FØTTER OG ERNÆRING | FOTTERAPEUTEN 4 – 2022 | 19 At kosthold og livstil har mye å si for føttene er opplagt. De er jo en del av kroppen og alt vi gjør vil også påvirke disse, men det er selvsagt spesielt viktig med god sirkulasjon, intakt hudbarriere, sunne negler og god, normal nervefunksjon, sier doktor Fedon Lindberg. Ellers tenker han at det å motvirke kronisk inflammasjon er noe som er viktig for hele kroppen – og ikke minst for pasienter med kroniske sykdommer og plager. Fotterapeuten har fått lov til å videreformidle informasjon han tidligere har skrevet om temaet, blant annet om inflammasjon, betennelsesfremmende og betennelseshemmende mat. Inflammasjon – når det brenner i kroppen Hva er egentlig betennelse (inflammasjon)? En eller annen gang i livet har du sannsynligvis forstuet ankelen eller fått et mindre brannsår. Du har da oppdaget at det skadde eller forbrente området blir rødt, hovent og varmt – de klassiske tegnene på betennelse. Den utløses av noen hormonlignende stoffer som kalles eikosanoider. De dannes av omega-3- og omega-6-fettsyrer i kroppen, og hen- sikten med dem er å bekjempe skaden. Det er en naturlig og nødvendig reaksjon på samme måte som kroppen danner adrenalin og kortisol som følge av akutt stress, og i siste omgang fremmer det leging. Under visse omstendigheter kan imidlertid betennelsen bli kronisk og forverre en eksisterende sykdomstilstand, eller skape kronisk sykdom. På grunn av stressende livsførsel, dårlig kosthold (raske karbohydrater, transfett, for mye rødt kjøtt) og manglende fysisk aktivitet samt eksponering for tobakksrøyk og annen miljøforurensning, lider mange av oss av én eller flere kroniske betennelsestilstander. Det kan være magekatarr (gastritt), eksem (dermatitt), slitasjegikt, astmabronkitt (astma) og vaskulitt, et sekkebegrep for en gruppe sykdommer som kjennetegnes av betennelse i blodårene, og som kan påvirke hjertet, hjernen, nyrene, øynene og andre organer (migrene er for eksempel en form for vaskulitt). Betennelse har faktisk en finger med i spillet ved alle kroniske sykdommer. Det eneste som varierer, er hvilket organ og hvilken celletype som blir angrepet. Millioner av mennesker i Vesten lider av kroniske betennelsessykdommer og bruker en eller annen form for betennelseshemmende medisiner – som acetylsalisylsyre, ibuprofen eller kortison – hver dag. Kronisk betennelse betyr at det har skjedd noe veldig galt med helsen. I stedet for å reparere kroppen – som er hensikten med en lokal, forbigående betennelse – vil kronisk betennelse bryte den ned, fremskynde aldringsprosessen og utløse sykdom. Omfanget av betennelsessykdommer har økt drastisk de siste 40–50 årene, parallelt med det økte forbruket av ferdigmat, transfettsyrer, raffinerte karbohydrater og sukker, og nedgangen i forbruket av naturlige og ubearbeidede matvarer som grønnsaker og nøtter. Noen matvarer fremmer betennelse, mens andre reduserer betennelse. Det du spiser – proteiner, essensielle fettsyrer, vitaminer og mineraler – virker direkte inn på hvor mye betennelse du har i kroppen. Spiser du stort sett mer betennelsesfremmende enn -hemmende mat, baner du vei for betennelsessykdommer. Og dessverre er det slik at om man har én type kronisk betennelse, som astma, øker det risikoen for å pådra seg flere i fremtiden. Inflammasjon, det vi vanligvis kaller betennelse, er involvert i alle faser av utviklingen av både hjerte- og karsykdom og en lang liste kroniske sykdommer inkludert Alzheimers sykdom. Det finnes flere prøver som kan måle grad av betennelse i kroppen. Forsukring og Inflammasjon: Koblingen mellom blodsukker, matlagingsmetoder og betennelse Glykosylering (forsukring) skjer når et proteinmolekyl binder seg til et glukosemolekyl, noe som resulterer i dannelse av skadede proteinstrukturer – såkalte AGE eller avanserte glykosylerte endeprodukter. (Maillard-Amidori reaksjon.) • Mange aldersrelaterte sykdommer som åreforkalkning, grå stær og nevrologiske slitasjesykdommer som Alzheimers kan delvis tilskrives glykosylering. • AGE fører til at kroppens proteiner blir ødelagt og fungerer dårlig. Etter hvert som AGE akkumulerer, fører det til at celler sender ut nødsignaler som setter i gang produksjonen av inflammatoriske cytokiner. • Glykosylering skjer i kroppen når blodsukker reagerer kjemisk med kroppens proteiner. • AGE-dannelse er dermed mye høyere ved diabetes. • Inntak av lavglykemiske matvarer fører til mindre AGE-dannelse. Jo høyere kostens glykemiske belastning, desto mer AGE dannes det. • Insulinøkningen som resultat av høyglykemisk mat bidrar i seg selv til mer betennelse, særlig kombinert med for mye omega 6 (og spesielt arakidonsyre fra kjøtt, egg, fjærkre, meieri) og for lite omega 3. • Glykosylering skjer også utenfor kroppen under matlagingen ved høye temperaturer (bruning) og lite eller ikke noe vann (tørrsteking, ovnssteking på høy temperatur, grilling). • Omtrent 10-20 % av AGE i mat blir absorbert av tarmen. • AGE dannes i hud, pulsårer, øyelinser, ledd, brusk, etc. Hyppig inntak av mat med høyt AGE-innhold bidrar til å sette i gang en lavgradig, men kronisk betennelse.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy