FOTTERAPEUTEN 4 – 2022 | 39 DIABETESFØTTER | I 2020 fikk ingen norske sykehus høy måloppnåelse på denne indikatoren. Ikke nok med det: Bare åtte sykehus fikk middels måloppnåelse, det vil si at mellom 70 og 90 prosent av pasientene fikk fotundersøkelse. Over 30 sykehus hadde lav måloppnåelse. Det betyr at det store flertallet av norske sykehus undersøker føttene til mindre enn 70 prosent av pasientene. Noen sykehus skiller seg negativt ut. Ved Helgelandssykehuset Sandnessjøen, Sykehuset i Vestfold Tønsberg, Diakonhjemmet sykehus og Helgelandssykehuset Mo i Rana fikk færre enn 30 prosent av pasientene fotundersøkelse i 2020. − Kvalitetsnivået er for lavt. Forbedringspotensialet er stort, fastslår John Cooper. Færre oppsøker fotklinikk Det er ikke bare i Norge at fotbehandling har ligget brakk under pandemien. Studier fra USA, England, Kina og Slovenia viser det samme: Antall besøk på fotklinikker har stupt. I storbyen Los Angeles i USA falt antall konsultasjoner ved fotklinikker med så mye som 70 prosent. I en undersøkelse blant mer enn 1 800 diabetessykepleiere i 27 europeiske land, blant annet Norge, rapporterte 18 prosent av sykepleierne at fotproblemer økte blant deres pasienter. Halvparten av alle de europeiske sykepleierne som deltok i undersøkelsen mente at diabetesomsorgen var blitt «kraftig forverret» under pandemien. Fagfolk er særlig bekymret fordi fotproblemer er den vanligste årsaken til at pasienter med diabetes legges inn på sykehus. − Fotproblemer hos pasienter med diabetes har vært et forsømt kapittel i mange år. «Alle» vet om risikoen for hjerte- og karsykdom, og har fokus på det. Men føttene blir glemt. Det til tross for at fotkomplikasjoner medfører store kostnader for den enkelte pasient og samfunnet for øvrig, sier professor Iversen. Alvorlige konsekvenser I snitt tar et diabetesrelatert fotsår tre-fire måneder å gro. Men dette er gjennomsnittstall. Noen pasienter har sår der det tar mange måneder, av og til mer enn ett år, før det heles. Fotsår kan påvirke dagliglivet i stor grad og gå utover sosial kontakt og arbeidsevne. I tillegg er det lettere å få nye sår hvis man først har fått ett. Årlig foretas det 400-500 amputasjoner over ankelnivå hos personer med diabetes i Norge. 85 prosent av amputasjonene skyldes diabetiske fotsår. − Det er utrolig viktig at mennesker med diabetes følger med på føttene sine. En liten hudavskrapning, som ser så uskyldig ut, kan volde store problemer dersom den ikke blir behandlet i tide, understreker Marjolein Iversen. Utfordringen er at mange med diabetes har nedsatt følsomhet i beina, på grunn av nevropati. Det er ikke alltid de kjenner om de har tråkket på en stein, fått et lite gnagsår eller en rift på foten. Nevropati i føttene er den vanligste årsaken til at fotsår oppstår. Nedsatt sirkulasjon gir dessuten vevet mindre oksygen og næringsstoffer, slik at kroppens evne til å hele sårene reduseres. I tillegg er høyt blodsukker med på å øke risikoen for infeksjon. − Mennesker med diabetes må ofte se såret før de vet om det, forklarer Iversen. Hun har et krystallklart råd til mennesker med diabetes om å ta vare på føttene sine (se ramme). Professoren oppfordrer alle til å gå regelmessig til fotpleie. Det gjelder menn også. Ta vare på føttene • Sjekk føttene regelmessig. • Ha et håndspeil tilgjengelig på badet eller soverommet (eller et speil liggende på gulvet) og inspiser føttene nøye. • Husk at et lite sår kan være dypere enn det ser ut. • Husk at diabetiske fotsår kan utvikle seg veldig fort. Ta kontakt med helsevesenet på et tidlig tidspunkt. • Gå til fotterapeut. ( Kilde: Professor Marjolein Iversen, Høgskulen på Vestlandet) BEKYMRET: − Jeg er bekymret for at vi vil se flere og mer alvorlige fotkomplikasjoner i tiden fremover, sier professor Marjolein Iversen ved Høgskulen påVestlandet. (Foto: HVL) «En liten hudavskrapning som ser så uskyldig ut kan volde store problemer dersom den ikke blir behandlet i tide.» Marjolein Iversen
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy