FØTTER OG ERNÆRING | FOTTERAPEUTEN 4 – 2022 | 9 overvekt/overspisingsproblemer) vil en undrende tilnærming være mest hensiktsmessig. – Vi tenker at en kan snakke om det meste med pasienter så lenge måten det uttrykkes på bærer preg av genuin interesse og omsorg for pasienten – og at en ikke skal være redd for å bry seg. Det å være spørrende og undrende skaper også rom for at en kan ta feil, i motsetning til å pålegge pasienten et problem en ikke selv opplever å ha, sier Lise Orvedal, og legger til: – Ved en god og trygg behandler/pasient-relasjon som grunnlag, vil det ofte være større rom for å ta opp vanskelige temaer og spille på lag med pasienten. Lite å gjøre På spørsmål om hva man kan si eller gjøre dersom pasienten ikke vil høre på eller følge eventuelle råd som gis, svarer den faglige lederen: – Spørsmålet er snarere om en i det hele tatt kan gjøre noe dersom pasienten ikke ønsker eller ser nytteverdien av å ta imot råd. Av den grunn kreves det tålmodighet og relasjonsbygging, ofte over tid, for at pasienten selv skal få nok innsikt, kunnskap og bevisstgjøring omkring sin egen situasjon, slik at motivasjonen for endring kommer innenfra. – De fleste vi møter i vår hverdag, som strever med et spiseproblem, har en sterk ambivalens mot å skulle endre adferd. Dette kommer ofte av at det å gi slipp på et problem (maten) ofte har en viktig funksjon og er blitt en mestringsstrategi i livet. Av den grunn kreves det både hjelp til selv å forstå og mot til å prøve å endre egen situasjon. Å tvinge eller presse noen til endring skaper oftest stor motstand og blir sjeldent tatt godt imot hos pasienten. Et lite nettkurs I tillegg til at det generelt finnes mye informasjon om spiseforstyrrelser på nettsidene til ROS, anbefaler Line Orvedal alle som møter pasienter i hverdagen – og som vil lære litt mer om samhandling og relasjonens betydning i møte med pasienter med spiseforstyrrelser – å gå inn på nettlenken: https:// kursbygger.ihelse.net/?startcourseid=1507&tracking=. Der finner du et lite nettkurs, et grunnkurs i spiseforstyrrelser, som det kun tar 30 minutter å gjennomføre. Målet med kurset er å gi en grunnleggende innføring i hvordan man skal forstå og behandle pasienter med spiseforstyrrelser – og hvordan man kan bidra til helhetlige og individuelt tilpassede pasientforløp. Vi snakker om spiseforstyrrelser når tanker, følelser og atferd knyttet til mat og kropp tar så stor plass at de overskygger alt annet og forringer livskvaliteten. For mange er spiseforstyrrelsen en måte å håndtere vanskelige tanker og følelser på, ofte beskrevet som angst eller indre uro. Dette kan komme til uttrykk gjennom å overspise, kaste opp maten, la være å spise eller overtrene. Lav selvfølelse og behov for kontroll er ofte underliggende faktorer. Noen vanlige tegn på spiseforstyrrelser • Overopptatthet av vekt og kropp. • Stress og skyldfølelse etter å ha spist. • Vekttap eller vektoppgang. • Utvikling av unormale spisevaner, som å unngå måltider eller visse mattyper, eller innta store mengder mat. • Trening preges av stress og tvang. • Forakt for egen kropp, fasong og utseende. • Humørsvingninger og konsentrasjonsvansker. • Sosial tilbaketrekning. Hvor går grensen? Overgangen fra det å være opptatt av riktig kosthold og trening til det å utvikle en spiseforstyrrelser er gjerne glidende og diffus. Det skjer ofte over tid, hvor det som i utgangspunktet skulle være noe bra for deg, har blitt noe problematisk og destruktivt. Når tanker og følelser rundt mat og kropp dominerer hverdagen, og/eller trening blir preget av tvang og ikke lenger er lystbetont, kan det være god grunn til bekymring. Under har vi satt opp noen spørsmål det kan være greit å reflektere over: • Bruker du mye tid på å bekymre deg over kropps- fasong, vekt og hvordan du ser ut? • Dominerer tanker på mat og planlegging av måltider store deler av dagen din? PS: Informasjonen under er hentet fra nettsidene til ROS (nettros.no) og gjengis med tillatelse. Om spiseforstyrrelser Rådgivning om spiseforstyrrelser
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy