FOTTERAPEUTEN 4 – 2022 | 37 DIABETESFØTTER | under halvparten av norske sykehus har diabetes fotteam. Lokalsykehus utgjør det store flertallet av de som ikke har slike tverrfaglige team. Det er store geografiske forskjeller. Nord for Trondheim fantes kun to fotteam, mens i sørlandsregionen var det ingen. Kartleggingen er noen år gammel, men det er ingen grunn til å tro at situasjonen har bedret seg vesentlig, mener NIFS-lederen. – Per i dag avhenger kvaliteten i behandlingen av hvor pasienten bor. Slik ønsker vi ikke å ha det, sier Heiberg. Tverrfaglig team i Tønsberg Pasienter i Tønsberg er blant de heldige. Sykehuset i Vestfold har hatt tverrfaglig diabetes fotteam i mer enn tjue år. Teamet består av ortoped, ortopediingeniør, fotterapeut med spesialisering i diabetes og sårsykepleier. – Vårt mål er å unngå amputasjoner. Vi vet at amputasjon medfører redusert livskvalitet og høyere dødelighet. Vi mener at vi kan gi pasienter med diabetes et bedre liv hvis vi har et eget team som ser spesifikt på føtter, sier sårsykepleier Bente Olsen Gaasland. Hver torsdag og annenhver tirsdag er den ortopediske poliklinikken åpen kun for pasienter med diabetes. Noen kommer til førstegangsvurdering, andre til oppfølging. I det første møte med pasienten er den viktigste oppgaven å kartlegge graden av nevropati. Hvis pasienten har redusert følsomhet i føttene, kan små rifter og sår gå ubemerket. Noen vet ikke at de har fotsår før de ser blodspor på gulvet. – Noen mennesker med diabetes har flinke fastleger som sjekker pasientens føtter jevnlig. Andre er ikke like heldige. Det er utrolig viktig å avdekke nevropati så tidlig som mulig, sier Gaasland. Langvarig behandling Forebygging er idealet. Hvis fotsåret først oppstår, ser behandlingsløpet straks verre ut. Sårsykepleieren understreker at behandling av diabetes fotsår kan ta lang tid, opptil flere år, og at pasienten må ta forholdsregler resten av livet. I tillegg er risikoen for tilbakevendende sår høy. Omtrent halvparten av pasientene som har hatt diabetes fotsår vil oppleve nye sår. Belastning er mye av årsaken. For det første, hvis såret utsettes for trykk, vil det ikke gro. Selv når såret har grodd, er trykk problemet. Utsetter man foten for samme trykkpunkt, er det stor risiko for at nye sår oppstår. Behandling av fotsår handler mye om å avlaste foten. Her kommer ortopediske hjelpemidler som fotsenger, sko og såler inn. Dette er ortopediingeniørens felt. Gaasland har en tydelig oppfordring til helsepersonell: – Minn pasienten om at hjelpemidlene må brukes livet ut. Og gjør hva dere kan for å motivere dem til alltid å bruke sko og tøfler, inne som ute! Må alltid ha på sko Pasientene får som oftest fotsenger som avlaster trykket der de tråkker mest. Fotsengene skal brukes hele tiden. – Har man fått diabetes fotsår, er det slutt på å gå barbeint eller i sokkelesten. Da er sandaler og tøfler den nye virkeligheten, påpeker Gaasland. Pasientene som behandles av fotteamet har en snittalder på rundt 70 år. Et betydelig antall er mye yngre. Sårsykepleieren understreker at pasienter med både type 1 og type 2 diabetes har høy risiko for å utvikle nevropati. – Diabetes type 2 er ingen «mild» sykdom. Pasientene kan få omfattende komplikasjoner. Derfor er det så viktig at helsepersonell tar diabetes type 2 på alvor og har fokus på å forebygge fotsår, sier Gaasland. AVHENGIG AV ILDSJELER: – Generelt har sårbehandling lav prioritet blant sykehusledelsen. Da blir det opp til ildsjeler å drive frem god sårbehandling, sier leder i Norsk interessefaggruppe for sårheling (NIFS), Eva KronholmHeiberg. (Foto: privat) «Vi mener at vi kan gi pasienter med diabetes et bedre liv hvis vi har et eget team som ser spesifikt på føtter.» Bente Olsen Gaasland «Vi trenger politisk vilje til å stille krav om opprettelse av fotteam.» Eva Kronholm Heiberg
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy