FOTTERAPEUTEN 4 – 2023 | 39 FAGKONGRESSEN | flytte inn i et helt nytt, større og mer sentralt bygg, med mer salgsplass. Da blir de fem fotterapeuter, i tillegg til resepsjonist. Kanskje blir de flere etter hvert. I den nye leiekontrakten de tre tilbyr, er blant annet følgende dekket: Uniform, engangshåndduker, journalsystem og dekning av ett årlig kurs. Lisbeth påpekte at hun aldri hadde turt å satse så stort alene. Målet deres nå er å bli et kompetansesenter innen fot, være en konkurrent til skobutikkene, bli anerkjent innen faget og være en primus motor i Bodø. Hun understreket at det er viktig å sette mål for å tørre å pushe grenser, og det er viktig å sette rett pris på jobben. Selv fikk hun en regnskapsfører til å hjelpe. De laget følgende plan: Du skal jobbe ti måneder i året, resten går til ferie, fagkongress og sykdom. Når på døgnet du jobber er ditt valg, men lag en struktur. Lær også verdien av å si nei. Ingen takker deg om du blir utbrent. Det er bedre å presentere kvalitet enn kvantitet. Grønn klinikk, er det mulig? Ved fotterapeut og adjunktThea Rønningen Fotterapeut Thea Rønningen, som er lærer på fotterapeututdanning på Kompetansebyggeren i Tønsberg, er opptatt av bærekraftig utvikling. Hun tok derfor en etterutdanning for to år siden i faget «Dybdekompetanse og bærekraft i eget yrke». Ifølge den nye læreplanen kan du ikke lenger velge å undervise i bærekraft, du må. Samtidig er det ikke så lett å redusere bruken av alt engangsmateriale i klinikken, med tanke på alle hygienekravene. Bærekraft er imidlertid så mangt – og hun understreket at forbundets jobbing med å få ned amputasjoner, er et fint og bærekraftig mål og arbeid. Fotterapeuten har tidligere intervjuet Thea om «Hvordan være miljøbevisst på jobb?» Det kan du lese om i Fotterapeuten 4/21, (https://fotterapeuten- digital.no/fagbladet/4-21/42/). Fottøy og fallrisiko – hvordan barfotsko kan bidra til god balanse Ved universitetslektor/HumanMovement Scientist Evi Petersen Evi Petersen er bevegelsesforsker og har i tillegg en bachelor i psykologi. Hun jobber nå med barneføtter ved barnehagelærerutdanningen ved OsloMet, men har tidligere hatt stort fokus på eldre mennesker og livskvalitet. Hun påpekte at livskvalitet er en subjektiv ting, men det er flere felles trinn som er viktige. Blant annet er den sosiale faktoren relevant. Det samme er et velfungerende gangmønster. Friheten det er å kunne gå, er viktig for å gjøre andre aktiviteter. Hun fortalte at fall er en ledende årsak til dødelighet og sykdom (bruddskader) blant voksne. Fall er den sjuende viktigste bidragsfaktoren for helsetap, en større faktor enn kreft og hjerte- og karsykdommer. Helsedirektoratets tall fra 2019 viser at en tredjedel av de over 65 år faller årlig. Med dagens trend, der vi stadig blir eldre, øker risikoen for å falle. Kostnadene vil øke med 38 prosent om neste generasjon eldre har lik funksjonsevne som i dag, men øker funksjonsevnen forblir kostnadene uendret. Her er forebygging viktig – og også fotterapeuter. Det vil være behov for hjelpemidler, forebyggende hjemmebesøk, ernæringstiltak, fysisk aktivitet, balansetrening, styrketrening og passende fottøy. Det er forsket lite på fottøy, så hva er passende fottøy – og hva slags sko velger eldre og de med balanseutfordringer? Hun var klar på at det ikke er noen fasit. Det avhenger blant annet av kortvarige og langvarige effekter. En permanent støttende sko kan være å anbefale der og da, men kan bidra til at balansen på sikt blir dårligere. Folk faller for øvrig ikke så mye ute. De fleste faller hjemme. Typiske fallfeller i hjemmet er teppekanter og trapper, som kan bidra til at du faller ut av tøfler/ sko som er åpne bak. Mange fall skjer i uvante situasjoner, på uvant underlag, slik som i dusjen, om du multitasker eller snur deg. Risikoen for å falle er sammensatt av fysiske og psykiske faktorer. Blant de fysiske er gangstabilitet, blant de psykiske en angst for å falle. Evy har vært med på et forskningsprosjekt på barfotsko over åtte år. Så hvem er barfotsko for, og hva må man passe på? De er egentlig for løping og du trenger tilvenningstid. De bør derfor først brukes hjemme. Trenger du støtte når du går ute, bør du bruke andre sko. Skoen er sjelden egnet for pasienter med diabetes, siden den gir liten beskyttelse. Barfotskoen finnes i ulike modeller: De er lette, har høy fleksibilitet, med fravær av dempende materiale, men beskytter likevel foten noe. De med dårligst balanse har godt av å bruke dem, men barfotsko kan være vanskelige å få på. Det må derfor jobbes med brukervennligheten. De har nå fått forskningsmidler for å utvikle en type barfotsko som er mer brukervennlig. LIVSKVALITET: Et velfungerende gangmønster og den friheten det er å kunne gå, er en av fellesfaktorene for god livskvalitet, sa universitetslektor og forsker Evi Petersen.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy