FØTTER OG ERNÆRING | FOTTERAPEUTEN 4 – 2022 | 17 Det er altså ikke det å spise mye fett, men mye karbohydrater og sukker som er farlig. Dette gjelder befolkningen generelt, men betydningen av å spise annerledes betyr mye mer for de som har diabetes eller andre alvorlige sykdommer. Større konsekvenser – Når det gjelder nivået på blodsukkeret etter matinntak, så vil det gå opp også hos en slank, frisk person, men det går raskt ned igjen. En person med diabetes starter på et høyere nivå, blodsukkeret går mer opp og det bruker lengre tid på å gå ned igjen. Konsekvensene av for mye karbohydrater er derfor mye større, påpeker Erik Hexeberg. På spørsmål om hva det minst gunstige vi kan spise er, lyder svaret: – Ferdigmat som er veldig bearbeidet med bruk av billige planteoljer, slik som solsikke- og soyaolje. Dette gjelder for alle, men spesielt for de med diabetes. Det er ikke bra med mat der strukturen er brutt ned, det gir mer betennelse i kroppen. Da er det mye bedre å spise rent kjøtt. Grønnsaker generelt er bra, men det er forskjell også der, blant annet på sukkerinnhold, dessuten handler det om mengde. Bringebær er veldig bra siden de er lave på karbohydrater, men da må vi i tillegg spise noe annet som gir energi, nemlig mer fett. Det er samtidig ikke ett fett hva slags type fett man spiser. Det er ulike typer. – Vi anbefaler et ketogent kosthold som er lavt på karbo. Særlig bra er det med storfe som har gått ute og gresset. Det betyr mye hva slag fôr dyrene har spist, forklarer Hexeberg. Nye trender Som leger ser Erik og Sofie Hexeberg ikke bare en økning av pasienter med diabetes, men også av pasienter med andre ulike autoimmune sykdommer. I tillegg er det flere som sliter med overvekt. Når det gjelder pasienter med diabetes, har de dobbelt så høy risiko for hjerte- og karsykdommer, i tillegg til slikt som kronisk nyresykdom og utvikling av fotsår. – Andre problemer stadig flere pasienter har, er overfølsomhet for gluten, noe som også kan gi nevropati. Vi ser generelt en økning av ulike typer matintoleranse. Det kan henge sammen med at det er mer gluten i brødene nå. Melkeprotein er det også mer av. Vi blir bedt om å spise lettprodukter som er lave på fett og sukker, samtidig er mange melkeprodukter proteinrike, så da er det flere som får problemer med melkeprotein, påpeker Erik Hexeberg. En av følgene blir at flere sliter med en mer sårbar tarmslimhinne og såkalt lekk tarm. Det kan imidlertid også skyldes en økende bruk av Ibux og lignende tabletter. For stor bruk av syrenøytraliserende tabletter er heller ikke bra. Det vil si, for de som virkelig trenger dem kan de fungere bra, men mange bruker for mye, slik at det blir kronisk. Tablettbruken kan da hemme nedbrytingen av maten. Saltsyren er der nemlig for å bidra til å bryte ned maten. Savner individualitet Det jobbes for tiden med nye statlige kostholdsråd på nordisk plan. Det betyr at det også snart vil komme nye kostholdsråd i Norge. Erik Hexeberg avventer rådene, men medgir at han ikke har så stor tro på dem. Blant annet var han litt skuffet over at det ikke ble noen stor debatt etter at han og hans kone i vår ga ut boka: «Nytt blikk på kolesterol – har vi blitt lurt?» – Den største feilen med statens ernæringsråd er at man tenker at alle er like. Det kan være noen kan følge rådene, men ikke alle – og i hvert fall ikke de med diabetes og andre sykdommer. Jeg savner den manglende individualiteten, fastslår han. LAVKARBOPYRAMIDEN: ErikHexeberg viste også framdenne lavkarbopyramiden. (Illustrasjon: Lavkarboklubben/Dr. Hexebergs klinikk) «Det er altså ikke det å spise mye fett, men mye karbohydrater og sukker som er farlig.»
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy