30 | FOTTERAPEUTEN 4 – 2023 | PORTRETT AV EN FOTTERAPEUT fullførte med glans, slik hun har gjort med alle de mange kursene og videreutdanningen hun har tatt gjennom karrieren. Hennes CV er svært imponerende og inkluderer også at hun har vært aktiv i forbundet, blant annet som leder i Møre- og Romsdal krets og i kurskomiteen sentralt. Til Nordvestlandet Tilbake til starten på Alices yrkeskarriere, så bestemte hun og mannen hennes seg omsider for å flytte tilbake til Ålesundtraktene da hun hadde jobbet ved skofabrikken i et snaut år. Etter å ha flyttet «hjem» fikk de etter hvert tre barn, som i dag er mellom 40 og 48 år. De har nå også sju barnebarn, i alderen 12 til 25. I forhold til jobbmuligheter etter flyttingen, forteller hun: – En distriktslege i Nordal kommune, der mannen min kommer fra, hadde sett papirene mine og fortalte meg at de trengte en fotterapeut. Det endte med at jeg reiste rundt og jobbet både i Valldal, Tafjord, Nordal og Eidsdal i årene fra 1980 til 1987. Noen steder fikk hun et behandlingsrom på legekontoret, andre steder på sjukeheimen. Hun tok gjerne imot pasienter en dag av gangen i de ulike bygdene, i en uke av gangen. Siden svigerforeldrene hadde gård i Eidsdal, bodde hun der i arbeidsperiodene og pendlet til de ulike stedene. Hun hadde små barn på denne tiden, så da passet svigermor barna mens hun jobbet. Startet eget klinikk Så i 1988 startet Alice omsider sin egen klinikk på Moa utenfor Ålesund, på samme sted som hun har klinikk i dag, 35 år etter. Hun bor selv bare en liten spasertur unna. – Jeg startet opp med én pasient, nå er det nok pasienter til at vi kunne ha vært fire fotterapeuter her. For tiden er vi to, men vi var tre fram til i sommer. Den andre fotterapeuten er selvstendig og har eget firma, men leier seg inn hos meg, der alle felleskostnader er inkludert, forklarer 50-årsjubilanten. Siden Alice snart blir 70 år og har mye å gjøre både i klinikken og på fritida, har hun et ønske om å trappe ned og prøver å finne noen som kan overta driften. Hun synes det er synd om hun må legge ned hele firmaet, for det trengs virkelig fotterapeuter i området. – Jeg har prøvd å selge, men det er ikke så enkelt. Det jeg håper er at noen kunne tenke seg å drive/eie klinikken uten investeringer og risiko med et helt ferdig opplegg, inkludert det store pasientgrunnlaget. Samtidig ønsker jeg å jobbe litt, dersom det er ønskelig. Dette vil innebære at den som overtar eier klinikken fra dag én, men betaler prosentvis av overskuddet i noen år, forklarer den erfarne fotterapeuten. Sliper ikke Før vi skal få høre hva Alice gjør på fritiden og hva hun kunne ha jobbet med om hun ikke hadde valgt fotterapi, forteller hun litt om et uoffisielt forskningsprosjekt hun gjennomførte for mange år siden – og som har resultert i at hun aldri sliper hard hud, men bare beskjærer. – Det var doktorfrua i bygda som for mange år siden sa til meg at hun ble verre og fikk mer hard hud etter at hun hadde vært hos meg og fått filt huden. Jeg protesterte naturligvis, men det hun sa plaget meg, så dette måtte jeg finne ut av, forklarer Alice. Det endte med at hun spurte en del av pasientene sine om ikke å file huden selv, samtidig som hun heller ikke gjorde det, men bare forsiktig beskar hard hud. Hos de øvrige pasientene fortsatte hun å file som før. Pasientene som kun fikk beskåret huden hadde time hver annen måned – og tredje gang de kom, fortalte de henne at de var blitt mye bedre. Selv om hun ikke har fått gehør hos andre, har det uformelle forskningsprosjektet hennes resultert i at hun ved hard hud bare beskjærer, fordi hun konkluderte med at ved å file, så produseres det bare mer hud. Metoden gjør også at det blir mindre støv. Hun SVØMMING: Alice svømte i en periode 3 000meter hver dag for å stresse ned. Hun ble også norgesmester i Masters Svømming på 200meter rygg. (Foto: Leonard Løvoll) VIL TRAPPE NED: Selv om hun elsker jobben sin, ønskerAlice og trappe litt ned. Hun prøver derfor å selge klinikken. (Foto: Leonard Løvoll)
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy