Fotterapeuten nr. 4-2023

| TEMASIDER: FØTTER I EUROPA I 8 | FOTTERAPEUTEN 4 – 2023 som podiatrist, så for henne var det en selvfølge å melde seg inn. Like raskt gikk det ikke å få jobb. – Jeg visste ikke hvordan systemet fungerte her. Det tok meg litt tid å lære det. Jeg kontaktet blant annet flere sykehus, men der fikk jeg vite at de ikke ansatte fotterapeuter. I starten tenkte jeg at det ikke var så viktig å lære norsk, for alle kunne jo engelsk, men der tok jeg feil. Å kunne i hvert fall litt norsk er viktig. Derfor begynte jeg på norskkurs, forteller den spanske podiatristen, som i dag snakker godt norsk, med en liten aksent. Hyggelige pasienter Rett etter at hun hadde tatt sitt første norskkurs ble Laura ansatt som fotterapeut hos Oslo Hudpleieklinikk Mediespa, der hun fremdeles jobber. Klinikken har tre avdelinger, med totalt 25 ansatte, inkludert tre fotterapeuter. Alle fotterapeutene jobber ved klinikken på Majorstua. Laura har helt fra starten bedt pasientene om å snakke norsk til henne, for hun vil lære. I forhold til hva slags type behandlinger hun per i dag utfører mest av, forklarer hun at det er mye ordinære fotbehandlinger. Hun har imidlertid nylig hatt samtaler med Lovisenberg Diakonale sykehus. Etter å ha sett pasientjournalene hun har skrevet, inkludert vurderinger av risikofoten, har de begynt å henvise pasienter med diabetes. Idrettsføtter ser hun foreløpig ikke så mye av, men forhåpentlig blir kompetansen på det feltet bedre kjent etter hvert. På spørsmål om hva den største forskjellen ved å jobbe som podriatist i Spania kontra fotterapeut i Norge er, lyder svaret: – I Spania har vi lov både til å utføre enkel kirurgi og skrive ut resepter. Det siste er det bare leger, tannleger og podiatrister som har lov til. Slik sett er det flere utfordringer ved å jobbe som podiatrist i Spania. På den annen side synes jeg de norske pasientene generelt er mye hyggeligere. Det er mer klaging i Spania. Doktorgrad Selv om Laura opprinnelig ikke ønsket å flytte til Norge, trives hun og mannen hennes nå så godt her, og synes det er et så trygt land å leve i, at de har bestemt seg for å bli boende. Mannen er for lengst ferdig med stipendiatet og har fått fast jobb. For nøyaktig ett år siden fikk de også sitt første barn og har nå flyttet til en leilighet de har kjøpt i Oslo. I september startet Laura også på sin doktorgrad i podiatri, der hun skal skrive sin oppgave om implementering av en bachelorgrad i podiatri i Norge. Planen er at dette skal gjøres over tre år, som et samarbeid mellom et universitet i Norge og universitet i Barcelona, der Carles Vergés Salas er hennes veileder og professor. De mangler å få på plass en avtale i Norge, men hun har startet opp, for doktorgraden kan gjennomføres uten en norsk avtale. Det at Laura Montal Bertran har startet på denne doktorgraden, er noe Fotterapeutforbundet tiljubler. Det er et viktig bidrag i jobben med å få et norsk universitet interessert i å starte opp en bachelorutdanning også her i landet. Med sin doktorgrad i hånden vil hun nemlig være blant dem som da kan undervise i faget. Laura mener selv det er viktig å få oppjustert utdanningen i Norge til en bachelor, både fordi det da blir lettere å bli tatt på alvor av annet helsepersonell – og ikke minst fordi det vil bidra til at fastleger og andre vil få mer informasjon og kunnskap om hva fotterapeuter faktisk kan bidra med. ANNERLEDES: Å jobbe som podiatrist i Spania gir en del flere yrkesutfordringer enn å jobbe som fotterapeut i Norge. Laura synes imidlertid pasientene her er hyggeligere. FAGENE: Slik var skissen Laura viste fram, over hvilke fag de har i Spania når de tar en bachelor i podiatri.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy