FØTTER OG ERNÆRING | FOTTERAPEUTEN 4 – 2022 | 7 – Jeg opplever at mange av pasientene mine med diabetes er godt fulgt opp av lege. Siden jeg foreløpig ikke har diabeteskompetanse, videresender jeg ved behov disse pasientene til andre fotterapeuter, men jeg kan blant annet selv vurdere om en pasient med diabetes har en risikofot, med fare for nevropati, sår etc. Jeg tar også selv monofilamenttester, sier hun. Blant fotproblemene hun ser som skyldes overvekt, nevner hun blant annet Plantar fasciitt, andre betennelsesplager, ødemer, overbelastning og inngrodde negler. Når alt blir stort, også foten, kan det skje at huden rundt neglen presses inn, slik at neglen blir inngrodd. Andre pasienter med overvekt kan ha ganske normale og ikke spesielt tykke føtter. Feilernæring Hos noen pasienter, spesielt eldre, hender det også at feilernæring bidrar til at hudbarrieren blir svekket og huden blir tørr. Hanna Burhol understreker at her kan det være flere ting som spiller inn, der underernæring er en av dem. Andre ting som blir trigget av en dårlig livsstil, inkludert slikt som junkfood, alkohol og stress, er hudproblemer, som psoriasis og eksem. Noen pasienter har full kontroll på dette, andre har det definitivt ikke. – Det er også mange som sliter med ulike betennelser i kroppen, i alt fra en skulder til neglerota. Kostholdet kan fremme eller dempe betennelser. Betennelsesdempende kosthold er for eksempel grove kornprodukter og grønnsaker. Her pleier jeg blant annet å trekke fram anbefalingen om å ha grønt, frukt og bær i alle regnbuens farger på tallerkenen, påpeker hun. Fet fisk, Omega-3-fettsyrer og Omega-6-fettsyrer er annet som bør inkluderes i et sunt kosthold. Her er forholdet mellom omega-3 og omega-6 viktig. Det bør være i balanse. Mange får i seg alt for mye omega-6 og for lite omega-3, noe som kan være betennelsesfremmende. Igjen er det viktigste rådet for et smart matvalg å tenke helhetlig. Motivasjon Å snakke med en pasient om overvekt og/eller riktig ernæring er et følsomt tema. Mange regulerer jo faktisk følelsene med mat. Samtidig et det også en del som ikke er klar over hva de spiser i hverdagen. Noen tror de spiser veldig sunt, men om du ber dem skrive ned en kostdagbok i tre-fire dager, blir de overrasket over hvor usunt de spiser. Hanna Burhol forklarer at hun ikke uten videre gir kostholdsråd ved overvekt, men hun kan noen ganger starte med å spørre en pasient om han eller hun har god oppfølging hos lege? Det hun er aller mest opptatt av, er motivasjon og bevisstgjøring. Hun prøver å være en coach og veileder for å skape motivasjon hos pasienten til selv å gjøre en livsstilsendring. – Jeg føler meg litt fram og begynner med små ting. For eksempel kan jeg ta utgangspunkt i føringstestene, der en pasient selv opplever at han eller hun har dårlig balanse, og ut ifra dette bli motivert til å trene opp balanse. Med små ting er det lettere å skape tillit, for det handler mye om tillit, fastslår hun. Små skritt Samtidig som det trengs motivasjon, kan det likevel være lurt å anmode pasienten om å starte med små skritt. Noen er supermotiverte og gjør store endringer på absolutt alt i livet på en gang. Da er det lett å gå på en smell, slik at om én brikke raser, raser alt på en gang. Med små steg, der du endrer på litt av gangen, er det større sjanse for å lykkes i det lange løpet. – Du merker som regel fort om disse følsomme tingene er noe du kan snakke med pasienten om. Merker jeg at en pasient ikke vil, pusher jeg ikke. Da gir jeg bare de rådene jeg plikter å gi som helsepersonell, sier Hanna Burhol, som tenker det er viktig at en fotterapeut kan litt om kosthold og holder seg oppdatert på kostholdsrådene til Helsedirektoratet. Til slutt legger hun til at en annen pasientgruppe som et sunt kosthold er ekstra viktig for, er pasienter med hjerte- og karsykdommer. Siden de ofte har nedsatt blodsirkulasjon – og føttene er så langt unna hjertet – går transporten dit tregere. Da er det viktig at pasienten inntar nok sunn og god næring til at de viktige stoffene rekker helt ned i føttene. De nasjonale kostrådene fra Helsedirektoratet 1. Variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. 2. God balanse mellom hvor mye energi man får i seg gjennom mat og drikke, og hvor mye man forbruker gjennom aktivitet. 3. Minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. 4. Grove kornprodukter hver dag. 5. Fisk til middag to til tre ganger i uken. 6. Velge magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrense mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. 7. Magre meieriprodukter som del av det daglige kostholdet. 8. Matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør. 9. Velge matvarer med lite salt, og begrense bruken av salt i matlaging og på maten. 10.Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags. 11. Velge vann som tørstedrikk. 12. Fysisk aktiv i minst 30 minutter hver dag. Kilde: https://bit.ly/3AD0Mvt (Sist faglig oppdatert 24.10.16)
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy