| FAGKONGRESSEN 34 | FOTTERAPEUTEN 4 – 2022 sen. Denne gangen hadde hun med Siri Berge, som driver AktivFot i Kristiansand, for å visualisere det hun snakket om. Temaet var Plantar fascitt, hælsmerter som faller innenfor muskel- og skjelettlidelser. Hun understreket at fotterapeuter er unike, siden de behandler årsaken til smertene og gir mulighet til en aktiv hverdag. Videre fortalte hun at «alle som kommer til meg med vondt under foten sier de har plantar fascitt». Noen kan ha invalidiserende smerter. De fleste har vært til lege først og ofte sier pasienten at smertene er verst om morgenen. Blant de som er mest utsatt for plantar fascitt er fotterapeuter, fordi de går på små, korte flater og derfor får hælnedslaget på feil sted. Folk som jobber i butikk, restaurant, på kontor eller driver med idrett er også utsatt. Det samme gjelder de med hulfot eller plattfot – alle som har en passiviserende fotavvikling. Behandlingsmetodene er riktige sko og korrigeringsteknikk, noe hun utdypet med et par caser. Mange har vært sendt mange steder først, noe som er trist, siden fotterapeuten har verktøyet. . Sårbehandling – hva gjør vi når kart og terreng ikke stemmer? Ved Hilde Ness Johansen, fagspesialist, vernepleier med videreutdanning i palliasjon, diabetessykepleie og sårsykepleie. Hilde Ness Johansen fullførte Msc Wound Healing and Tissue Repair ved Cardiff University School of Medicine i 2020. På lik linje med lederen av NIFS, understreket hun at sårbehandling er et underprioritert fag. Man er rammet av et systemproblem, for nesten ingenting av pensum er rettet mot sårpasienter. I Norge kan vi telle de gode sårbehandlerne på to hender, der Bodo Günther er en av de som har peiling. Det aller viktigste for en sårpasient er å bli diagnostisert. Som regel er sår et signal på en sykdom. En av de viktigste oppgavene er å finne den underliggende årsaken til problemet. Det nest viktigste er å gjøre reint og fjerne det som ikke skal være i såret (debridering). Hun påpekte at de eneste som har lært om dette, ikke er med. Det er nemlig fotterapeutene. Såret har tre faser: Inflammasjonsfasen, granulasjonsfasen og modningsfasen. For friske mennesker tar det normalt to-tre uker før et sår gror, men syke mennesker har dårlig immunrespons. Når sårhelinga kommer i gang for sent, kan det sendes ut i et kronisk forløp. Sårbehandling må være fuktig. Sår skal ikke luftes, slik de gjør på sykehusene. Pasienten må dessuten få dusje. Når bandasjen er urein skal den av, man skal ikke legge en ny oppå. Utfordringene starter imidlertid hos fastlegen, som heller ikke kan mye om sår eller hvor de skal henvise. Kanskje sendes pasienten til et akuttmottak med turnusleger og møter folk som ikke har lært om sår, før de sendes hjem med antibiotika og en ny bandasje. Mange bruker fremdeles grønnsåpe for å trekke ut verk. Det er helt feil! Kompresjon er videre løsningen når man har ødemer. Hun la også fram et par caser om sårbehandling som hadde gått helt feil, og der pasientene helt unødig hadde fått et svært forringet liv i inntil 14 år. Den gode sårbehandlingen finner du i de ti F’ene: Fjern årsaken, fjern andre hemmende faktorer, fjern ødem, fjern nekroser/fibrin/urenheter, fjern smerter, fuktig sårbehandling, fornuftig bandasje, fred og ro, forebygg, follow-up!!! Fastlegekrisen – en krise for norske føtter? Ved lege, forfatter og samfunnsdebattant Kaveh Rashidi Er fastlegekrisen også en krise for norske føtter? spurte Kaveh Rashidi fra scenen. Han svarte selv ganske klart med hva som blir nedprioritert først. Som lege må de jo ta nyrene, hjertet og øynene først. Jo mer de får av oppgaver, jo mer må føttene lide. Når fastlegen ikke har tid, blir det enorme ringvirkninger. Han var klar på at vi ikke kommer til å løse fastlegekrisen, så da får vi en haltende fot. Fastlegene trenger hjelp av andre – som et samarbeid med fotterapeuter. Over en kvart million mennesker står i dag uten fastlege, men de har fortsatt rett på helsehjelp. Dermed fikser man det som går fort og det som gjør at pasienten ikke stryker med. Det er heller ikke så mye bedre for de med fastlege. Kaveh Rashidi fortalte at han har 1 400 pasienter, som i snitt kommer tre ganger i året. Det blir for mange pasienter og konsultasjoner per dag. Så når skal han få tid til disse føttene? Han kan jo bare sende dem til fotterapeutene, men hvorfor har vi ikke et system der vi får til det? Det å ha utdannet personell for føtter betyr noe, men av en eller annen grunn er fotterapeuter utelatt fra systemet. Sender jeg en pasient til en fysioterapeut, trenger jeg ikke henvisning og det er samme frikort. Jeg ser ingen essensiell forskjell på dem og fotterapeuter, men føtter dekkes ikke av det offentlige? Hvorfor? Fotterapeuter faller dermed liksom i verdi og rollen blir ullen, påpekte han. Alt mellom himmel og hav finnes i helseregisteret, utenom fotterapeutene. Da blir det fort slik at det stort sett er folk med god økonomi eller mye kunnskap som får hjelp med føttene. Ringvirkningene blir igjen store, for da kan de rikeste 40-åringene regne med å leve opp til 14 år PLANTAR FASCITT: HenrietteAanesen (t.v.) fikk hjelp av Siri Berge på scenen da hun holdt et innlegg om plantar fascitt.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy