Fotterapeuten nr. 4-2023

| FAGKONGRESSEN 40 | FOTTERAPEUTEN 4 – 2023 Sykdom i sirkulasjon som påvirker føtter Ved karkirurg Øystein Rognerud Øystein Rognerud har tidligere holdt foredrag på en IFID-samling, og vært en slags døråpner for bedre dialog mellom de to yrkesgruppene. På fagkongressen startet han med å forklare at vi har tre typer sår, arterielle, venøse og blandingssår – og at kroniske sår følges for dårlig opp. Hvor pasienten havner er altfor tilfeldig. Det er for lite tverrfaglighet i den jobben. Karkirurgen forklarte at åreforkalkninger er noe mange begynner å få alt i 20-åra. Noen er uheldig med genene, andre har spist bacon og røyka hele livet uten store problemer med kar og årer. Han fortalte også at aterosklerose gir stive, trange blodårer og utvikles hele livet. Risikofaktorer her er tobakk, hyperkolesterolemi, hypertensjon og diabetes. Han viste mange bilder av operasjoner utført av karkirurger, der forkalkninger ble fjernet og årer sydd sammen. Han forklarte også at hvorvidt det skal foretas en operasjon avhenger av mange ting. Til og med hovedpulsåren kan gå tett uten at det er krise, om blodet finner andre veier og om du ikke har plager. Har du diabetes må imidlertid systemet være i orden. En del av min jobb er å informere, så pasienten forstår risikoen han tar, sa karkirurgen. Eldre folk må få velge litt selv. Dette handler også om verdighet. Han skrøt til slutt av fotterapeuter for å være flinke til å snakke med folk. Det er bare én av flere grunner til at det er viktig å presse fram tverrfaglige team som inkluderer fotterapeuter. Dere ser ting fra et annet perspektiv. Jeg får høre ting fra fotterapeuter som pasienten ikke forteller meg, sa han – og lurte på om alle fotterapeuter har kurs i kommunikasjon? Prosjekt risikovurdering av diabetesføtter i Vestfold Ved fotterapeut Karina Solheim Les mer om dette i IFID-spalten side 46-47. Den gode samtalen – dialog i praksis Ved sykepleier og førstelektor Frode Kristensen Frode Kristensen har jobbet ved sykepleierutdanningen i Drammen, er nå pensjonist, men tar fremdeles oppdrag ved USN, som ved videreutdanningen i diabetesfoten for fotterapeuter. Noe av det han første han sa, var at kun fire prosent gjør noe nytt etter å ha hørt et foredrag, men han tror likevel det nytter. Videre sa han at helsepedagogikkens bidrag er at vi må gå fra en spørrerolle til en lytterolle. Vi må tørre å gi pasientene en fortellerrolle. Kommunikasjon kan være både samtale og dialog, men hva er forskjellen? Ekte dialog er mer enn en samtale og en meningsutveksling. Dialog er ikke en debatt eller en diskusjon. Vi har ingen dialog før vi har mottatt et gjensvar. En god dialog mellom to parter er en positiv kontakt mellom dem. Enhver dialog forutsetter vilje og evne til å lytte. Hvis ingen lytter er det som blir sagt til ingen nytte. I debatten kjemper hver enkelt for sin sak. Dialog er et felles prosjekt. Snakk mindre, si mer. Kunsten er å lytte: Hva blir sagt her nå, hva kan jeg sjalte ut. Han ga også noen tips, slik som: Anerkjenn den andre som likeverdig samtalepartner, vis interesse og ha som mål å skape forståelse, vær mer opptatt av å forstå enn å bli forstått, møt de andre med åpenhet, vennlighet og omtanke. Søk bedre løsninger i fellesskap. Videre er tillit ikke noe du kan ta for gitt. Her trakk han fram den vanskelige oppgaven det kan være å motivere en pasient til endring av atferd, slik som å gå ned i vekt. Dette kan imidlertid være helsemessig viktig, ikke minst for pasienter med diabetes. Du har en plikt til å forsøke, for den som yter helsehjelp, skal gi informasjon som gjør pasienten i stand til å takle sin livssituasjon. Man må derfor tørre å være mer åpen og direkte med pasientene. Samtidig kan du ikke si, neste gang du er her skal du ha gått ned 15 kilo. Men du kan spørre: Hva skal til for at du kan klare det? Hva er viktig for deg? Hva ønsker du? Du må reflektere sammen med pasienten, slik får forhåpentlig begge større forståelse av pasientens problem og bedre ekspertise på situasjonen. Man må sørge for brukermedvirkning: Pasienten vil ha råd, men ønsker ikke å bli kontrollert. Han fortalte at Robert Anderson har gitt en strategi for endring: Fortell meg hvordan du opplever det. Hvordan vil du det skal bli. Hva skal du gjøre når du drar herfra? KonkreFRAMSNAKKER: Karkirurg Øystein Rognerud framsnakker gjerne fotterapeuter og er imponert over dialogen fotterapeuter har med pasientene. MÅ LYTTE: Helsepedagogikkens bidrag er at vi må gå fra en spørrerolle til en lytterolle, sa sykepleier og førstelektor Frode Kristensen.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy