Tidligere drev fotterapeut Cathrine Werge Thorsen sin klinikk i lokalene til et sykehjem. Etter å ha etablert seg i nye, lyse og godt synlige lokaler sentralt i Sandefjord, har pasienttilfanget og omsetningen økt betraktelig. Hun har samtidig gått over fra enkeltpersons­foretak til AS.

Dekontaminering innebærer å rengjøre, desinfisere og/eller sterilisere medisinsk utstyr som skal brukes på ny. Dette er mange fotterapeuter gode på, men om man skulle ha behov for litt repetisjon, så arrangerer seksjon for dekontaminering hos OUS kurs med jevne mellomrom.

Hva gjør man med risikoavfall? Om brukte skalpellblader og annet risikoavfall håndteres og kastes feil, kan man få store bøter. Noen kommuner kan tilby tjenester for henting og behandling av risikoavfall, hvis ikke må den enkelte virksomhet selv gjøre en avtale med et privat firma for avfallshåndtering. Tekst og foto: Anette Haugen Rett håndtering: Risikoavfall må håndteres på rett måte. Det har hver enkelt klinikkeier selv ansvar for. [...]

Denne gang har vi snakket med Milana Kalsina, som har spesialisert seg på problemnegler – og som driver egen fotterapiklinikk i Sarpsborg. Hun er født og oppvokst i Estland, der hun tok utdannelse og begynte sin yrkeskarriere som sykepleier. Ganske raskt fikk hun interesse for føtter, men den gang var det ikke mulig å utdanne seg til fotterapeut i Estland.

Da Christina Forstrøen Bruarøy fikk diagnosen plantar fasciitt, oppsøkte hun fysioterapeut og forsøkte etter hvert en rekke behandlingsmetoder. Først da hun begynte å bruke barfotsko forsvant smertene. Siden har hun løpt halvmaraton barfot og utdannet seg til fotterapeut.

Bruk av barfotsko fremmer god bevegelse i hele kroppen. Det er imidlertid viktig med god tilvenning når du skal begynne å bruke barfotsko. I starten bør de ikke brukes hele dagen. Dette påpeker fotterapeut Ulrikke Jonassen, som selv bruker barfotsko ved innendørstrening.

Forhåpentlig vil vi få flere svar i fremtiden, men forsker og førsteamanuensis i biomekanikk, Hannah Rice, er klar på at per i dag gir ikke forskningen noen entydige svar på om det å gå eller trene barfot har betydning for å forhindre belastningskader i ben og føtter.

Eldre kan ha god nytte av å bruke barfotsko i hjemmet for å forhindre fall. Dette er noe av det forsker Evi Petersen kan slå fast etter flere forskningsstudier på barfotsko. Selv går hun med barfotsko av og til, men bruker generelt mange typer sko for å gi foten best mulig trening.

– Tiden for profesjonskamp er over. Vi trenger hele laget, understreket stortingsrepresentant i Helse- og omsorgskomiteen, Tove Elise Madland (Ap),

«Som fotterapeut har du ubegrensede muligheter til å lindre folks smerter og problemer. Det er kun du som setter dine egne begrensninger.» Det sa Dr. Howard Dananberg da han under fagkongressen holdt to spennende foredrag

Denne gang har vi snakket med Kathrine Fossen Rosenberg. Hun er født og oppvokst i Søndre Land, men bor nå i nabokommunen Nordre Land i Innlandet fylke, nærmere bestemt på Dokka. Her har hun drevet sin egen fotklinikk i snart 20 år.

En sterk og rørende fotoutstilling med modige modeller. Slik lød kommentarene fra de som møtte opp for å få med seg åpningen av Fotterapeutforbundets fotoutstilling av amputerte på Verdens diabetesdag 14. november. Dessverre glimret politikerne med sitt fravær.

På Verdens diabetesdag, 14. november, holder Fototerapeutforbundet en foto­utstilling med portretter av folk med diabetes som har amputert en tå, fot eller et ben.

Noen kommer seg ganske raskt igjen etter en amputasjon, andre ikke. Her spiller både underliggende sykdom, alder, nivå på amputasjon og forberedelser på forhånd inn. God mobilitet i ettertid er viktig, det samme er god ernæring, så kroppen ikke tærer på seg selv.

En snau uke etter at en amputasjon er foretatt, får pasienten satt på en kompresjons­liner på amputasjons­stumpen. Fra to-fire uker etter amputasjonen tas det mål til en protesehylse, om tilhelingen går fint. Deretter tar det kun en dag eller to før pasienten får en test­protese.

Det startet med det Kristin Hansen (48) trodde var et uskyldig gnagsår. Tre måneder senere var begge bena amputert under kneet. Nå har hun lært seg til å leve et godt liv uten ben, men hadde informasjonen rundt diabetesfotsår vært bedre, tror hun kanskje bena kunne vært spart.

Siden januar 2023 har Fotterapeutforbundet jobbet tett sammen med PEF (Psoriasis- og eksemforbundet) for å fremme fothelse for personer med hudsykdommer og psoriasis­artritt. Samarbeidet inkluderer et webinar og en helt ny brosjyre.

Kompetansen om sår er ekstremt mangelfull i forhold til hvor mange pasienter som opplever å få sår hvert år. Det gjelder også for fotsår. Vi må begynne helt forfra og få sårbehandling inn i grunnopplæringen for alt helsepersonell, mener fagspesialist Hilde Ness Johansen.

Allerede før Lisbeth Sollund var tjue, sto hun med sin autorisasjon som fotterapeut i hånden. Å starte egen bedrift i så ung alder mente de færreste var lurt. Nettopp derfor gjorde hun det. Nå har hun jobbet ti år i yrket og har nylig åpnet en ny, større klinikk med noen kollegaer.

Vi kjøper og kaster mye klær, også arbeidstøy. I Sandefjord har Norsk Tekstil­gjenvinning startet Norges første forsknings- og demonstrasjonsanlegg for tekstil-til-tekstilgjenvinning.

For ti år siden, i 2013, inngikk Fotterapeut­forbundet et samarbeid med det som den gang het Bedrifts­forbundet (nå SMB Norge).

Det er liten tvil om at det er bedre å være 100 000 enn 1 000 om man skal få gjennomslag for sine kampsaker.

Opprinnelig skulle han bli lege som sin far, men livet ville det annerledes. Uten økonomi til å studere hjemme i Senegal, brukte Makhtar Thioune i stedet for sitt talent som fotballspiller til å tjene penger.

Under årets fagkongress kunne deltakerne høre Laura Montal Bertran fortelle om utviklingen av den spanske utdanningen i fotterapi (podiatri).

I Danmark har de per i dag to offentlige skoler som utdanner fotterapeuter. Den ene ligger i Randers på Jylland, den andre i København på Sjælland.

Fotterapeututdannelsen bør forlenges, slik at nyutdannede fotterapeuter får de kvalifikasjoner som etterspørres i helsevesenet.

Hva er egentlig kjennetegnene på en frisk og normal barnefot – og hvorfor sliter så mange barn med smerter i føttene og andre fotplager?

De ulike podiatristforbundene i Europa er organisert ulikt. Det samme er utdanningen, hvordan de jobber og hvilke hovedsaker forbundene for tiden jobber med. Vi har stilt FIPs europeiske medlemsforbund noen spørsmål. Ikke alle har svart, men her er svarene vi har fått.

Kommuneoverlege i Lier, Ingrid Tyridal Bjerring, anbefaler fotterapeuter å bruke Norsk helsenett. Det vil forenkle informasjonsutvekslingen med fastlegene og annet helsepersonell – og samtidig bidra til å tydeliggjøre skillet mellom fotterapeuter og fotpleiere.

For å bedre kommunikasjonen mellom fastleger og fotterapeuter, må fastlegene ha kunnskap om fotterapeutenes kompetanse. Men hvordan skal man få til det?

Til tross for gode erfaringer fra sykehus med fotterapeuter i sine diabetesfotteam, mangler mange sykehus denne ekspertisen – om de i det hele tatt har et slikt team. Fotterapeut Kathrine F. Rosenberg blir nå en del av et nyopprettet diabetesteam ved Gjøvik sykehus.

Etter å ha opplevd en stor økning av pasienter med diabetes som utviklet alvorlige fotsår, startet prosessen med å danne et fotsårteam ved Sykehuset Innlandet, avdeling Gjøvik. Etter å ha vært i gang et drøyt halvår, er erfaringene gode. Snart får de en fot­terapeut med på laget.

Begge politikerne som deltok på Fotterapeutforbundets debatt under Arendals­uka: «Hvorfor amputeres det så mange diabetesføtter?», takket for en viktig debatt. De ble begge rørt av pasienthistorien de fikk høre og mente fast årlig fotsjekk med refusjon måtte komme på plass.

Foruten alle debattene som arrangeres, er Arendalsuka stedet du hvert år treffer politikere, næringslivsledere og alt av personer som jobber innenfor alle ulike typer organisasjoner og foreninger. Lobbyvirksomhet er derfor også en viktig del av tilstedeværelsen.

PORTRETT - Denne gang har vi besøkt Marit Rokkones på Flatåsen i Trondheim. Som godt voksen bestemte hun seg for å sette seg på skolebenken, der valget til slutt falt på fotterapi. Med det valget fant hun drømmejobben, som hun nå også har rekruttert datteren inn i.

Fotterapeuter er gode på bruk av skalpell til å beskjære både torner og sårkanter. De er også flinke til å se helheten. Dette gjør at de har en viktig funksjon i dia­betiske fotsårteam ved sykehusene, mener fotterapeut Gørild Sinnes Furenes, som har jobbet i sårteam siden 2010.

Sondre Meling er endokrinolog og klar på at fotterapeuter har en svært viktig oppgave med tanke på å forebygge alvorlige fotsår, som kan oppstå blant annet ved nevropati. Han ser dessverre altfor ofte hvor dårlig det kan gå med pasienter som ender opp med en amputasjon.

Allerede som sjuåring fikk Arnfinn Olafsen (77) diagnosen diabetes type 1 – og for cirka 30 år siden fikk han nevropati. Han har alltid tatt sykdommen på høyeste alvor og gjort det han kan for å forebygge, noe som har resultert i at han fremdeles lever et godt og aktivt liv.

Da hun kjedet seg og savnet utfordringer i sin gamle regnskapsjobb, fant Ann-Kristin Naverud ut at hun enten måtte begynne på BI eller finne på noe helt nytt. Etter å ha spurt ut sin egen fotterapeut, bestemte hun seg for veien videre. Det har hun aldri angret på.

Hva er egentlig forskjellen på en terapeut kontra en pleier og på terapi kontra pleie? Og er det riktig å si at en fotterapeut jobber med fotpleie eller er det riktige ordet kun fotterapi.

Alt handler om ryddighet Irene Ek (56) er autorisert fotterapeut, fotsoneterapeut og klassisk akupunktør – og driver sin egen helseklinikk på Husviktunet utenfor Tønsberg.

Noe av det viktigste den autoriserte fotterapeuten Hanna Burhol forteller de som tar kurset «Diplomert Fotpleie», er hva som er forskjellen på en fotterapeut og en fotpleier – og hva en fotpleier ikke skal og kan gjøre. Samtidig er det viktig at alle gjenkjenner tegn på en syk fot.

Tenker på hjemlandet hver dag For ti år siden flyttet Anna Kolesnyk fra Ukraina til Norge. Det var kjærligheten som brakte henne hit, lenge før krigen i Ukraina brøt ut.

Den litt vriene samtalen Hva sier man til en pasient om fotproblemene sannsynligvis skyldes overvekt og trolig vil forsvinne ved omlegging av kostholdet?

Vigdis Benno Hjelmås var ni år da hun fikk diagnosen diabetes, type 1. Legen mente hun var heldig om hun ble 40 år.

Den største feilen med Statens ernær­ings­råd er at man tenker at alle er like. Det kan være at noen kan følge dem, men ikke alle – og i hvert fall ikke de med diabetes og andre sykdommer.

– Har forlenget livet mitt! Anne Brit Berdal har gått fast til fotterapeut de siste 20-25 årene. Det har hun alltid synes har vært en god investering i egen helse.

Fotterapeuter behandler ofte pasienter med kroniske sykdommer og/eller eldre pasienter. Hva om en av dem får et illebefinnende og mister bevisstheten i behandlings­stolen?

Fibromyalgi er en komplisert, sammensatt tilstand, som kan være frustrerende for både pasient og behandler. Uvissheten om hva plagene kommer av er belastende. Smertene kan komme snikende og «vandre» i hele kroppen.

Hukommelse, vurdering og handling er tre sentrale ting som påvirkes av demenssykdom.

Mange pasienter med parkinson opplev­er etter hvert både bevegelses- og balansevansker. I tillegg gjør stivhet at det kan være problematisk å nå ned til føttene for vanlig stell.

I år feirer Fotterapeutforbundet sitt 70-års-jubileum, etter at foreningen ble stiftet under navnet Norsk Fotpleierforbund 16. mars 1952.

Her følger en oversikt over hendelser og høydepunkter det siste tiåret, som starter med navneskiftet i 2012, der Fotterapeutforbundet får sitt nåværende navn.

Samtidig med at Fotterapeutforbundet feirer sine 70 år, har fotterapeut Torild Tjensvold sitt eget jubileum i år – etter å ha jobbet med føtter i førti år.

Siden Fotterapeutforbundet ble stiftet i mars 1952, under navnet Norsk Fotpleierforbund, har 21 ulike styreledere sittet ved roret. Fotterapeuten har tatt en prat med Mona Sevlejordet, som satt der ved millenniumskiftet sammen med dagens «kaptein» Inger M. Paulsen.

I 1941, 11 år før Norsk Fotpleierforbund ble stiftet, fullførte Kari Smith sin fotpleie­utdanning ved Den Franske Skole i Oslo.

Begrepet hersketeknikker ble skapt i 1979 av tidligere professor, stortings­representant og SV-politiker Berit Ås. Hun brukte det som et bilde på hvordan kvinner ofte ble møtt av menn på jobb og i fagforeninger.

Som fotterapeut er det selvfølgelig viktig å være dyktig på den faglige utførelsen av yrket. Det er imidlertid like viktig å kunne kommunisere godt med pasienten, ikke minst gjennom det som kalles hjelpende kommunikasjon.

Som helsepersonell har du ansvar for at informasjonen du gir er korrekt, men også at den blir forstått av mottakeren.

Hver torsdag starter Ragnhild Farstad Runde sin arbeidsdag som fotterapeut i sekstida om morgenen – og ofte er hun ikke hjemme igjen før i 21-22-tia.

– Det er kjempeviktig at vi er flinkere til å snakke sammen. At vi har fått Janne, som er fotterapeut, på huset, har gitt oss en helt annen plattform for å diskutere.

Selv med gode karakterer på praktiske eksamener, sliter mange privatister i fotterapi med å bestå teorien. Dermed får de ikke sin autorisasjon som fotterapeut.

Etter 30 år som generalsekretær for Diabetesforbundet gikk Bjørnar Allgot av med pensjon 1. august.

Føttene er «pakket bort» og noe vi ikke tenker på før vi får et problem. Først da forstår man hvor viktig det er å ta vare på dem. Samtidig føles det litt flaut å snakke om fotsvette, fotvorter og fotsopp. Føtter og fotterapeuter må framsnakkes, mener hudlege Theis Huldt-Nystrøm.

Har du hard hud, hud som sprekker under føttene, liktorn eller en vanskelig negl og lurt på hva du skal gjøre? Vi har spurt en fotterapeut.

Mai Brit Bach har jobbet som fotterapeut i Danmark i snart 20 år. I flere år underviste hun i tillegg ved utdanningen i Randers. Da det ble ledig en stilling ved sårpoliklinikken på diabetessenteret i Århus, søkte hun umiddelbart, for hun har alltid hatt stor interesse for sår.

Som niåring fikk hun diagnosen diabetes, type 1. Da fikk moren beskjed om at hun var heldig om datteren ble 40 år. I dag er Vigdis Benno Hjelmås 60 år. Hun har amputert høyre stortå og har en Charcotfot. Likevel lever hun et godt liv, der hun til og med går lange fjellturer.

Skriv det som er sant og få samtykke. Så enkel er egentlig fasiten for hva du kan publisere på nett. Med hensyn til lover og regler, gjelder akkurat det samme på nett som ellers i livet. Forskjellen er bare at du her når ut til mange flere, ytringen er mer synlig og står for evig.

Om du opplever krenkelser av personvern på nett, nettsvindel eller trenger hjelp til å slette en profil du har opprettet, da er det mulig å få hjelp fra de som står bak nettstedet slettmeg.no.

I 2018 lanserte regjeringen «Leve hele livet – en kvalitets­reform for eldre». Tanken er å skape et mer aldersvennlig Norge, der kommunene skal bidra til å skape trygghet. I Sandefjord har de tatt dette på alvor. Blant annet har de i koronatiden ringt og spurt om hvordan det går.

Hva har pandemien hatt å si for arbeidssituasjonen til fotterapeuter i ulike land? Har de kunnet drive klinikkene som før eller har de vært nødt til å stenge ned? Rett før påske sendte vi ut en forespørsel til noen av våre internasjonale kontakter om situasjonen i deres land.

Alle typer negleproblemer kan med fordel først vurderes av en fotterapeut, faggruppen med mest kunnskap om neglelidelser. Dette uttaler ortoped Bodo Günther, som må medgi at det dessverre ikke finnes noen optimal metode ved operasjon av inngrodd tånegl.

Tidligere syntes Johanne Lier at en del leger fjernet problematiske negler for lett. Nå virker det imidlertid som om flere leger ved sykehusene har fått øynene opp for hva en fotterapeut kan bidra med, slik at de oftere henviser for konservativ behandling først.

Lars Fuit har skapt fundamentet til en helt ny, nederlandsk utdanning i barneføtter.

Hun ble født med en hoftefeil som forårsaket en stor grad av inntåing, og operert som fire-femåring. I en alder av 23 hadde hun eget skomakerverksted. Da hun skulle endre yrkesvei, ble føtter og fotterapi et naturlig valg. Nå er hun lærer ved to av utdanningsstedene.

Ingrid Kristiansen var sammen med Grete Waitz Norges store løpsdronning på 80-tallet. I dag coacher hun andre som vil løpe, både mosjonister og de som satser mot toppen. Her kommer egne erfaringer med føtter, skader og sko godt med.

Mange dansestillinger og dansesko er verken gode eller naturlige for føttene. Dette må danseren ofte bare finne seg i, samtidig som det blir ekstra viktig å tenke forebygging av skade. Her er ikke minst valg av sko i hverdagen, når man ikke danser, betydningsfullt.

Noen idrettsutøvere blir skadet gang på gang, men kommer likevel tilbake etter opptrening. En av disse er fotballspiller Cathrine Høegh Dekkerhus. Hun har både røket akillesen og operert inn skruer i foten, men har likevel ikke gitt opp fordi hun føler hun har mer å gi.

De fleste av dagens løpesko er for myke, ustabile og gir feil energi. Det er heller ikke stort nok fokus på løpesettet, noe som også gjelder for toppidretten. Studér hvordan Usain Bolt løp eller se på Karstein Warholm. Han løper veldig riktig, med energien, påpeker Terje Haugaa.

Kun noen få kilometer utenfor Skien sentrum ligger Betanien Hospital. Det er – slik de selv beskriver – et lite, men faglig stort spesialistsykehus. Det de er spesialister på, er revmatisme, ortopedi og øye. De tar imot pasienter fra hele Vestfold og Telemark.

Mange revmatikere har bruk for ulike ortopediske hjelpemidler, slik som ortoser, fotsenger eller spesialsko. Blant de som har spesialisert seg på dette, er Ortopediteknikk AS. Fotterapeuten besøkte avdelingen deres i Tønsberg, der de har eget verksted.

I 1957, i en tid da det fantes 150 skofabrikker i Norge, ble Klaveness skofabrikk i Sandefjord grunnlagt av Dagfin Klaveness. Sønnen Bjørn overtok i 1984, da det kun var fem ­skofabrikker i landet. Siden har de spesialisert seg på å lage spesialsko, blant annet til revmatikere.

COVID-19, som fullt ut heter SARS-CoV-2, forårsaker en rekke kliniske symptomer, der de vanligste symptomene er tørr hoste, feber, muskelsmerter og tretthet. Det dukker imidlertid stadig opp ny informasjon og mulige nye symptomer, som også inkluderer føttene.

Mange sykelig overvektige har problemer med å nå ned til føttene sine. Bare på bakgrunn av det, mener Jørgen Foss fotterapeuter kan bidra med mye for en pasientgruppe som alt for ofte stigmatiseres. Om han er stor, er han opptatt av egen helse – og av å bruke riktige sko.

Fedme øker i befolkningen og fører med seg flere tilstander som påvirker en persons funksjonsnivå og livskvalitet.

Fotterapeuter er en viktig yrkesgruppe når det gjelder å hjelpe personer med sykelig overvekt. Ved å fjerne noen av smertene man kan få i føtter og ankler på grunn av overbelastning, vil pasienten kunne bevege seg bedre og dermed forhåpentlig også gå ned i vekt.

Det er viktig å være åpen og ærlig med pasientene om hvilke ekstra belastninger og belastningsskader overvekt kan medføre. Hos e2 Helse i Sandefjord har de et eget senter for overvekt og livsstil – og de spør gjerne pasientene direkte: «Hvor bra vil du bli?»

Jeg husker det nesten som det var i går. Året var 1995 – i Bodø, på Asphaugen videregående skole. Jeg sto der med vitnemålet i handa. Jeg var ferdig utdannet fotterapeut. Nå skulle jeg starte bedriften jeg hadde drømt om siden jeg var 14 år.

For å lykkes må du tørre – og du må tørre å feile. Det er rådet fra NTS Bygg, vinnerne av Tenk stort-prisen i Sandefjord. De fikk prisen for å tørre å satse på noe nytt og spesielt. Det helt unike med NTS Bygg er at alle, både eiere og ansatte, er døve eller hørselshemmede.

Også i Norge jobber noen fotterapeuter i større fellesskap med andre fotterapeuter eller i tverrfaglige klinikker. I Danmark oppfordres fotterapeutene av de danske helsemyndighetene til å gjøre dette av faglige hensyn. Samme anbefaling gis under utdanningen.

Rose-Mari Wathne Tveit har drevet egen fotterapiklinikk i Sandnes i 35 år. I fjor opplevde hun at klinikken nærmest ble omgjort til et TV-studio i tre timer, under filming til TV-serien Team Ingebrigtsen. Hun er nemlig fast fotterapeut for Ingebrigtsenbrødrene.

Det er Tone Eva Ingebrigtsen, moren til Henrik, Filip og Jakob, som begynte med å bestille time hos fotterapeut for løpsbrødrene. Nå tar de imidlertid ofte selv initiativet.

At en usunn livsstil trigger psoriasisutbrudd, er ikke radioprofilen Michael Andreassen i tvil om. Da han drakk som mest var også plagene fra psoriasisen på det verste. I dag plages han lite, men merker det likevel godt om han dagen før har spist en pose smågodt.

Hvordan er det egentlig å leve med psoriasis? Hilde Mellum fikk diagnosen i tenårene. Hun forteller at kløe og smerte er én ting, men i tillegg sliter mange med lavt selvbilde. I vår «perfekte» verden er det ikke gøy å se annerledes ut – i tillegg tror mange det er smittsomt.

Det finnes mer enn 1 350 registrerte legemidler i Norge. Selv om mange ikke opplever noe ubehag, kan alle medisiner gi bivirkninger. Det vanligste er at eventuelle bivirkninger er moderate og forbigående og oppstår ved oppstart eller ved økning i dosen.

De siste to årene har fotterapeut Mette Kverme jobbet på et helsesenter, der hun deler lokaler med fire leger, to fysioterapeuter, to kiropraktorer og fire helsesekretærer. Det er hyggelig, trygt og lærerikt å jobbe i et slikt fellesskap – i tillegg er det en stor fordel for pasientene.

Gjennom Fotterapeutforbundets 67-årige lange historie har en rekke fotterapeuter satt dype spor etter seg. Noen har kanskje vært litt forut for sin tid og fått kommentarer for det, men det er ikke minst disse som har sørget for at faget har videreutviklet seg.

I arbeidet som er igangsatt med å opprette en bachelor i podiatri, er tanken at dagens fotterapeututdannelse samtidig skal bestå som den er. En ny bachelor skal komme som et tillegg for de som er interessert i å lære mer om faget og tilegne seg en akademisk grad.

Om et barn ikke viser tegn til smerte og ubehag, er det normalt ingen grunn til å føle uro ved inntåing, uttåing, for om et barn er plattfot, kalvbeint e.l. Inntil 95 prosent av dette trenger ingen behandling. Mye av det en fotterapeut kan bidra med, er å berolige bekymrede foreldre.

Den statsautoriserte danske fotterapeuten Lene Gaardsdal som holder til i Sporup på Jylland, har følgende råd om barneføtter på sin hjemmeside, som vi har fått lov til å gjengi. Det er viktig å passe på barnas føtter helt fra de blir født. Det er den beste måten å forebygge problemer for senere i livet. Slik holder du dine barns føtter friske:

Et godt arbeidsmiljø, tid til å nullstille mellom pasienter og før du går hjem, gode tanker og kolleger eller andre å lufte tanker for, er viktige elementer for ikke å bli utbrent. Du bør dessuten tenke på alt dette før du blir utslitt, for det er lettere å forebygge enn å behandle.

Husk alltid at du snakker med en person, ikke med en diagnose. Å snakke forståelig, vise respekt – og snakke med og ikke til pasienten, er viktig uansett om pasienten er et barn, en voksen eller om han/hun har en funksjonsnedsettelse eller ikke.

«Når jeg blir 66, da tar livet til…», synger Wenche Myhre. En annen som har rukket å bli 66 i år, er Fotterapeutforbundet. Det vil imidlertid være en skam å si at forbundets liv først tar til ved 66 år, her har aktiviteten vært høy helt siden starten.

Å være en del av et fagforbund og et fellesskap er en tosidig sak. Samtidig som det gir deg en trygghet, flere rettigheter og at du har rådgivere ved din side om noe skjer, betyr det også at du selv er med på å skape et kollektiv og demokrati til gode for flere enn deg selv.

Det aller viktigste for å framstå profesjonelt i sitt yrke, er å være faglig oppdatert. Ellers er førsteinntrykket av stor betydning. Venterommet bør være rent og ryddig, og helsearbeideren bør ikke bruke private klær. Dette er noen av fotterapeut Monica Herskedals betraktninger.

For å skape tillit mellom deg og pasienten, er det avgjørende at kommunikasjonen er god. Kroppsspråk er viktig, det samme er evnen til å lytte og gi respons. Selv om dette gjelder for alle pasienter, er det ekstra viktig om du har pasienter med demens eller andre utfordringer.

Høsten 2017 har for min del vært preget av flere uhell. I september brakk jeg hånd­leddet. Et par uker etter kolliderte jeg uforskyldt med bilen, som dermed måtte ­kondemneres – og i november var det innbrudd i bobilen vår mens jeg var på kurs for fotterapeuter i Gøteborg.

For å bevisstgjøre begge yrkesgruppenes kompetanse om hverandre og legge til rette for bedre dialog og samhandling, har Fotterapeutforbundet og ortopediingeniørenes fagforbund, NITO, sammen laget to dokumenter om samspill rundt fotproblematikk og diabetespasienter.

Ved Fontys universitet i Eindhoven i Nederland har de utdannet fotterapeuter siden 1982. Da de startet var utdannelsen toårig, nå er den på fire år. Studiet inkluderer mye praksis og samarbeid på tvers av studieprogram. Slikt samarbeid vil det bli enda mer av i framtida.

I arbeidet med å bygge opp en bachelor for fotterapeuter i Norge, er det viktig å lære hvordan andre land har lagt opp sine studier. Etter å ha besøkt Fontys universitet i Eindhoven, ble Fotterapeutforbundet anbefalt å reise til Barcelona, der studiet nå er hevet til masternivå.

Tverrfaglig samarbeid ser enkelt ut på papiret. I en ideell verden betrakter helsepersonell pasienten som noe mer enn bare en kroppsdel eller en sykdom. Hele pasienten, med sine psykiske og fysiske utfordringer og styrker er i fokus. Der samarbeider helsepersonell på tvers av fagområder og yrkesstatus. De jobber sammen for å finne ut hva som er den beste behandlingen for nettopp den pasienten de har foran seg. I en ideell verden. I virkeligheten er tverrfaglig samarbeid ofte vanskelig å få til, enten fordi det mangles kunnskap, tid, midler eller vilje.

Mens de fleste ikke nøler med å søke hjelp hos en snekkeren når de skal bygge veranda, eller går til frisøren for å farge håret, er det mange som tenker at det å ta seg av økonomien i sitt eget firma vil de klare helt greit selv. Det kan koste mye, både tid og penger.

Påsken 2016 besluttet en vennegjeng å løpe Nordmarka halvmaraton. Felles for de fleste var at de ikke hadde løpt mye tidligere. Målet var å finne løpegleden, forebygge og rette opp skader, og selvsagt gjennomføre løpet. Fothelseklinikken AktivFot ble kontaktet som veileder for gruppen.

Huden er menneskets største organ og som sammen med hår og negler bidrar til å beskytte underliggende organer. Den er barriere for infeksjoner etc. Den registrerer ulike følsomheter og er et stort sanseorgan. Huden signaliserer også til omverden.

Hver uke sparer det tverrfaglige dia-fot-teamet ved Sykehus Telemark i Porsgrunn diabetikere for amputasjon. For å lykkes er de avhengige av godt samarbeid med privatpraktiserende fotterapeuter. Dia-fot-temaet ved Sykehus Telemark i Porsgrunn er en stor suksess. De anbefaler alle privatpraktiserende fotterapeuter å innlede samarbeid med leger, diabetes-sår-sykepleier og ortopediingeniører. Det er for tidlig å si hvor mange føtter og tær Dia-fot-teamet i Porsgrunn har redda. Men tilsvarende team ved andre sjukehus har i løpet av ti år redusert amputasjonsfrekvensen med nærmere 50 prosent.

I 1960 kom det første kurset for fotpleiere. Det var lite krav til kvalifikasjoner for elevene. Før dette var fotpleie underlagt frisørfaget. Vi var fotpleiere. I 1976 endret vi tittel til fotterapeut - og utdanningen ble til 2 år. I 1978 ble tittelen beskyttet og etterhvert ble vi autorisert helsepersonell.