40 | FOTTERAPEUTEN 4 – 2022 | DIABETESFØTTER Vil ha telemedisin inn i behandlingen − Det var utrolig heldig at forskningsprosjektet allerede var i gang før korona startet. Dermed kunne vi gi mange av pasientene våre telemedisinsk oppfølging av sårene, selv om de ikke møtte til vanlig konsultasjon på sykehuset, forteller Mari Robberstad. Hun er sårsykepleier ved diabetes-fotpoliklinikken ved SUS. I tillegg er hun koordinator for et forskningsprosjekt som sammenligner en gruppe sårpasienter som får telemedisinsk oppfølging med en gruppe sårpasienter som får «vanlig» poliklinisk oppfølging. Prosjektet ledes av professor Marjolein Iversen ved Høgskulen på Vestlandet, og er en videre utprøving av et forskningsarbeid som startet i 2012. Gode erfaringer Erfaringene har vært over all forventning. − Pasientene er fornøyde fordi de slipper å komme til sykehuset så ofte. Sykepleiere i kommunen er fornøyde fordi de får fortløpende veiledning og støtte i sårbehandlingen. Ansatte på SUS er fornøyde fordi vi kan følge med på hvordan det går med såret selv om vi ikke møter pasienten direkte, sier Robberstad. Hittil tyder resultatene på at det telemedisinske tilbudet er minst like godt som vanlige polikliniske konsultasjoner for pasienter med diabetiske fotsår. Tall publisert i 2018 viser at tiden det tok for sårene å gro var ganske lik, enten pasientene ble fulgt opp telemedisinsk eller på fotpoliklinikk. Men det var færre amputasjoner i gruppen som fikk telemedisinsk oppfølging: 6,4 prosent, mot 14,8 prosent i gruppen som fikk oppfølging på poliklinikk. Tar bilder av fotsår I den telemedisinske oppfølgingen tar sykepleiere i hjemmetjenesten eller et legekontor bilder av pasientens fotsår ved hjelp av en app på mobiltelefon. Foto og sårbeskrivelse blir umiddelbart tilgjengelig for Robberstad og hennes kollegaer på fotpoliklinikken, som deretter svarer på spørsmål og gir råd og tips. − Vi får fulgt opp flere. Vi ser hvem det går greit med og hvem vi bør få inn på sykehuset. Ikke minst vet vi hva som venter oss når pasienten kommer til klinikken. Tidligere var det en like stor overraskelse hver gang om såret hadde blitt bedre eller verre, forteller Robberstad. Kan planlegge bedre Nå vet sykepleierne status på fotsårene før pasienten kommer til sykehuset. Det gjør det enklere å planlegge og gjøre avtaler med leger og annet personell. − Vi får også gitt mye veiledning og støtte til ansatte i hjemmetjenesten, som ofte arbeider veldig alene, påpeker Robberstad. Fordi telemedisinsk oppfølging er et forskningsprosjekt, kreves samtykke fra pasientene. Da må pasientene være samtykkekompetente. Det betyr at prosjektet ikke jobber ut mot sykehjemmene. Der er det mange pasienter som sannsynligvis ville hatt stort utbytte av telemedisinsk oppfølging, men som ikke får tilbudet fordi de ikke er samtykkekompetente. − Vi jobber for å få telemedisin inn som en del av driften ved sykehuset. Da vil vi ikke trenge samtykkekompetanse. Slik det er nå har vi ikke muligheten til å bistå noen av de mest sårbare pasientene, sier sårsykepleier Mari Robberstad. Stavanger universitetssykehus (SUS) forsker på bruk av telemedisin for å følge opp pasienter med diabetiske fotsår. Nå ønsker fotpoliklinikken at telemedisin skal bli del av det vanlige behandlingstilbudet. «Vi får fulgt opp flere. Vi ser hvem det går greit med, og hvem vi bør få inn på sykehuset.» TELEMEDISINSK OPPFØLGING: Mari Robberstad er koordinator for et forskningsprosjekt som sammenligner telemedisinsk oppfølging av sårpasienter, med vanlig poliklinisk behandling. Erfaringene er gode. (Foto: privat) Mari Robberstad
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy