Alle tjener på et godt samarbeid

For å bevisstgjøre begge yrkesgruppenes kompetanse om hverandre og legge til rette for bedre dialog og samhandling, har Fotterapeutforbundet og ortopediingeniørenes fagforbund, NITO, sammen laget to dokumenter om samspill rundt fotproblematikk og diabetespasienter.

Av Anette Haugen

Inspirerende: Å utarbeide dokumentene har vært en inspirerende jobb. Bak fra venstre: Ortopediingeniørene Ellen Krohn og Jørund Fjærbu. Foran fra venstre: Fotterapeutene Inger M. Paulsen og Kathrine F. Rosenberg. (Foto: privat)

I høst ble to dokumenter om samspill mellom fotterapeuter og ortopediingeniører laget gjennom et samarbeid av begges fagforeninger. Det ene dokumentet handler om samspill rundt fotproblematikk, det andre om diabetespasienter. Troen er stor på at både pasientene og behandlerne vil kunne dra stor nytte av et godt samarbeid mellom de to yrkesgruppene.

– Vi har de siste par årene sett at samspillet mellom fotterapeut og ortopediingeniør på noen områder kan bli bedre. Noen ganger oppstår det unødvendige misforståelser, derfor har vi ønsket å tilrettelegge for bedre samarbeid og forståelse, forteller ortopediingeniør Jørund Fjærbu, en av dem som har vært med på å lage samhandlingsdokumentene.

Viktig samarbeid

Jørund Fjærbu forteller at han de siste 25 åra har arbeidet mye med ortopediske hjelpemidler til føtter. Sammen med Ellen Krohn, som også har vært med på å lage dokumentene, har han vært engasjert i flere tverrfaglige team med såravlastning og forebygging av diabetiske fotsår. Gjennom dette arbeidet har de tydelig sett at best resultater oppnås når fot­- terapeuten og ortopediingeniøren samarbeider godt med hverandre og andre behandlere. Han forklarer:

– I arbeidet med en rekke pasientgrupper ser jeg at vi ortopediingeniører tilpasser bedre produkter når vi drøfter pasient­ene med andre behandlere i et organisert tverrfaglig samarbeid. Det handler om å ivareta pasienten best mulig – og trekke i samme retning.

Han sier videre at de gjennom samhandlingsdokumentene først og fremst ønsker å senke terskelen for å kontakte hverandre når man tenker at noe kunne vært løst på en bedre måte. Samtidig har de to yrkesgruppene ulik utdanning og må derfor noen ganger bruke litt tid både på å forstå hva den andre parten mener og på å forklare hva de selv legger vekt på.

– I jobben med dokumentene har vi lagt vekt på «å tegne» en god modell for hvordan man kan samhandle til brukerens beste. Vi håper dette kan bli en god veileder og at det kan stimulere til å arrangere møter eller på annen måte å bygge faglige nettverk lokalt, påpeker ortopediingeniøren.

Pasienten i fokus

– Med utgangspunkt i at begge yrkesgrupper er like opptatt av å ha pasienten i fokus, i tillegg til det faktum at vi ofte arbeider med de samme pasientene, er det helt avgjørende med kunnskap og forståelse av hverandres kompetanse, metoder og arbeidsfelt. Med en tett og god dialog yrkesgruppene imellom, vil pasienten oppleve å bli ivaretatt og få den beste hjelpen for sitt problem, uavhengig av hvem man hen­vender seg til, sier Kathrine F. Rosenberg, nestleder i Fotterapeut- forbundet. Hun har sammen med leder, Inger M. Paulsen, representert fotterapeutene i arbeidet med dokumentene.

På spørsmål om det er noen av punktene i dokumentene hun anser som spesielt viktige, lyder svaret:

– I dokumentet om diabetes­pasienter vil jeg trekke frem punkt 1 (se de neste sidene). Å avdekke risikopasienter og igangsette riktig tiltak tidlig vet vi er helt avgjørende for denne gruppen, men også 4d, 5d og 6b er viktige. Vi må kunne snakke bedre sammen, diskutere og forstå hvordan de ulike fagfeltene tenker for å løse et problem – for så å finne frem de beste løsningene i felleskap for våre pasienter. Vi må passe på å dra nytte av hverandres kunnskap, ikke motarbeide hverandre.

Inspirerende

Kathrine F. Rosenberg synes ellers jobben med å lage samhandlingsdokumentene har vært givende. Det har vært spennende å sitte i en slik gruppe, utveksle erfaringer og diskutere praktiske, konkrete eksempler og der igjennom finne gode løsninger til pasientens beste. Hun sender en takk til fotterapeutene Henriette Aanesen og Edel Olstad som sparket det hele i gang på Diabetesforum i april 2017.

– Vi har lagt vekt på å tydeliggjøre kompetansen til begge yrkesgruppene og laget en veileder for bedre samhandling. Det finnes allerede gode lokale varianter av samarbeid rundt omkring i landet, men det er ikke standarden. Med denne veilederen håper vi det skal bli lettere å ta initiativ yrkesgruppene imellom og etablere gode samarbeid som fungerer i praksis, forklarer Kathrine F. Rosenberg.

Samspill mellom fotterapeuter og ortopediingeniører om diabetespasienter

1. Fotterapeut utfører årlig diabetesfotkontroll for alle risikogrupper. Ved moderat og høy risikogruppe henviser fotterapeuten pasienten til fotterapeut med godkjent fordypning i diabetes.
a. Ortopediingeniører og annet helsepersonell bør henvise diabetespasienter til fotterapeut, og gjerne hjelpe til å få kontakt med fotterapeut med fordypning i diabetes dersom pasienten er i moderat eller høy risiko gruppe.
b. Pasientinformasjon ved fotundersøkelse: Bruke helsedirektoratets brosjyre for info til pasient.
2. Lavrisiko bør få jevnlig kontroll og veiledning hos fotterapeut. Fotterapeut bør stimulere og motivere til fysisk aktivitet og fotøvelser mv. som er viktig for å opprettholde funksjonsnivået best mulig og holde føttene i form.
3. Moderat risiko og høy risiko:
a. Hvis fotterapeut, ortopediingeniør eller annet helsepersonell avdekker høyrisiko eller moderat risiko?
i. Fortsette med jevnlig fotterapi, eller begynne med jevnlig fotterapi.
ii. Henvise til diabetesfotteam – der det finnes.
iii. Der det ikke finnes slike team må fotterapeuten eller ortopediingeniøren kontakte fastlegen.
iv.  Mange sykehus som ikke har diabetesfotteam har sårpoliklinikk eller sårsykepleier som kan ta imot diabetiske fotsår.v.   Ved moderat risiko og høyrisiko er det mulighet for delvis refusjon av utgifter til ortopediske hjelpemidler som fotsenger og spesialfottøy levert av ortopediteknisk senter. Egenandel er i 2017: kr. 655,– per skopar, kr. 450– per fotsengpar, og øker litt hvert år. Fastlegen må henvise til legespesialist som kan søke på ortopediske hjelpemidler, og hjelpemidlene må tilpasses hos ortopediingeniør.
b. Ved moderat- og høyrisikoføtter bruker pasienten ofte ortopediske hjelpemidler som fotsenger/spesialsko/ortopedisk sydd fottøy. Disse pasientene vil profitere på god samhandling mellom fotterapeut og ortopediingeniør: – Fotterapeut bør informere til ortopediingeniør om resultat av årlig diabetesfotkontroll – sende skjema «Risikofoten». – Ortopediingeniør bør informere til fotterapeut om målsetting med ortopediske hjelpemidler – sende brev eller journalutdrag.
4. Henvisning til ortopediingeniør:
a. Via fastlege og spesialist er standard vei – pasient eller fotterapeut kan også gå direkte til ortopedi­ingeniør som så eventuelt kan be fastlege henvise til spesialist.
b. Sende med et skriv om hva som er problemet, enten med eksisterende hjelpemiddel eller hvilket problem som man ønsker at hjelpemiddelet skal håndtere.
c. Ikke nødvendigvis bare skoene som er årsak til hard hud. Varig skadet vev, trykk, blodsukker, røyking. d. Hvis fotterapeut vurderer at fotsenger/sko lager problemer/skader for pasienten, må fotterapeut ta kontakt med ortopediingeniør.
5. Henvisning til fotterapeut:
a. Generelt stell av hud og negleproblematikk. Nedgrodde negler.
b. Resistent regenerering av hard hud.
c. Rådgiving om kremer/strømper/faresignaler/fotinspeksjon/fotøvelser.
d. Råd om såler og skotøy hvis pasienten ikke har behov for ortopedisk spesialfottøy, fotsenger eller spesialsydd ortopedisk fottøy.
6. Filtavlastninger og ortopediske hjelpemidler må samarbeide:
a. Fotterapeuter bruker filt for å avlaste trykk- og friksjonsutsatte områder.
b. Ortopediingeniør bør kommunisere med fot­terapeut om fottøyet kan tilpasses slik at behovet for filtavlastning reduseres.
7. Tåavlastninger i silikon.
a. Fotterapeuter bruker silikonmateriale for å fremstille tåskillere og avlastninger.
b. Ortopediingeniører bruker silikonmateriale for å fremstille tåskillere og avlastninger. Mulighet for refusjon som ortopedisk hjelpemiddel dersom vilkårene er oppfylt. Må søkes av legespesialist og tilpasses av ortopediingeniør.
8. Lavrisiko diabetesfot kommer inn under «Pasienter uten refusjonsrettighet». Begge faggrupper tilpasser ulike typer avlastninger til mindre fotdeformiteter som ikke kommer inn under refusjonsordningen for ortopediske hjelpemidler.
Fylkesvis oversikt over fotterapeuter som medlem i Fotterapeutforbundet: De som har diabetesfordypning er merket med dette. Se https://www.fotterapeutforbundet.no/finn-din-fotterapeut eller kontakt forbundet sentralt. Fylkesvis oversikt over ortopeditekniske virksomheter: http://ovl.no/ortopeditekniske_virksomheter/. Ta kontakt med nærmeste for å få time hos ortopediingeniør som arbeider med diabetesfot.
Begge fagfelt vil ha stor nytte av landsoversikt over sårklinikker/diabetesfotteam Det ble 12. september 2017 publisert en artikkel om kartlegging av Diabetesfotteam i Tidskrift for legeforeningen, med sårsykepleier Mari Robberstad som hovedforfatter.
Godkjent av Fagutvalget i NITO ortopedi og sentralstyret i Fotterapeutforbundet oktober 2017.

Samspill mellom fotterapeuter og ortopediingeniører om fotproblematikk

Samspill mellom fotterapeuter og ortopediingeniører om fotproblematikk Fotterapeutenes arbeidsområde er å bidra til best mulig fothelse ved hjelp av fotbehandlinger og forebyggende tiltak. Ortopediingeniørenes arbeidsområde er å tilpasse ortopediske hjelpemidler når dette er et hensiktsmessig tiltak for å ivareta en varig tilstand. Ortopediske hjelpemidler omfatter spesialtilpasset ortopedisk fottøy, fotsenger, ortoser og proteser.
Eksempler på tilstander der god samhandling er viktig for best mulig resultat: Pareser etter skader eller sykdommer i nervesystemet, nevropati, reumatiske sykdommer, psoriasisartritt, amputasjonspasienter som får problemer med hard hud i arrvev, lymfeødem, store feilstillinger og deformiteter, diabetespasienter – se egen prosedyre. For mange av disse pasientene er det svært viktig at ortopediingeniør og fotterapeut samarbeider, slik at resultatet for brukeren blir best mulig.
1. Spesialisthelsetjenesten henviser pasienter til ortopediingeniør:
a. Når det foreligger større fotdeformiteter eller vesentlig funksjonsnedsettelse i skjelett/muskelsystemet.
b. Noen diagnoser/funksjonsnedsettelser hjemler stønad fra NAV til anskaffelse av ortopediske hjelpemidler, ved andre diagnoser og lettere funksjonsnedsettelse ytes det ikke stønad fra NAV.
2. Hvilke pasienter/problemer kan/bør ortopedi­ingeniør henvise til fotterapeut?
a. Generelt stell hud og negleproblematikk. Nedgrodde negler.
b. Resistent regenerering av hard hud på føttene.
c. Delfotamputerte. I enkelte tilfeller tykk, hard hud i arrvev på amputasjonsstump.
d. Rådgiving om kremer/strømper/faresignaler/fotinspeksjon/fotøvelser.
e. Råd om såler og skotøy hvis pasienten ikke har behov for ortopedisk spesialfottøy, fotsenger eller spesialsydd ortopedisk fottøy.
f. Fotterapeut kan også gi råd om fotøvelser, med tanke på å aktivisere venepumpe og stimulere til aktivitet og mosjon. g. Bevisstgjøring i forhold til fothelse. h. Ved henvisning til fotterapeut må ortopedi­ingeniøren informere pasienten om at det ikke ytes stønad fra NAV eller kommune til fotterapeut – og at behandlingen heller ikke teller med på egenandelskortet.
3. Hvordan kan fotterapeut henvise til ortopedi­ingeniør?
a. Søknad om ortopediske hjelpemidler som fotsenger og ortopedisk sydd fottøy blir gjort av spesialistlege, etter henvisning fra fastlegen.
b. De ortopeditekniske virksomhetene tar også imot pasienter direkte fra fotterapeut og andre faggrupper. Pasienten må da betale for konsultasjon og hjelpemidler som privatkunde.
c. Det kan i noen tilfeller viderehenvises pasienten via fastlegen til spesialistlege.
4. Filtavlastninger og ortopediske hjelpemidler må samarbeide:
a. Fotterapeuter bruker filt for å avlaste trykk- og friksjonsutsatte områder.
b. Ortopediingeniør må kommunisere med fot­terapeut om fottøyet kan tilpasses slik at behovet for filtavlastning reduseres.
c. Fotterapeut må ta kontakt med ortopediingeniør hvis fotsenger/sko kan mistenkes å lage problemer/skader som ortopediingeniøren ikke er tilstrekkelig oppmerksom på. Gjerne sende med et skriv om hva som er problemet enten med eksisterende hjelpemiddel eller hvilket problem som man ønsker at hjelpemiddelet skal håndtere.
5. Tåavlastninger i silikon.
a. Fotterapeuter bruker silikonmateriale for å fremstille tåskillere og avlastninger.
b. Ortopediingeniører bruker silikonmateriale for å fremstille tåskillere og avlastninger. Mulighet for refusjon som ortopedisk hjelpemiddel dersom vil­kårene er oppfylt. Må søkes av legespesialist og tilpasses av ortopediingeniør.
c. Pasienter uten refusjonsrettighet: Begge faggrupper tilpasser ulike typer avlastninger til mindre fotdeformiteter som ikke kommer inn under refusjonsordningen for ortopediske hjelpemidler.
Hjelpemidler for bedre gangfunksjon eller bevegelsesmulighet som dekkes av NAV kan deles i to grupper: Tekniske hjelpemidler som gåstol, krykker, rullestol, høy avlastningsstol osv. (Hjelpemiddelsentralen eller ergo/fysio i kommunen.) Ortopediske hjelpemidler – ortopedisk tilpasset fottøy, fotsenger, stabiliserende eller avlastende ortoser for knær eller ankler eller andre ledd. (Søkes av spesialistlege, tilpasses av ortopediingeniør.)
Landsoversikt over fotterapeuter:
https://www.fotterapeutforbundet.no/finn-din-fotterapeut.
Oppdateres fortløpende ved uteksaminering av nye med grunnutdanning og nye med diabetesfordypning og fordypning i Sko-bevegelse-helse (Biomekanisk terapi).
Landsoversikt over ortopeditekniske virksomheter:
http://ovl.no/ortopeditekniske_virksomheter/. De fleste virksomhetene har i tillegg pasientmottak på en del mindre steder som ikke er med i listen.
Godkjent av Fagutvalget i NITO ortopedi og sentralstyret i Fotterapeutforbundet oktober 2017.

Åpne hele magasinet