I 1960 kom det første kurset for fotpleiere. Det var lite krav til kvalifikasjoner for elevene. Før dette var fotpleie underlagt frisørfaget. Vi var fotpleiere. I 1976 endret vi tittel til fotterapeut – og utdanningen ble til 2 år. I 1978 ble tittelen beskyttet og etterhvert ble vi autorisert helsepersonell.

Faglig oppdatering – hva er det?

Tekst: Eva Nyegaard-Larsen

Reformen i 1994

Til tross for autorisasjon som helsepersonell var yrket vårt nedprioritert og lite verdsatt i offentlig helsetjeneste. Det manglet informasjon og dokumentasjon om yrket. Enda et år ble tillagt utdannelsen. Dette skulle få oss til å bli en naturlig del av den offentlige og private helsetjenesten. Det nye var: Mer terapi i arbeidsoppgavene, vektlegging av flere grundigere undersøkelser, mer kunnskap om årsaken til fotproblem, et nytt journalsystem og vi skulle lære å lage terapeutiske avlastninger og såler.

Med reform -94 ble utdannelsen til et 3 årig løp på videregående skole. I den forbindelse kom det nye lærebøker som var godkjent og knyttet til reform -94. Bøkene het Fotterapeuten – 3 bøker i alt.

Dette står på side 7 i bok nr 3:

«-Det nye arbeidsområdet til fotterapeuten: Gjennom utdanning og offentleg godkjenning som fotterapeut får du ein identitet som fagperson, og det gjer deg til ein kvalifisert del av helsetenesta. Som anna helsepersonell er du pålagd å kunna dokumentera og retta opp avvik i behandlingsmål og -metode, og det nye journalsystemet dreg inn testar som byggjer på objektive og subjektive funn. Det gjev grunnlag for ei målretta heilskapsvurdering av kva som trengst: Fotterapi, fotpleie eller begge delar. Fotpleiaren driv symptombehandling og gjer ikkje noko med sjølve årsaka til problemet Fotterapeuten driv og generell fotpleie, men prøver dessutan å korrigera og redusera fotproblem ved hjelp av avlastningar og andre tiltak. Fotterapeutudaninga i dag kvalifiserer for terapi, ikkje berre for symtombehandling. »

Bok nr 3 dreier seg om analyseteknikk av foten, statistikker, avlastningslære, læren om sko og skorelaterte fotproblemer. Vi skulle endre oss til å være mer terapeuter og mindre symptombehandlere.

Har vi endret oss?

Fra reform -94 til nå har det gått 23 år. Det har ikke skjedd mye endringer i utdannelsen vår siden den gang. I fare for å tråkke en del fotterapeuter på tærne nå, er det et fakta at vi som yrkesgruppe ikke har blitt flinke nok til å endre oss etter det reform –94 lærte oss. Mange er fremdeles på et stadie av å gjøre mer symptombehandling enn terapi. Fotterapeutforbundet har hatt visjonen om å gjøre oss til en del av den offentlige og private helsetjenesten i mange år! Og vi spør oss: «hvorfor har det ikke skjedd? Hvorfor er vi ikke blitt en naturlig del av helsetjenesten? Og hvorfor skjønner ikke folk flest forskjellen på en fotpleier og en fotterapeut? Kan vi alle sammen med hånden på hjertet si at vi kjenner til og utfører den delen av faget som f.eks bok nr 3 handler om? Har vi blitt mindre symptombehandlere?

I 2014 kom det tre nye fagbøker i fotterapi. Der er det lagt til enda flere nye ting som vi skal kunne som fotterapeuter. Jeg skal ikke komme med en liste, men det bare poengterer at faglig oppdatering er noe vi må gjøre kontinuerlig.

«Helsepersonell av ulike slag unngår å anbefale pasientene til å oppsøke fotterapeut fordi de ikke har nok kunnskap om forskjellen på fotpleier og fotterapeut.»

Faglig oppdatering

Når man er ferdig på skolen, har man lært seg et nytt fag og får sin autorisasjon. Det stopper ikke der! Da starter den virkelige jobben. De fleste av oss starter egen klinikk og jobber alene. Det finnes dessverre omtrent ingen offentlige stillinger til oss. Som selvstendig arbeidsgiver i egen klinikk har man lett for å finne sin rutine, årene går og man blir kanskje også sløvere f.eks. med hygiene. Man finner sin måte å jobbe på. Helsepersonelloven krever at vi kontinuerlig må oppdatere oss faglig. Er man ikke faglig oppdatert, kan man i ytterste konsekvens miste sin autorisasjon. Som selvstendig næringsdrivende eller ansatt i privat sektor, er man selv ansvarlig for egen autorisasjon. Det er mye som skal oppdateres. Vi har et enormt ansvar. Som medlem av Fotterapeutforbundet må man ha 20 poeng over en treårsperiode for å være faglig oppdatert. Men er det nok? Hva kreves egentlig og hvorfor?

Hva kreves?

Vi som autorisert helsepersonell er forpliktet til å følge helsepersonelloven. Dette gjelder enten man er medlem av Fotterapeutforbundet eller ikke. Jussen rundt dette kan du lese mer om i boken «Juss for fotterapeuter», av Bjørnar Eilertsen (2015).

Faget vårt som fotterapeuter er først og fremst det man lærer på grunnutdanningen, det læreplanen og lærebøkene bygger på pr i dag. Er man f.eks. utdannet og har fått sin autorisasjon før reform -94, har man er kortere og mindre omfattende utdannelse. Men gjør man plikten som følger helsepersonelloven om faglig oppdatering, er man, med mange års erfaring, kompetanse­hevingskurs og videreutdanning allikevel på høyde med de som har gjennomført denne utdannelsen.

Utdanningen vår har vært ganske lik i mange år, men faglige momenter utvikles og endres hele tiden som f.eks.: Behovene i samfunnet endres, nye lærebøker og kompendier har kommet og kommer, nye studier og statistikker, nye krav fra helsedirektoratet og andre offentlige instanser, nye nasjonale retningslinjer, nye forskrifter og endringer i lovverket, ny sko-mote og trender, nye behandlings­metoder, nye materialer, osv. Er det kanskje fagfelter du ikke har jobbet med på lenge? Dette bør oppdateres, oppfriskes og justeres. Kravet ifølge lovverket er kort sagt at vi kontinuerlig gjør opp­datering. Det handler om pasientene. Våre pasienter skal være trygge på at de blir riktig behandlet av autorisert, oppdatert helsepersonell!

Hva skal man kunne vente seg når man oppsøker en fotterapeut?

Det er forventet og en plikt at autoriserte fotterapeuter skal utføre det de er utdannet til ifølge grunnutdanningen sånn den er pr nå. Dette er et minstekrav. Hva ligger i grunnutdanning? Det skal jeg ikke ramse opp her, det kan man lese i læreplanen for yrkesgruppen vår (http://www.udir.no/kl06/FOT3-01) og i de nyeste fagbøkene. Det er dette det først og fremst er viktig å holde seg oppdatert på. Autorisert helsepersonell er ikke en tittel, det innebærer et stort ansvar. Det skiller oss fra alternative behandlere.

Hva er faglig oppdatering og hva er ikke?

Faglig oppdatering er altså å ha faglig og praktisk forståelse for det som ligger i grunnut­danningen. Skjer det små eller store endringer her, må man oppdatere seg på det. Har man utdannet seg med en spesialisering som f.eks. for­dypning innen diabetes, ja, så må også dette gjøres faglige opp­dateringer på. Og driver man et helseforetak må man også følge med på hva som kreves her. Man må følge med på nyheter innen faget osv. Det kan være nyttig å kunne litt om andre fagfelter også, særlig det som kan ha tilknytning til faget vårt, f.eks. kompresjonsstrømper, ulike kremer for føttene, fagfelt innen fysioterapi, kirurgi eller regnskapsføring, men det er ikke faglig oppdatering. Derimot, når det kommer nye bestemmelser fra helsedirektoratet eller andre høyere instanser som vedrører faget eller klinikkdriften vår, må vi følge det. Eksempler på det er kravet til elektronisk pasientjournal (EPJ)eller nye nasjonale retningslinjer for behandling av diabetesføtter.

Alvorlig

Ryktet om vår yrkesgruppe er så mangt. Vi blir gjerne omtalt som en uensartet gruppe. Fotterapeutforbundet er klar over at mange fotterapeuter dessverre bare utfører en del av det vi er utdannet til. Noen fotterapeuter utfører bare symptombehandling og noen fotterapeuter utfører i stedet andre ting som ligger utenfor vårt fagområde eller blander profesjoner. Det er ofte grunnen til at legene og annet helsepersonell ikke tør å henvise pasienter til fotterapeut. Det er vanskelig å vite om fotterapeuten faktisk utfører det de er utdannet til. Hjemmesykepleierne f.eks. har heller ikke lov til å favorisere en fotterapeutklinikk framfor en annen. Helsepersonell av ulike slag unngår å anbefale pasientene til å oppsøke fotterapeut fordi de ikke har nok kunnskap om forskjellen på fotpleier og fotterapeut. Man er redd at pasientene skal oppsøke en fotterapeut som ikke er faglig oppdatert eller i verste fall oppsøke en fotpleier som igjen kan føre til feil behandling. Dette er alvorlig og skader yrkesgruppen vår i sin helhet.

Derfor har Fotterapeut­forbundet innført et minstekrav til faglig oppdatering for medlemmene. Kravet er satt svært lavt og dette alene er ikke nok faglig oppdatering. Det må poengteres at alle er selv ansvarlig for nok faglig oppdatering.

Det er mye å passe på, både innenfor faget, klinikkdrift og eventuelle spesialiseringer. Derfor er det også svært viktig og en stor fordel å være medlem av Fotterapeutforbundet. Da har man «noen i ryggen» og står ikke alene. Fotterapeutforbundet har nær kontakt med medlemmene, lærere, de nordiske fot-forbundene, myndigheter med flere. Yrkesgruppen er samlet i Fotterapeutforbundet noe som gjør at Helsedirektoratet og andre myndigheter lettere kan henvende seg til oss og omvendt når det trengs. Jo flere medlemmer, jo mer får Fotterapeutforbundet gjort, mer gjennomslagskraft. Medlemmene får mye tilbake, blant annet tilrettelagte, kvalitetssikrede kompetanse­hevingskurs og faglig oppdateringskurs.

Hvem har ansvaret?

Alle som er autorisert som helsepersonell har selv ansvar for nok faglig oppdatering. Ikke arbeidsgiver og ikke Fotterapeutforbundet. Dette gjelder alle yrkesaktive fotterapeuter enten man er medlem av Fotterapeutforbundet eller ikke. Enten man er ansatt i privat bedrift eller driver selvstendig.

Tips: Som ansatt fotterapeut, kan det være lurt å passe på at det står et punkt i arbeidskontrakten hvem som dekker faglig oppdatering og medlemskap i Fotterapeutforbundet. Er man derimot ansatt som helsepersonell i det offentlige helsevesen, er arbeidsgiver pliktig til å gi nødvendig etter- og videreutdanning. (Bjørnar Eilertsen, Juss for fotterapeuter 2015, side 108) Fotterapeutforbundet ber alle være sitt ansvar bevisst. Er du usikker på en del av faget, oppsøk kunnskap! Det er sosialt og det skaper trygghet og selvsikkerhet i jobben vi utfører. Dette vil gagne pasientene våre. Sammen skal vi gjøre hverandre gode!

Kilder:

Helsepersonelloven, Juss for fotterapeuter av Bjørnar Eilertsen 2015, www.udir.no og utdanning.no

Medlemsfordel! Søk Delta om stipend! Se mer om reglene for dette på www.delta.no