En ulykke kommer sjelden alene

Høsten 2017 har for min del vært preget av flere uhell. I september brakk jeg hånd­leddet. Et par uker etter kolliderte jeg uforskyldt med bilen, som dermed måtte ­kondemneres – og i november var det innbrudd i bobilen vår mens jeg var på kurs for fotterapeuter i Gøteborg.

Av Eva Nyegaard-Larsen

Ikke fri: Å være sykemeldt som fotterapeut betyr ikke at du har fri. Mye må ordnes, både for å skaffe vikar og få utbetalt penger gjennom forsikringer og NAV. (Foto: Anette Haugen)

Håndleddet var brukket tvert av. Det første jeg tenkte på der jeg satt i den glatte og våte gresskråningen og skrek av smerte, var klinikken min, timeboken som var så godt som fullsatt i lang tid fremover og den snart forestående Fagkongressen. Jeg måtte jo på jobb, men skjønte snart at det ikke gikk. På et øyeblikk ble alle mine planer snudd på hodet. Det øyeblikket skapte mye ekstraarbeid, smerter og bekymringer. Armen ble midlertidig gipset i påvente av operasjon. Det måtte opereres inn en plate og skruer for å få knokkelen stabil igjen. Jeg håpet at jeg ville bli operert i tide, slik at jeg kunne reise på Fagkongressen. Det rakk jeg akkurat! Dagen etter operasjonen reiste jeg til Gardermoen med store smerter og gipset arm. Jeg er kanskje litt sprø, men Fagkongressen betyr mye for meg og jeg var så glad for å kunne reise dit. Smertene var store og man blir ganske hjelpeløs med kun én arm. Jeg fikk god hjelp av kollegaer med å få på meg BH’n om morran og oppskjæring av mat ved mål­- tidene.

Sykemeldt, ikke fri

Det første jeg måtte gjøre etter bruddet var å annonsere at klinikken ville bli stengt i flere uker. Deretter måtte jeg ringe til alle som hadde time, avlyse disse og holde orden på hvem jeg hadde gitt beskjed til, slik at jeg kunne ringe dem når jeg ble friskmeldt igjen. Så måtte jeg lese inn en beskjed på telefonsvareren, lage en lapp på døra til klinikken og skrive et innlegg på klinikkens facebookside. Deretter begynte jeg å lete etter en vikar. Alt dette er litt av en jobb når man bare har én arm og i tillegg store smerter.

Forsikring

Jeg har sykeforsikring hos NAV, den som gir 100 prosent av pensjonsgivende inntekt fra 17. dag. Det tok imidlertid lang tid før jeg fikk pengene utbetalt. På klinikken har jeg også en forsikring som heter «Driftstap», men den gjaldt ikke ved håndleddsbrudd. Jeg ble sykemeldt i sju uker. Det er lenge å ha stengt dør på klinikken, som ligger midt i sentrum av Mysen – og det er lenge å være uten inntekter i klinikken. Jeg klarte heldigvis å få tak i en kollega som kunne ta en del pasienter for meg. Hun var på klinikken fem dager i alt. Jeg var der sammen med henne disse dagene og bisto med det jeg klarte med én arm, slik som å ta imot betaling og sette opp nye timer. Det var godt å kunne ha litt aktivitet i klinikken. Og det var veldig hyggelig å være to! Ja, mitt ønske er å dele lokaler med noen.

Tap i omsetning

Jeg har regnet på det, og på de sju ukene jeg var sykemeldt tapte jeg cirka 85 prosent av omsetningen, i forhold til det jeg vanligvis hadde fått de ukene. Det er regnet ut fra gjennomsnittet, med fratrekk av det jeg fikk av NAV. Det er mye og det merkes. Man er sårbar med et enkeltpersonsforetak når man ikke deler lokaler med noen og ikke har ansatte. Noen få faste pasienter har jeg også «tapt» den tiden jeg var sykemeldt. De har funnet en annen fotterapeut. Slikt skjer og er også et moment som må tas med i betraktning av en slik hendelse.

«Tar du med deg mobilen overalt? Tar du med deg den bærbare PC’en? Er du selvstendig ­næringsdrivende? Da bør du tenke deg om!»

Bilkollisjon

Cirka halvannen uke etter operasjonen kolliderte jeg med bilen min. Jeg ble uforskyldt på­kjørt av ei eldre dame, som valgte å ikke benytte vikeplikten sin. Heldigvis var det ingen personskader, men bilen min ble såpass skadet at den måtte kondemneres. Den nyopererte armen min var heldigvis beskyttet av gips, så det gikk bra! Jeg har en avstand på cirka ti kilometer til jobb fra hjemmet mitt og bor på landet. Så bil må jeg ha. Heldigvis hadde jeg en forsikring som gjorde at jeg fikk leiebil i perioden hvor jeg måtte finne og kjøpe en ny bil. Bilen jeg kolliderte med hadde ikke så stor verdi fordi den var åtte år gammel, så jeg kjøpte meg en mindre, men litt nyere bil. Den ble likevel en del dyrere enn det forsikringssummen dekket. Heldigvis kunne jeg låne differansen rentefritt av min samboer. Mitt budskap til alle er at man må sjekke om man har leiebil i forsikringen – og at det også kan være en god «forsikring» å ha noen oppsparte kroner på sparekonto.

Nyoperert: Under Fag­kongressen var Eva Nyegaard-Larsen nyoperert, men klarte å delta ved å få litt hjelp fra gode kollegaer. (Foto: Anette Haugen)

Deltok: Med brukket arm deltok Eva likevel på Fagkongressen (Foto: Anette Haugen)

Innbrudd

I november reiste jeg på kurs i Gøteborg. Samboeren min ble med og vi reiste med bobilen vår. Kurset varte kun én dag, fredagen, og vi tenkte å slå to fluer i ett smekk – «business and pleasure». Lørdagen kjørte vi til sentrum av Gøteborg, parkerte på en stor, offentlig parkeringsplass og gikk for å se litt av byen, blant annet et koselige julemarked. Da vi kom tilbake oppdaget vi at det hadde vært uvedkommende i bilen. De hadde stjålet blant annet den bærbare PC’en, internett­-routeren, diktafonen og den håndholdte PowerLaseren min. Sistnevnte kjøpte jeg på Fagkongressen og brukte som behandling på håndleddet mitt. Alt lå i arbeidssekken min, for som selvstendig næringsdrivende jobber man jo «døgnet rundt» – ikke bare på klinikkens adresse. Slik er det i hvert fall for meg. Hva skulle jeg gjøre med journalføring og kassasystem når jeg ikke hadde en PC lenger? Heldigvis hadde jeg en gammel PC liggende hjemme. Den hadde ikke vært i bruk de siste to årene, så det tok lang tid å få den til å fungere sånn noenlunde for arbeidsoppgavene mine. Det tok også litt tid å få tak i ny PC.

Ingen dekning

Alle tingene som er nevnt over er kjøpt gjennom klinikken jeg eier – et enkeltpersonsforetak. For meg virker det litt ulogisk at man er juridisk, personlig ansvarlig for sitt foretak og kan bli straffet personlig ved overtredelser, men det går ikke i personlig favør når man blir frastjålet noe på reise. Da er man ikke personlig eier, bare personlig ansvarlig. Derfor fikk vi ikke noe tilbake på reiseforsikringen vi hadde. Forsikringsselskapet skriver at, sitat: «…erstattes personlige eiendeler du har med deg for å bruke på reisen. I dette inngår: • Gjenstand som er lånt av privatperson. • Leid gjenstand du holdes ansvarlig for i henhold til leiekontrakt.»

Så hvis jeg hadde hatt en leie­kontrakt med mitt eget foretak på disse tingene, hadde vi kanskje fått erstatning. Det virker for meg merkelig å skrive en kontrakt med seg selv. Hvem skal skrive under for partene? Det må bli meg og meg? Videre står det at «egne beløpsgrenser gjelder: Verdigjenstander: foto/video-datautstyr og annet elektronisk/optisk utstyr, mobiltelefon, smartklokker…» Det betyr jo at man kun får en liten del av verdiene dekket.

Endte i tap

I vår moderne tid bærer vi med oss mobiler, PC’er og annet utstyr hele tiden. Jeg var i god tro om at reiseforsikringen dekket slikt, men der tok jeg feil. Jeg tror ikke jeg er alene om det. Så pass på hvem som står som eier av de tingene du bærer med deg! Sjekk din egen forsikring og pass på hva som er skrevet med liten skrift og hva som ikke dekkes. Siden tingene «mine» ikke er dekket av en privat reiseforsikring, ville jeg sjekke om eiendelsforsikringen på klinikken kunne hjelpe. Den dekker også reiser i Norden, leste jeg i papirene. Da øynet jeg et håp og ba om et møte med forsikringsagenten. Han kunne imidlertid fortelle at det gjaldt kun fra bygning, altså ikke fra bobilen vår! Så heller ikke denne forsikringen hjalp meg. Derfor gikk store summer tapt for min del. Et ordtak sier at en ulykke kommer sjelden alene. Det har jeg virkelig erfart denne høsten. Det å måtte bruke masse tid og energi på å finne ut av hva man har krav på fra forsikringene man har, gjør det ikke lettere. Men man lærer så lenge man lever. Med erfaringene jeg har fra denne høsten, vil jeg oppfordre alle medlemmer til å sette av tid og lese gjennom sine forsikringsavtaler og se hva som dekkes og hva som ikke dekkes. Kanskje flere har samme forsikringsselskap som meg, og bør skrive en egen leieavtale på utstyr som brukes og er innkjøpt på egen klinikk, men som også brukes utenfor klinikken. Det finnes for øvrig også en yrkesreiseforsikring. Den dekker private reiser og eiendeler som bedriften eier inntil kr 20 000. Det kan også være smart å ta en gjennomgang av forsikrings­avtalene du har én gang i året.