FØTTER OG ERNÆRING | FOTTERAPEUTEN 4 – 2022 | 23 er nødvendige byggesteiner, som er med på å danne nytt vev (Müller, 2011). Et screeningverktøy kan brukes for å oppdage de personene som er i risiko for feil- eller underernæring (Gjerlaug, et al., 2016). Underernæring oppstår når kroppens behov for energi og/eller næringsstoffer over tid ikke tilfredsstilles gjennom inntak av mat og drikke. Dette fører til sykdom, komplikasjoner til sykdom og vekttap. Feilernæring innebærer for lite eller mye tilførsel av noen næringsstoffer. Dette kan være vanskelig å oppdage, da også normalvektige kan være feilernærte. Risikoen for feilernæring øker når mer enn 10 % av energien kommer fra raffinert sukker. Dette fører ofte til mangel på mineraler og vitaminer i kostholdet, og i mange tilfeller også til overvekt. Feil- og underernæring over lengre tid kan føre til dødelighet (Hougaard, 2011). Ved å bruke screening av ernæringsmessig risiko kan man så tidlig som mulig iverksette en individuell tilpasset ernæringsplan, og man kan lettere huke ut de som står i fare for underernæring (Helsebiblioteket, 2015). God ernæring har flere positive effekter for pasienten, blant annet pasientens velvære, det gir bedre muskelstyrke, gir raskere sårtilheling, bedre immunforsvar og færre komplikasjoner (Helsedirektoratet, 2017). Ernæring ved diabetes For å unngå høye konsentrasjoner av glukose i blodet er ernæringen hos pasienter med diabetes spesielt viktig. Pasienter med diabetes anbefales et kosthold med lavere sukker- og fettinnhold. Det er anbefalt et sunt kosthold, hvor 45-50 % av det daglige energibehovet dekkes av karbohydrater, 30-35 % av fett og 10-20 % av proteiner. Antall måltider, størrelsen på disse, samt sammensetningen av måltidene er også viktig i reguleringen av blodglukosen. Det er en kjent sammenheng mellom pasienter med diabetes og overvekt- og fedmeproblematikk (Drevon, 2012). Spesielt er bukfett assosiert med insulinresistens (Hanssen og Aas, 2012). En viktig rolle for sykepleieren er blant annet å undervise og veilede pasienten til å mestre sin egen sykdom. Dette vil si at sykepleieren skal undervise og veilede pasienten til å ta riktige valg blant annet i forhold til ernæring, slik at blodglukosereguleringen holdes så stabil som mulig (Mosand og Stubberud, 2016). Pasientens egen kunnskap om blodglukosereguleringen er relevant for å vite hvor mye insulin som trengs til måltidene pasienten inntar (Hanssen og Aas, 2012). I følge helse- og omsorgstjenesteloven (2016) skal man gjennom opplysning, råd og veiledning, fremme helse og forebygge sykdom og skade. 6.0 Konklusjon For at sykepleiere skal kunne bidra til en ernæringsstatus som fremmer sårtilheling hos pasienter med diabetiske fotsår, er kunnskapen deres først og fremst viktig. Sykepleiere må ha kunnskaper om hvilke matvarer som bidrar til sårtilheling. De må kunne bruke kartleggingsverktøy for å fange opp de som er i risikosonen sammen med blodprøver, og de må undervise og veilede pasienter til å bruke denne kunnskapen videre. Med fokus på kartlegging av feil- og underernæring er sammensetningen av BMI, en medisinsk anamnese, blodprøver og god kommunikasjon mellom pasient og sykepleier vesentlig, da normalvektige også kan vise seg å være feilernærte. Resultatet viser at antall måltider er viktig i blodglukosereguleringen, det har også kommet fram at det er lettere å følge opp ernæringsstatusen til pasienter på sykehjem enn det er i hjemmet. Sykepleieren har uansett en viktig oppgave med å kartlegge ernæringsstatusen til pasientene og sette i gang tiltak som forbedrer sårtilhelingen. Eksempler på tiltak er: tilrettelegge for flere og sunnere måltider om dagen, servere måltider som inneholder blant annet fisk, kylling, grønnsaker eller meieriprodukter, involvere pårørende til å handle inn mat med riktige næringsstoffer til pasienter i hjemmet, kommunikasjon med pasienter i hjemmet og deres pårørende for å kartlegge næringsinntaket og deres tilgang på næringsrik mat, iverksette en individuell tilpasset ernæringsplan og sørge for kosttilskudd der blodprøver viser mangler på næringsstoffer. 6.1 Konsekvenser for praksis Gjennom dette litteraturstudiet har vi sett viktigheten av fokus på ernæring i tilhelingsprosessen av diabetiske fotsår. Kunnskap rundt de ulike næringsstoffene, hvilke matvarer og matvaner som anbefales bør videreføres og informeres mer om til både sykepleiere og pasientene det gjelder. Dette kan for eksempel gjøres via undervisningsdager eller workshops. RETT ERNÆRING: Det er viktig at sykepleiere har kunnskap for å bidra til en ernæringsstatus som fremmer sårtilheling hos pasienter med diabetiske fotsår. (Illustrasjon: Colourbox.com)
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy