen Norddisivegen 81 2114 Disenå 92290957 solvi_gundersen@ hotmail.com Vestland: Ingunn Janette Vågen Uppdalsvegen 11 5460 Husnes 93446821 i-jvaag@online.no Nordland/Troms/ Finnmark: Lisbeth Sollund Trollåsveien 28 8011 Bodø 99472004 godfotenfotterapi@outlook.com Møre og Romsdal: Ragnhild Farstad Runde Korsveggarden 24 6260 Skodje 95100563 ragnhild@fotbehandling.no Oppland: Vivien Sønderby Tonvegen 25 2870 Dokka 95121941 vivienhp@online.no Rogaland: Grete Dybevik Torfæusgate 78 4009 Stavanger 98894316 gdybevik@yahoo.no Telemark: Ulla Albrigtsen Skougaards gate 31 3970 Langesund 93065553 ulalbr@online.no Trøndelag: Berit Kåsen Stugudalsvegen 2160 7590 Tydal 91777268 berit.kasen@gmail.com Vestfold: Cathrine Werge Thorsen Industriveien 20 3219 Sandefjord 47371532 Cathy_79_@hotmail.com Østfold: Marina Gjerløw Tindlund Park 34 1718 Greåker 91873899 post.marinasfot@gmail.com Sentralstyret Kretsledere- og kontakter Valgkomité Karen Inger Grøsfjeld Auglendsveien 61 4019 Stavanger 92814020, kare-g@online.no Valgkomité Lisbeth Sollund Trollåsveien 28 8011 Bodø 99472004 godfotenfotterapi@ outlook.com Valgkomité Monica Ruud Leithe Fosnesvegen 527 7856 Jøa 92046328 monica.leithe@faksdal.no Kontrollkomité Wenche Nergaard Trolldalveien 4 3410 Sylling 97538563 wenc-ner@hotmail.no FMS Linda Mørk Knut Hamsuns vei 17a 8626 Mo i Rana 95228637 lindafot@outlook.com Styremedlem Torild Tjensvold Tunglandsveien 21F 4100 Jørpeland 99699350 torild.tjensvold@ gmail.com Nestleder Kathrine Fossen Rosenberg Snertinnvegen 4 2870 Dokka 93 44 75 28 kathrine@fotterapeutforbundet.no Styremedlem Mette Kverme Munkerekkveien 108 3142 Vestskogen 92251869 mkverme@gmail.com Styremedlem Håvard Høydahl Hammerfestgata 2 C 0565 Oslo 99021801 hhoydahl@gmail.com 1. Vara Randi S. Nyland Hennumvegen 3 3408 Tranby 99704341 randi@nylandas.no 2. Vara Sølvi Gundersen Norddisivegen 81 2114 Disenå 92290957 solvi_gundersen@ hotmail.com 3. Vara Hege Howden Prestegårdsveien 50 4371 Egersund 99106716 h-howde@online.no Vara valgkomité: Liv Marie Nyhus Fiolveien 15 3092 Sundbyfoss 97516610 ma-nyhus@online.no Kontrollkomité Ann-Kristin Naverud Skogveien 11 A 1467 Strømmen 91310973 strommen@basisfot.no IFID Karina Solheim Eventyrveien 3 3122 Tønsberg 98483938 fotkarina@gmail.com Forbundsleder: Inger Margaret Paulsen Stubbveien 35, 3208 Sandefjord 99240308 inger@fotterapeutforbundet.no NO - 1430 FOTTERAPEUTFORBUNDET 70 R 1952 - 2022
FAGKONGRESSEN | BROSJYRER Alle brosjyrene er nå redigert og noen er slått sammen. Nå skal du ikke lenger bestille våre brosjyrer via Fotterapeutforbundet. Alle brosjyrene finner du på vår nettside her https://delta.no/yrke/fotterapeutforbundet/innlogget-medlem i både PDF-format og trykkerifil. Vi har laget en markedsportal hvor du også kan bestille brosjyrene og annet materiell. Foreløpig ligger det brosjyrer og timekort der, men vi vil fylle på med flere aktuelle produkter etter hvert. Det finnes tre alternative måter å lage/bestille brosjyrene på: 1. Print selv ut brosjyrene i pdf-format. 2. Send trykkerifilen til et lokalt trykkeri. 3. Bestill dem via vår nye markedsportal her https://markedsportal.fotterapeutforbundet.no. www.fotterapeutforbundet.no FRIHET FOR BARNEFØTTER www.fotterapeutforbundet.no Dette bør du vite om barnefoten Gode råd ved valg av barnesko Grunnlaget for god fothelse blir lagt i barndomsårene FOTTERAPEUTFORBUNDET www.fotterapeutforbundet.no www.fotterapeutforbundet.no terapeutforbundet FOTTERAPEUTER MED KOMPETANSE I BIOMEKANIKK FOTTERAPEUTFORBUNDET HAR DU PROBLEMER FRA FOT TIL RYGG? FOTTERAPI FOR PERSONER MED DIABETES www.fotterapeutforbundet.no RÅD OM FØTTER OG FOTTØY VED KREFT TRENING OG INFO www.fotterapeutforbundet.no FOTTERAPEUTFORBUNDET FOTTERAPI FOR PERSONER MED PSORIASIS www.fotterapeutforbundet.no FOTTERAPEUTFORBUNDET www.fotterapeutforbundet.no AKTIVE FØTTER HELE LIVET Fotterapeuten forebygger og lindrer vonde føtter. Gi føttene dine god behandling, så tåler de mye mer og du kan yte mer! FOTTERAPEUTFORBUNDET FOTTERAPI FOR PERSONER MED DIABETES www.fotterapeutforbundet.no 10 GODE RÅD TIL DEG SOM HAR DIABETES FOTTERAPEUTFORBUNDET FOTTERAPI VED REVMATISKE SYKDOMMER www.fotterapeutforbundet.no FOTTERAPEUTFORBUNDET DINE FØTTER FORTJENER FAGFOLK FOTTERAPEUTFORBUNDET www.fotterapeutforbundet.no
| TEMASIDER: FØTTER OG ERNÆRING 6 | FOTTERAPEUTEN 4 – 2022 Hanna Burhol (37) var ferdig utdannet fotterapeut ved Fot- og helseakademiet i Oslo sommeren 2021 og driver nå fotklinikk som selvstendig næringsdrivende i et rom hun leier i Velværeklinikken i sentrum av Lillestrøm. Før hun utdannet seg til fotterapeut jobbet hun lenge som hudpleier. I tillegg har hun tatt medisin grunnfag, samt ernæringsfag ved Bjørknes. Denne bakgrunnen gir henne god forståelse og kunnskap til å snakke med pasientene om riktig ernæring. Hun kunne egentlig ha ønsket seg mer pensum om kosthold og ernæring i grunnutdanningen til fotterapien, selv om det riktig nok var et kapittel i læreboka om dette. Hun regner imidlertid med at de går mer innpå sunt kosthold og ernæring i videreutdanningen om diabetesfoten. Den har hun ikke rukket å ta ennå, men det står høyt oppe på listen. Viktig jobb – Jeg har jobbet som hudpleier siden 2005 og har også vært faglærer på Hudpleieakademiet. Da jeg jobbet som hudpleier kom det stadig opp spørsmål rundt ernæring, slik at jeg valgte å ta videreutdanning i faget. Jeg så dessuten at mange av de som kom hadde fotproblemer – og jeg har alltid likt å jobbe med føtter. For selv å kunne behandle disse pasientene, istedenfor å videresende dem, valgte jeg derfor å utdanne meg til fotterapeut, forklarer Hanna Burhol. I og med at hun så hvor stort behovet for fotterapeuter er, var det viktig for henne å få en helseautorisasjon som fotterapeut, også fordi hun tenker at dette både er en viktig og mye sikrere jobb fremover enn kun å jobbe med velvære. – Siden jeg har jobbet som lærer, har jeg også i samarbeid med Hud & og Makeup Akademiet laget et nettkurs for fotpleiere. Det handler i stor grad om alt en fotpleier ikke kan og skal gjøre selv, men der de må henvise pasienten videre til en fotterapeut, påpeker hun. Helhetlig Når det gjelder råd om ernæring og et fornuftig kosthold, tenker Hanna Burhol at det viktigste er å tenke helhetlig, siden foten er en del av kroppen. Det er vanskelig å ta ut en enkelt del, å bare se på foten alene. De vanligste kostholdsrelaterte problemene hun opplever knyttet til føtter, handler om pasienter med overvekt og/eller en diabetesdiagnose. PRØVER Å SKAPE MOTIVASJON Et sunt kosthold er viktig for hele kroppen, inkludert føttene. Både overvekt og diabetes, men også underernæring, kan gi utslag i fotproblemer. Det viktigste er å tenke helhetlig – og prøve å motivere pasientene til selv å bidra til en livsstilsendring, tenker fotterapeut Hanna Burhol. TEKST OG FOTO: ANETTE HAUGEN MOTIVERER: Hanna Burhol prøver å motivere pasienter som har et dårlig kosthold til selv å ønske å gjøre en livsstilsendring.
FØTTER OG ERNÆRING | FOTTERAPEUTEN 4 – 2022 | 7 – Jeg opplever at mange av pasientene mine med diabetes er godt fulgt opp av lege. Siden jeg foreløpig ikke har diabeteskompetanse, videresender jeg ved behov disse pasientene til andre fotterapeuter, men jeg kan blant annet selv vurdere om en pasient med diabetes har en risikofot, med fare for nevropati, sår etc. Jeg tar også selv monofilamenttester, sier hun. Blant fotproblemene hun ser som skyldes overvekt, nevner hun blant annet Plantar fasciitt, andre betennelsesplager, ødemer, overbelastning og inngrodde negler. Når alt blir stort, også foten, kan det skje at huden rundt neglen presses inn, slik at neglen blir inngrodd. Andre pasienter med overvekt kan ha ganske normale og ikke spesielt tykke føtter. Feilernæring Hos noen pasienter, spesielt eldre, hender det også at feilernæring bidrar til at hudbarrieren blir svekket og huden blir tørr. Hanna Burhol understreker at her kan det være flere ting som spiller inn, der underernæring er en av dem. Andre ting som blir trigget av en dårlig livsstil, inkludert slikt som junkfood, alkohol og stress, er hudproblemer, som psoriasis og eksem. Noen pasienter har full kontroll på dette, andre har det definitivt ikke. – Det er også mange som sliter med ulike betennelser i kroppen, i alt fra en skulder til neglerota. Kostholdet kan fremme eller dempe betennelser. Betennelsesdempende kosthold er for eksempel grove kornprodukter og grønnsaker. Her pleier jeg blant annet å trekke fram anbefalingen om å ha grønt, frukt og bær i alle regnbuens farger på tallerkenen, påpeker hun. Fet fisk, Omega-3-fettsyrer og Omega-6-fettsyrer er annet som bør inkluderes i et sunt kosthold. Her er forholdet mellom omega-3 og omega-6 viktig. Det bør være i balanse. Mange får i seg alt for mye omega-6 og for lite omega-3, noe som kan være betennelsesfremmende. Igjen er det viktigste rådet for et smart matvalg å tenke helhetlig. Motivasjon Å snakke med en pasient om overvekt og/eller riktig ernæring er et følsomt tema. Mange regulerer jo faktisk følelsene med mat. Samtidig et det også en del som ikke er klar over hva de spiser i hverdagen. Noen tror de spiser veldig sunt, men om du ber dem skrive ned en kostdagbok i tre-fire dager, blir de overrasket over hvor usunt de spiser. Hanna Burhol forklarer at hun ikke uten videre gir kostholdsråd ved overvekt, men hun kan noen ganger starte med å spørre en pasient om han eller hun har god oppfølging hos lege? Det hun er aller mest opptatt av, er motivasjon og bevisstgjøring. Hun prøver å være en coach og veileder for å skape motivasjon hos pasienten til selv å gjøre en livsstilsendring. – Jeg føler meg litt fram og begynner med små ting. For eksempel kan jeg ta utgangspunkt i føringstestene, der en pasient selv opplever at han eller hun har dårlig balanse, og ut ifra dette bli motivert til å trene opp balanse. Med små ting er det lettere å skape tillit, for det handler mye om tillit, fastslår hun. Små skritt Samtidig som det trengs motivasjon, kan det likevel være lurt å anmode pasienten om å starte med små skritt. Noen er supermotiverte og gjør store endringer på absolutt alt i livet på en gang. Da er det lett å gå på en smell, slik at om én brikke raser, raser alt på en gang. Med små steg, der du endrer på litt av gangen, er det større sjanse for å lykkes i det lange løpet. – Du merker som regel fort om disse følsomme tingene er noe du kan snakke med pasienten om. Merker jeg at en pasient ikke vil, pusher jeg ikke. Da gir jeg bare de rådene jeg plikter å gi som helsepersonell, sier Hanna Burhol, som tenker det er viktig at en fotterapeut kan litt om kosthold og holder seg oppdatert på kostholdsrådene til Helsedirektoratet. Til slutt legger hun til at en annen pasientgruppe som et sunt kosthold er ekstra viktig for, er pasienter med hjerte- og karsykdommer. Siden de ofte har nedsatt blodsirkulasjon – og føttene er så langt unna hjertet – går transporten dit tregere. Da er det viktig at pasienten inntar nok sunn og god næring til at de viktige stoffene rekker helt ned i føttene. De nasjonale kostrådene fra Helsedirektoratet 1. Variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. 2. God balanse mellom hvor mye energi man får i seg gjennom mat og drikke, og hvor mye man forbruker gjennom aktivitet. 3. Minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. 4. Grove kornprodukter hver dag. 5. Fisk til middag to til tre ganger i uken. 6. Velge magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrense mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. 7. Magre meieriprodukter som del av det daglige kostholdet. 8. Matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør. 9. Velge matvarer med lite salt, og begrense bruken av salt i matlaging og på maten. 10.Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags. 11. Velge vann som tørstedrikk. 12. Fysisk aktiv i minst 30 minutter hver dag. Kilde: https://bit.ly/3AD0Mvt (Sist faglig oppdatert 24.10.16)
| TEMASIDER: FØTTER OG ERNÆRING 8 | FOTTERAPEUTEN 4 – 2022 DEN LITT VRIENE SAMTALEN Hva sier man til en pasient om fotproblemene sannsynligvis skyldes overvekt og trolig vil forsvinne ved omlegging av kostholdet? Å formidle sin bekymring eller sine observasjoner åpent og ærlig uten å virke dømmende, kan ifølge ROS være en fin inngangsport. AVANETTE HAUGEN Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS) er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp. De gir gratis råd til de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse og/eller har et problematisk forhold til kropp, mat, trening og følelser – og til deres pårørende. Om de ansatte og frivillige hos ROS til vanlig ikke får så mange spørsmål om føtter, har de til gjengjeld mye erfaring med å snakke med folk som har en spiseforstyrrelse, enten det er snakk om en overspisingslidelse, anoreksi, bulimi, uspesifiserte spiseforstyrrelser eller annet. Fotterapeuten har derfor stilt dem noen spørsmål om hva de tenker er den beste framgangsmåten når man skal snakke med en pasient om slike litt sårbare temaer. En undrende tilnærming – Dersom du mistenker at kostholdet eller en spiseproblematikk kan være årsaken til pasientens fotproblemer, handler det i stor grad om å tilkjennegi det du som hjelper har observert. Å formidle sin bekymring eller sine observasjoner åpent og ærlig uten å virke dømmende, kan være en fin inngangsport for videre samtale, sier Line Orvedal hos ROS. Line Orvedal er driftsleder/faglig leder hos ROS og er utdannet psykiatrisk sykepleier med videreutdanning i veiledning. I tillegg har hun egenerfaring med spiseforstyrrelser. Hun legger til at det er viktig å huske på at det å si at en mistenker eller å påstå at pasienten har et problem, ofte kan resultere i stor motstand eller at pasienten opplever seg angrepet og feil. Ettersom spiseproblematikk ofte oppleves skambelagt (særlig ved GIR RÅD: Line Orvedal jobber som driftsleder/faglig leder hos ROS og er utdannet psykiatrisk sykepleier med videreutdanning i veiledning. (Foto: privat)
FØTTER OG ERNÆRING | FOTTERAPEUTEN 4 – 2022 | 9 overvekt/overspisingsproblemer) vil en undrende tilnærming være mest hensiktsmessig. – Vi tenker at en kan snakke om det meste med pasienter så lenge måten det uttrykkes på bærer preg av genuin interesse og omsorg for pasienten – og at en ikke skal være redd for å bry seg. Det å være spørrende og undrende skaper også rom for at en kan ta feil, i motsetning til å pålegge pasienten et problem en ikke selv opplever å ha, sier Lise Orvedal, og legger til: – Ved en god og trygg behandler/pasient-relasjon som grunnlag, vil det ofte være større rom for å ta opp vanskelige temaer og spille på lag med pasienten. Lite å gjøre På spørsmål om hva man kan si eller gjøre dersom pasienten ikke vil høre på eller følge eventuelle råd som gis, svarer den faglige lederen: – Spørsmålet er snarere om en i det hele tatt kan gjøre noe dersom pasienten ikke ønsker eller ser nytteverdien av å ta imot råd. Av den grunn kreves det tålmodighet og relasjonsbygging, ofte over tid, for at pasienten selv skal få nok innsikt, kunnskap og bevisstgjøring omkring sin egen situasjon, slik at motivasjonen for endring kommer innenfra. – De fleste vi møter i vår hverdag, som strever med et spiseproblem, har en sterk ambivalens mot å skulle endre adferd. Dette kommer ofte av at det å gi slipp på et problem (maten) ofte har en viktig funksjon og er blitt en mestringsstrategi i livet. Av den grunn kreves det både hjelp til selv å forstå og mot til å prøve å endre egen situasjon. Å tvinge eller presse noen til endring skaper oftest stor motstand og blir sjeldent tatt godt imot hos pasienten. Et lite nettkurs I tillegg til at det generelt finnes mye informasjon om spiseforstyrrelser på nettsidene til ROS, anbefaler Line Orvedal alle som møter pasienter i hverdagen – og som vil lære litt mer om samhandling og relasjonens betydning i møte med pasienter med spiseforstyrrelser – å gå inn på nettlenken: https:// kursbygger.ihelse.net/?startcourseid=1507&tracking=. Der finner du et lite nettkurs, et grunnkurs i spiseforstyrrelser, som det kun tar 30 minutter å gjennomføre. Målet med kurset er å gi en grunnleggende innføring i hvordan man skal forstå og behandle pasienter med spiseforstyrrelser – og hvordan man kan bidra til helhetlige og individuelt tilpassede pasientforløp. Vi snakker om spiseforstyrrelser når tanker, følelser og atferd knyttet til mat og kropp tar så stor plass at de overskygger alt annet og forringer livskvaliteten. For mange er spiseforstyrrelsen en måte å håndtere vanskelige tanker og følelser på, ofte beskrevet som angst eller indre uro. Dette kan komme til uttrykk gjennom å overspise, kaste opp maten, la være å spise eller overtrene. Lav selvfølelse og behov for kontroll er ofte underliggende faktorer. Noen vanlige tegn på spiseforstyrrelser • Overopptatthet av vekt og kropp. • Stress og skyldfølelse etter å ha spist. • Vekttap eller vektoppgang. • Utvikling av unormale spisevaner, som å unngå måltider eller visse mattyper, eller innta store mengder mat. • Trening preges av stress og tvang. • Forakt for egen kropp, fasong og utseende. • Humørsvingninger og konsentrasjonsvansker. • Sosial tilbaketrekning. Hvor går grensen? Overgangen fra det å være opptatt av riktig kosthold og trening til det å utvikle en spiseforstyrrelser er gjerne glidende og diffus. Det skjer ofte over tid, hvor det som i utgangspunktet skulle være noe bra for deg, har blitt noe problematisk og destruktivt. Når tanker og følelser rundt mat og kropp dominerer hverdagen, og/eller trening blir preget av tvang og ikke lenger er lystbetont, kan det være god grunn til bekymring. Under har vi satt opp noen spørsmål det kan være greit å reflektere over: • Bruker du mye tid på å bekymre deg over kropps- fasong, vekt og hvordan du ser ut? • Dominerer tanker på mat og planlegging av måltider store deler av dagen din? PS: Informasjonen under er hentet fra nettsidene til ROS (nettros.no) og gjengis med tillatelse. Om spiseforstyrrelser Rådgivning om spiseforstyrrelser
| TEMASIDER: FØTTER OG ERNÆRING 10 | FOTTERAPEUTEN 4 – 2022 • Er du redd for å miste kontroll over hvor mye du spiser? • Unngår du en rekke type matvarer av andre grunner enn allergi/intoleranse? • Er din kroppsvekt svært viktig for deg? • Føler du deg ofte tykk/feit? • Er det ubehagelig for deg å spise i sosiale sammenhenger? • Blir du stresset eller får dårlig samvittighet hvis du ikke får trent når du hadde planlagt? • Bruker du mat eller fravær av mat til å regulere følelser? • Føler du ofte stress/skam/skyld etter at du har spist? Selv om du svarer ja, på et eller flere av disse spørsmålene, vil ikke det si at du har en spiseforstyrrelse, men det er gjerne et tegn på at du trenger å snakke med noen om hvordan du har det. Det å få satt ord på tanker og følelser rundt dette kan være avklarende og gi en større innsikt i egen situasjon. Ta gjerne kontakt med oss i ROS for støtte og råd. Det er viktig å være klar over at spiseforstyrrelser ikke har noe med vekt å gjøre. De fleste som har en spiseforstyrrelse er normalvektige eller overvektige, noen er undervektige. Uavhengig av vekt kan en spiseforstyrrelse ha store konsekvenser, fysisk, psykisk og sosialt, og det er viktig at du får hjelp. Hvem rammes? Den tynne, unge jenta er for mange bildet på en spiseforstyrrelse. Derfor er det viktig å huske at de fleste som har en spiseforstyrrelse, er normalvektige. Spiseforstyrrelser rammer både jenter/kvinner og gutter/menn og i alle aldre, selv om de fleste utvikler en spiseforstyrrelse i yngre alder. Årsaken til at enkelte utvikler en spiseforstyrrelse, kan være svært sammensatt. Derfor er det vanskelig å peke på en konkret forklaring. Noen faktorer er imidlertid kjent: • Disponerende faktorer er en sårbarhet som i møte med utløsende forhold kan resultere i spiseforstyrrelse: Arv, traumer eller kulturelle forhold som slankepress og skjønnhetsidealer. • Utløsende faktorer kan være store endringer, tap eller konflikter, mobbing, store prestasjonskrav eller slanking. Visse forhold innen idretten, som krav om spesiell kroppsform eller størrelse, eller hvor tynnhet eller lav kroppsvekt er sentralt, kan også virke inn. • Vedlikeholdende faktorer kan være at en opplever nytte av symptomene, som for eksempel følelse av bedre kontroll, opplevelse av mestring, dempe indre uro eller unnvikelse av negative følelser. Andre vedlikeholdende faktorer kan være familiekonflikter utløst av spiseforstyrrelsen, eller symptomer som er utløst av feil- eller underernæring. På den måten blir sykdommen på noen måter selvforsterkende. Spiseforstyrrelsen som diagnose Felles for alle spiseforstyrrelser er bruken av mat og/ eller trening for å mestre følelsesmessige utfordringer. Det er imidlertid ulike måter spiseforstyrrelsen kan komme til uttrykk på. Spiseforstyrrelser deles ofte inn i fire hovedgrupper: Anoreksi, bulimi, overspisingslidelse og uspesifiserte spiseforstyrrelser. Det er viktig å presisere at diagnoser er ment som et medisinsk verktøy og at mange som har et problematisk forhold til mat og kropp ikke vil kjenne seg igjen i de «rene» diagnoseformene. Ofte vil en ha perioder hvor den ene formen er fremtredende og hvor en i andre perioder har andre former. Det er ikke uvanlig å «vandre» mellom de ulike diagnosene eller å ha deler av de ulike formene på samme tid. Spiseforstyrrelser og andre lidelser Spiseforstyrrelser kan også utvikle seg som en følge av, eller sammen med andre psykiske lidelser. Dette kalles komorbiditet/samsykelighet. Rus, angst og andre psykiske lidelser kan være sammenfallende med spiseforstyrrelsen. Angst og depresjon kan ha vært til stede før utviklingen av en spiseforstyrrelse, eller opptre i ettertid som et resultat av spiseforstyrrelsen. Selvskading er også et vanlig uttrykk i kombinasjon med spiseforstyrrelser. Kilde: https://nettros.no/fa-kunnskap/om-spiseforstyrrelser/ TANKER: For mange er spiseforstyrrelsen en måte å håndtere vanskelige tanker og følelser på. (Illustrasjon: Colourbox.com)
FØTTER OG ERNÆRING | FOTTERAPEUTEN 4 – 2022 | 11 Tall fra Helseundersøkelsene i Trøndelag og Tromsø viser at omtrent én av fire menn og kvinner i aldersgruppa 40-49 år har fedme. I tillegg kommer altså de med overvekt. Utviklingen har vært noe ulik i ulike aldersgrupper: Hos de mellom 40 og 49 år, har det vært en sterk økning de siste tiårene hos begge kjønn. Dette ifølge den siste Folkehelserapportens kapittel om overvekt og fedme. (1) Færrest normalvektig – Vi ser at det er flere som har overvekt og fedme, enn som er normalvektige. Det er flest menn når vi snakker om overvekt og fedme, men litt flere kvinner som har fedme grad 2 og 3 sier overlege Haakon Meyer ved Folkehelseinstituttet i en nyhetsmelding fra FHI. (2) Både når det gjelder svært høy BMI og svært lav, er andelen høyest blant kvinnene. (Fedme grad 2 og 3 er BMI ≥ 35 og 40 kg/m2). Rapporten viser også at bukfedme har økt i befolkningen. Men dette er ikke overraskende. Økningen i overvekt og fedme har vart lenge. Ser vi endel tiår tilbake, viser statistikken at på 1960-tallet hadde fem prosent av norske menn i 40-årene fedme. Blant kvinnene ble fedme redusert fra 13 til 7 prosent fra 1960-tallet frem til slutten av 1970-tallet, før det begynte å øke igjen fra 1980. Fra 1970-tallet har vekten blant den mannlige befolkningen økt jevnt og trutt, økningen blant kvinner startet altså omtrent et tiår etter. Men selv om overvekt og fedme i befolkningen har økt de siste 50-60 årene, ser det ifølge FHI ut til at andelen blant barn og ungdom nå har stabilisert seg. De siste tallene viser at omtrent én av seks barn og unge mellom åtte og femten år har overvekt eller fedme. Arv og miljø Livvidden og andelen med bukfedme har også økt over tid, skriver FHI. Sammenlignet med de eldre voksne, er denne økningen størst hos den yngre befolkningen. Enkelte studier viser at det var en økning i kroppsfett i perioden 2007 til 2016 sammenlignet med perioden 2001 til 2007. Og at det er en større økning blant de yngre enn de eldre – særlig blant kvinner. FHI skriver at vekt påvirkes av både arv og miljø. Men de skriver også at på befolkningsnivå er det trolig endringer i miljø og levevaner som kan forklare at flere har fått overvekt og fedme de siste tiårene. Den største vektøkningen er observert hos de som er mest genetisk predisponert for å legge på seg. Referanser 1. Folkehelserapporten, Overvekt og fedme i Noreg, Haakon Eduard Meyer, m.fl. www.fhi.no 2. FHI, De fleste har overvekt eller fedme, 2022 www.fhi.no Kilde: nhi.no, Skandinavias største helsenettsted: https://bit.ly/3Cr7K7X Denne artikkelen har vært publisert på nhi.no 20.07.22 og gjengis med deres tillatelse. Flere med fedme eller overvekt enn normalvektige i Norge I alderen 40 til 49 er kun 23 prosent av norske menn normalvektige. Resten har overvekt eller fedme. Blant kvinnene er andelen 42 prosent normalvektige. Dermed er det langt vanligere å ha overvekt eller fedme, enn en BMI under 25, som regnes som normalvektig. AVMARTHE LEIN, JOURNALIST (Foto: Colourbox.com)
| TEMASIDER: FØTTER OG ERNÆRING 12 | FOTTERAPEUTEN 4 – 2022 Under årets fagkongress kunne deltakerne lørdag morgen høre Vigdis Benno Hjelmås (61) fortelle om sitt liv med diabetes, type 1, en diagnose hun fikk allerede som niåring. Den gang var både kunnskapen og hjelpemidlene på feltet mye dårligere enn i dag. Hun hadde en tøff barndom, med mange opphold alene på sykehus og med streng diett. Legene ga Vigdis dårlige odds, men hun ble tidlig ulydig og trosset mange av rådene hun fikk. Blant annet stiftet hun familie og fikk barn og barnebarn, noe de sterkt frarådet. Etter at hun tilfeldigvis fikk et Se og Hør i hånden i 2003, der Fedon Lindberg fortalte om sine tanker rundt kosthold, tok hun kontakt med ham. Hun er klar på at han reddet livet hennes – og at spesielt de med diagnosen diabetes type 2, kan spise seg friskere og friskere. Om en Charcotfot og en amputert storetå gir noen begrensninger, har det likevel ikke stoppet henne i å gå lange fjellturer og gjøre ting som gir henne et godt liv. Da hun besøkte årets fagkongress var det første gang på mange år at hun sto og holdt foredrag med to sko på føttene, uten ortose på Charcotfoten. Det var et stort øyeblikk. Hun påpekte at det er et bevis på hva det er mulig å få til om du tar tak i ditt eget liv og ikke blindt følger rådene du får. Du kan lese et lengre intervju med Vigdis Benno Hjelmås i Fotterapeuten 3/21, som du finner på nettlenken: https://fotterapeuten-digital.no/ fagbladet/3-21/. Under har vi dessuten trukket fram de viktigste avsnittene rundt livsstilsendringene hennes i artikkelen fra 2021: Livsstilsendring – Jeg fulgte i mange år myndighetenes råd når det gjaldt kosthold, noe jeg bare ble sykere og sykere av. Jeg elsket frukt, spiste mye brød og trengte mye insulin. I 2003 bestemte jeg meg imidlertid for å ta ansvar for eget liv og gjorde en total livsstilsendring, forteller Vigdis. På omtrent samme tid ventet hun også på en amputasjon av den ene foten. I de tre årene hun ventet, satt hun stort sett stille hjemme i huset og beveget seg nesten bare fra stua til baderommet og soveværelset. Da var hun glad for den flotte utsikten. Da det omsider var klart for operasjon, ombestemte hun seg og trosset legenes råd. Hun ville heller beholde foten og kjempe for at den og hele livet hennes skulle bli bedre. – Det som skjedde var at jeg leste et Se og Hør, der det sto om Fedon Lindberg og hans kostholdsråd. Jeg tok kontakt og forsto hvor viktig kostholdet er i forhold til insulin og blodsukker. Han reddet meg. Jeg sluttet å spise mat med mye karbohydrater, som brød, pasta, ris og poteter. I stedet spiser jeg rent kjøtt, fisk og mye grønnsaker, hovedsakelig de som gror over jorda. Jeg spiser mye mindre frukt, men heller bær, nøtter og gode oljer, forklarer hun. Massive sår Før Vigdis Benno Hjelmås la om livsstilen hadde hun veldig ustabilt blodsukker, brukte mye insulin og hadde massive sår på bena. Slike sår har vanskelig for å gro når blodsukkeret er så ustabilt. For høyre stortå endte åtte år med sår i en blodforgiftning, TOK ANSVAR FOR EGET LIV Vigdis Benno Hjelmås var ni år da hun fikk diagnosen diabetes, type 1. Legen mente hun var heldig om hun ble 40 år. Hun har amputert en stortå og har en Charcotfot, men lever et godt liv. Hun mener det er takket være at hun trosset myndighetenes råd og totalt endret livsstil. TEKST OG FOTO: ANETTE HAUGEN STILLER SPØRSMÅL: Er myndighetenes kostholdsråd helsebringende? Ønsker de diabetikere det beste? Jeg er lei meg over rådene til myndighetene, de gjør mange endringer, men ikke der, saVigdis Benno Hjelmås under Fagkongressen.
FØTTER OG ERNÆRING | FOTTERAPEUTEN 4 – 2022 | 13 noe som gjorde at hun bestemte seg for å amputere tåa for å unngå osteomylitt og en livslang antibiotikabehandling. – De frarådet amputasjon fordi det kunne gi vanskeligheter med balansen, men for meg var det bare en stortå, som jeg har klart meg fint uten. Jeg ble lagt inn da jeg ventet på amputasjon av benet fra leggen og ned også, men da ombestemte jeg meg, dro hjem igjen og begynte i stedet for å behandle sårene på en annen måte enn de gjorde på sykehuset, sier hun. Det var på denne tiden hun traff en dame som jobbet med medisinsk aloevera. Hun tok dermed av bandasjen, som jo blir fuktig, smurte på aloevera, salt og dødehavsleire. Det siste hadde hun lest at hjalp godt på psoriasis, så hun bestemte seg for å prøve. Det fungerte så bra at hun begynte å selge produktet selv. Etter år med mye sår, er føttene hennes nå helt sårfrie. Mitt ansvar Tilbake til livsstilsendringen og veien som har ført henne til å være såpass frisk som hun er i dag, så forklarer Vigdis at et stabilt blodsukker er alfa og omega. Hun må alltid ta insulin, men tar mye mindre nå enn før. Diabetes er en sykdom du har hele livet, 24 timer i døgnet. På grunn av dette ønsker hun ikke å bruke ordet diett om kostholdet. Diett er noe du er på i noen uker eller måneder. En som har diabetes, må legge om kostholdet permanent. – Det som skjedde i 2003, da jeg sluttet å høre på rådene til myndighetene, var at jeg tok styring over mitt eget liv. Hvordan du tenker og lever er noe du bestemmer selv. Min helse og mitt liv er mitt ansvar. Det en lege forteller deg er ikke alltid helt riktig. Derfor er det viktig å tørre å ta egne valg, påpeker hun. Samtidig som hun har tatt egne valg, har hun ved siden av fått god hjelp av folk hun har møtt på sin vei. Her trekker hun blant annet framNorsk Diabetikersenter i Oslo og lege Erik Hexeberg, som driver en klinikk sammen med sin kone. Han er ikke minst opptatt av å anbefale kosthold og behandling individuelt, ut fra hver enkelt persons behov. Fotterapeut Noe annet Vigdis har hatt god hjelp av gjennom alle år, er sine regelmessige besøk hos fotterapeut, hver femte-sjette uke. Hun har ikke lenger sår sommå behandles, men hun går blant annet for å få klippet negler og filt huden. Tidligere var hun også plaget med nevropati, men det er hun ikke lenger. Det er utrolig hvordan kroppen revitaliserer seg selv. – Jeg smører bena mine selv og inspiserer dem hver eneste dag. Jeg tør imidlertid ikke klippe mine egne negler, for det er så fort gjort å få sår, som det da kan være vanskelig å få til å gro igjen. Derfor overlater jeg alt dette til de som kan det, fastslår hun. Engasjert Vigdis har for øvrig også én gang vært til behandling hos diabetesteamet ved sykehuset i Stavanger. Hun synes det er rart at det ikke finnes mange flere slike team som inkluderer en fotterapeut. Det burde også være mulig å få dekket noe av behandlingen hos en fotterapeut. Hun forstår det arbeides for det, men det har det gjort i så mange år, uten at noe har skjedd. Hun er en kvinne med sterke meninger, som er klar for å kjempe for ting hun synes er viktig. Riktig kosthold er hennes store fanesak, der hun også har bidratt ved en periode å være leder for «Kostreform for bedre helse», lokalt i Hedmark og Oppland. Hun holder også jevnlig kurs for privatpersoner i egen regi, selv om det har vært litt stille på den fronten i det siste, både på grunn av koronasituasjonen og av helsemessige årsaker. ANSVARLIG: Du er selv ansvarlig for eget liv og egen helse, slårVigdis Benno Hjelmås fast. Et endret kosthold, med blant annet mye bær og nøtter, har gjort henne mye friskere. STORT ØYEBLIKK: Jeg er beviset på hva det er mulig å få til om du tar tak i ditt eget liv, sa Vigdis Benno Hjelmås, som for første gang på mange år sto på en scene uten en ortose.
| TEMASIDER: FØTTER OG ERNÆRING 14 | FOTTERAPEUTEN 4 – 2022 En av legene Vigdis Benno Hjelmås (se forrige artikkel) kontaktet etter at hun bestemte seg for å gjøre en total livsstils- og kostholdsendring, var Erik Hexeberg. Han har siden 2010 drevet Dr. Hexebergs klinikk sammen med sin kone Sofie Hexeberg. De har fysiske klinikker i Sandvika og Tønsberg, men hjelper pasienter over hele landet per telefon. Hovedprinsippet i behandlingen deres er et individuelt tilpasset betennelsesdempende og blodsukkerstabiliserende kosthold. Hvor mye karbohydrater og proteiner hver og én tåler og hvor mye inntaket må reduseres for å oppnå ønskede effekter, vil nemlig variere. Kort sagt er essensen i behandlingen at de primært bruker mat og endring av kosthold som «medisin». Diabetes mellitus Både Sofie og Erik Hexeberg har bakgrunn innen indremedisin. Sofie Hexeberg har dessuten tidligere jobbet hos Fedon Lindberg og tatt med mye av lærdommen hun fikk der inn i arbeidet i egen klinikk. Begge de to legene var til stede under årets fagkongress, der Erik Hexeberg holdt et innlegg om «Hvordan sikre et velregulert blodsukker hos personer med diabetes for å redusere komplikasjoner – kosthold som verktøy». Han startet med å gi definisjonen av Diabetes mellitus, som egentlig betyr søt urin. Det var slik man først fant ut av at folk hadde diabetes, fordi urinen skiller ut sukker om det er for mye av det. Dette er definert som forhøyet blodsukker. Diabetes type 1 er en autoimmun sykdom, der pasienten har redusert eller manglende insulinproduksjon, mens de som har diabetes type 2 er såkalt insulinresistente. «Våknet med diabetes» Et par av spørsmålene Erik Hexeberg stilte fra scenen, var: Har maten vi spiser betydning for blodsukkeret? Og: Er det slik at all mat og drikke øker blodsukkeret og trening senker det. BRUKER MAT SOM MEDISIN Den største feilen med Statens ernæringsråd er at man tenker at alle er like. Det kan være at noen kan følge dem, men ikke alle – og i hvert fall ikke de med diabetes og andre sykdommer. Dette påpeker lege Erik Hexeberg, som savner den manglende individualiteten i rådene. TEKST OG FOTO: ANETTE HAUGEN KOSTHOLDSENDRING: Vigdis Benno Hjelmås (i midten) er et godt eksempel på hva kostholdet betyr for hvor frisk man kan bli, selv med en alvorlig diabetesdiagnose. Hun har blant annet søkt hjelp hos Erik og Sofie Hexeberg.
FØTTER OG ERNÆRING | FOTTERAPEUTEN 4 – 2022 | 15 For å besvare dette trakk han blant annet fram en case om en mann som fikk beskjed om å måle blodsukkeret morgen og kveld. Det var høyt om morgenen, slik at han i praksis våknet opp med diabetes, men det var normalt om kvelden. Blodsukkeret gikk altså opp om natten uten at han hadde spist. Etter at han spiste frokost, gikk det ned. Hexeberg forklarte dette ved at: «Vi har en sukkerfabrikk i leveren. Den har det med å begynne å arbeide midt på natten. Vi trenger ikke spise sukker, for det lager vi. Sukkeret kommer ut i blodet og stimulerer bukspyttkjertelen slik at vi får et høyere insulinnivå.» Når blodsukkeret stiger, gir insulinet tilbakemelding om at nå er det nok, men hvis leveren er blitt insulinresistens fortsetter sukkerproduksjonen. Da er det viktig å spise. Det gis et signal via magesekken tilbake til leveren om at nå er det nok sukker. Mange med høyt blodsukker tenker at de ikke skal spise, men det er det de må, bare ikke karbohydrater. Når det kommer mat, gis det et signal til sukkerfabrikken om at den ikke behøver å lage mer sukker. Det er derfor Ikke bare et spørsmål om hva man spiser, men også når. For de som har diabetes, er det lurt å spise frokost. Blodsukkeret går ikke ned før man har spist. I tillegg til «sukkerfabrikken», forklarte Hexeberg at vi også har en «fettfabrikk». Han fortalte: «Vi kan løpe og brenne av sukkeret, men overskuddet havner i leveren. Der har vi en fettfabrikk, der det omdannes til fett. Fettet kan noen ganger hope seg opp i leveren og gi fettlever. Vi får imidlertid ikke dette av å spise fett, men av å spise karbohydrater.» Gir for mye insulin Noe annet Erik Hexeberg tok opp, var den høye bruken av insulin som ofte gis pasienter med diabetes. Her la han fram en annen case, om en kvinne med diabetes 2, som brukte mye insulin. Paradokset lå i at kroppen hennes produserte masse insulin, men den virket dårlig, slik at de ga enda mer. Hun brukte i tillegg tre legemidler. Blodsukkeret var dårlig regulert, og de ville gi enda mer insulin. Hun fulgte helserådene, med lite fett og mye «grove» karbohydrater. Han fortalte videre at: «På starten av 90-tallet skjer det en rar endring. Da greide legemiddelindustrien å lage mye insulin – og noen fikk den ideen at det var fett og særlig mettet fett det var farlig å spise, også for de med diabetes. Å be personer med diabetes spise lite fett, men ellers spise som andre, med mye karbohydrater, passet sikkert legemiddelindustrien godt. På den tiden spiste de som hadde diabetes mye karbohydrater og kunne ved møter i Diabetesforbundet bli møtt med en skål av twist og anbefaling om å ta litt mer insulin.» Da kvinnen i casen oppsøkte Hexeberg, ble hun av dem anbefalt en drastisk omlegging av kostholdet, med mye fett, en stor reduksjon i karbohydratinntaket og mye grønnsaker med lavt karbohydratinnhold. Hun kuttet ut insulin i løpet av tre dager og etter to måneder følte hun seg bedre, sov bedre og vekten gikk ned. Plutselig var hennes egen insulinproduksjon tilstrekkelig. Det skjedde altså ved hjelp av et kosthold med mer fett og mindre karbohydrater. Hva kan vi lære? Hva kan vi så lære av dette, spurte Erik Hexeberg til slutt fra scenen? Hans eget svar lød: Når kroppen lager rikelig med insulin hjelper det ikke å tilføre mer. Det er kun en god strategi for de som selger insulin. Vi må derimot spise mer mat som ikke trenger insulin, det vil si mer fett og mindre karbohydrater. Den eneste effekten av mer insulin er vektøkning og en økende insulinresistens. Skal blodsukkeret reduseres, må inntaket av karbo- hydrater ned. Erik og Sofie Hexebergs råd for: Mat på vanlig lavkarbokost, for reduksjon av vekt og blodsukker. • Mest mulige naturlige matvarer: Gjerne økologisk, vilt, gressfødde dyr. • Rikelig med naturlig fett: Fra dyr, fisk, fugl, nøtter, frø, avocado, smør, fete meieriprodukter, kokosmelk, kaldpresset olivenolje og kokosolje. • Lite karbohydrater: Fra grønnsaker over jorden, meieriprodukter, nøtter, frø og bær. SUKKERFABRIKKEN: Slik forklarte Erik Hexeberg om sukkerfabrikken og fettfabrikken. (Illustrasjon: Erik Hexeberg)
| TEMASIDER: FØTTER OG ERNÆRING 16 | FOTTERAPEUTEN 4 – 2022 Erik Hexeberg, lege dr. med, spesialist i indremedisin, MBA Som indremedisiner med en klassisk skolemedisinsk forståelse, har det gått opp for meg at mange av våre livsstilssykdommer er forbundet med et høyt inntak av sukker og stivelse (karbohydrater). Jeg er overbevist om at livsstilsendringer med vekt på et karbohydratfattig kosthold må til for å behandle og forebygge disse sykdommene. I den tiden jeg har behandlet sykdom med kostholdsråd, har jeg sett hvor store forskjeller det er i respons og hvor individuelt tilpasset rådene må være. I tillegg kommer andre utfordringer som matintoleranser og justeringer av mineraler og vitaminer. Vi opplever at vi stadig får nye kunnskaper både fra hva vi leser og gjennom den erfaring våre pasienter gir oss. Vi vil helt sikkert justere vår behandling i takt med at vi tilegner oss nye kunnskaper. Men våre råd vil nok hele tiden være fundert på anbefalinger om et karbohydratredusert kosthold. Fra 2011 har jeg deltatt i ulike verv i foreningen Kostreform for bedre helse, og jeg var leder av foreningen i 2 år, fra 2014 til 2016. Fra 2020 var jeg i ett år nestleder i Helsepartiet og deretter leder i ett år frem til juli 2022. Sofie Hexeberg, lege, dr. med, kostholdsekspert Jeg begynte å interessere meg for kosthold da jeg var i 16-årsalderen. I løpet av legestudiet ble jeg opptatt av kostens betydning for helsen. Etter hvert ble jeg vegetar- ianer fordi det virket fornuftig etter alt det jeg hadde lest om hvor farlig fett var og hvor sunt fiber var. Etter studiet fikk jeg tildelt midler til et forskningsprosjekt og tok en doktorgrad på effekter av fett, fiber og kolesterol i maten. Jeg har blant annet arbeidet ved ulike indre- medisinske avdelinger i tre år og som seniorrådgiver og overlege ved Statens legemiddelverk i fem år. Jeg har imidlertid endret mitt syn på hva som er et optimalt kosthold. Dette skjedde gradvis mens jeg leste mange bøker og artikler om ulike karbohydratreduserte dietter. Jeg lever nå selv på et tilnærmet steinalderkosthold og behandler pasienter med ulike varianter av lavkarbokost. Erfaringene jeg har fått i pasientbehandlingen har forsterket min oppfatning om at det er riktig å legge om til lavkarbokost ved en rekke livsstilssykdommer og mange ulike plager. I boken «Frisk med lavkarbo – nytt liv med riktig mat» dokumenterer jeg de gunstige effektene pasientene oppnådde ved å redusere inntaket av karbohydrater i kosten. Jeg var med å starte foreningen Kostreform for bedre helse og deltok flere år i styret og fagrådet. Kilde: drhexeberg.no. Her kan man også lese mer om behandlingsprinsippene deres. KLINIKK OG BØKER: Erik og Sofie Hexeberg driver Dr. Hexebergs klinikk og har også skrevet en rekke bøker om kosthold. De var begge på plass under årets fagkongress.
FØTTER OG ERNÆRING | FOTTERAPEUTEN 4 – 2022 | 17 Det er altså ikke det å spise mye fett, men mye karbohydrater og sukker som er farlig. Dette gjelder befolkningen generelt, men betydningen av å spise annerledes betyr mye mer for de som har diabetes eller andre alvorlige sykdommer. Større konsekvenser – Når det gjelder nivået på blodsukkeret etter matinntak, så vil det gå opp også hos en slank, frisk person, men det går raskt ned igjen. En person med diabetes starter på et høyere nivå, blodsukkeret går mer opp og det bruker lengre tid på å gå ned igjen. Konsekvensene av for mye karbohydrater er derfor mye større, påpeker Erik Hexeberg. På spørsmål om hva det minst gunstige vi kan spise er, lyder svaret: – Ferdigmat som er veldig bearbeidet med bruk av billige planteoljer, slik som solsikke- og soyaolje. Dette gjelder for alle, men spesielt for de med diabetes. Det er ikke bra med mat der strukturen er brutt ned, det gir mer betennelse i kroppen. Da er det mye bedre å spise rent kjøtt. Grønnsaker generelt er bra, men det er forskjell også der, blant annet på sukkerinnhold, dessuten handler det om mengde. Bringebær er veldig bra siden de er lave på karbohydrater, men da må vi i tillegg spise noe annet som gir energi, nemlig mer fett. Det er samtidig ikke ett fett hva slags type fett man spiser. Det er ulike typer. – Vi anbefaler et ketogent kosthold som er lavt på karbo. Særlig bra er det med storfe som har gått ute og gresset. Det betyr mye hva slag fôr dyrene har spist, forklarer Hexeberg. Nye trender Som leger ser Erik og Sofie Hexeberg ikke bare en økning av pasienter med diabetes, men også av pasienter med andre ulike autoimmune sykdommer. I tillegg er det flere som sliter med overvekt. Når det gjelder pasienter med diabetes, har de dobbelt så høy risiko for hjerte- og karsykdommer, i tillegg til slikt som kronisk nyresykdom og utvikling av fotsår. – Andre problemer stadig flere pasienter har, er overfølsomhet for gluten, noe som også kan gi nevropati. Vi ser generelt en økning av ulike typer matintoleranse. Det kan henge sammen med at det er mer gluten i brødene nå. Melkeprotein er det også mer av. Vi blir bedt om å spise lettprodukter som er lave på fett og sukker, samtidig er mange melkeprodukter proteinrike, så da er det flere som får problemer med melkeprotein, påpeker Erik Hexeberg. En av følgene blir at flere sliter med en mer sårbar tarmslimhinne og såkalt lekk tarm. Det kan imidlertid også skyldes en økende bruk av Ibux og lignende tabletter. For stor bruk av syrenøytraliserende tabletter er heller ikke bra. Det vil si, for de som virkelig trenger dem kan de fungere bra, men mange bruker for mye, slik at det blir kronisk. Tablettbruken kan da hemme nedbrytingen av maten. Saltsyren er der nemlig for å bidra til å bryte ned maten. Savner individualitet Det jobbes for tiden med nye statlige kostholdsråd på nordisk plan. Det betyr at det også snart vil komme nye kostholdsråd i Norge. Erik Hexeberg avventer rådene, men medgir at han ikke har så stor tro på dem. Blant annet var han litt skuffet over at det ikke ble noen stor debatt etter at han og hans kone i vår ga ut boka: «Nytt blikk på kolesterol – har vi blitt lurt?» – Den største feilen med statens ernæringsråd er at man tenker at alle er like. Det kan være noen kan følge rådene, men ikke alle – og i hvert fall ikke de med diabetes og andre sykdommer. Jeg savner den manglende individualiteten, fastslår han. LAVKARBOPYRAMIDEN: ErikHexeberg viste også framdenne lavkarbopyramiden. (Illustrasjon: Lavkarboklubben/Dr. Hexebergs klinikk) «Det er altså ikke det å spise mye fett, men mye karbohydrater og sukker som er farlig.»
fotterapeuten-digital.noRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy