Problematiske negler

Tidligere syntes Johanne Lier at en del leger fjernet problematiske negler for lett. Nå virker det imidlertid som om flere leger ved sykehusene har fått øynene opp for hva en fotterapeut kan bidra med, slik at de oftere henviser for konservativ behandling først.

Av Anette Haugen

Henviser videre: Ved neglesopp konkluderer aldri Johanne Lier selv.
Da videresender hun pasienten til lege. (Foto: Karina Solheim)

Johanne Lier (44) har jobbet som fotterapeut siden 2007, etter at hun var ferdig utdannet ved fotterapi­utdanningen i Tønsberg høsten 2006. Hun er i dag én av to fotterapeuter som jobber hos Ortopediteknikk i Tønsberg, ved siden av at hun er fotterapeut ved Diafotpoli­klinikken ved Sykehuset i Vestfold. Tidligere har hun drevet egen klinikk, behandlet innsatte ved Bastøy fengsel og undervist ved utdanningen i Tønsberg.

– Før jeg ble fotterapeut jobbet jeg blant annet som lakkerer, men på et tidspunkt satte jeg med ned og begynte å tenke over hva jeg egentlig hadde lyst til å jobbe med. Jeg hadde et ønske om å skape noe, samtidig som det var viktig for meg å ha kontakt med mennesker. Jeg så egentlig for meg at jeg skulle ha mitt eget verksted, men så ble det fotterapi. Du skaper jo noe med hendene da også, sier Johanne Lier, som forklaring på hvorfor hun valgte dette yrket.

Neglens utseende

Som fotterapeut med diabeteskompetanse får Johanne Lier inn pasienter med mange ulike negleproblemer. Noe av det hun ser mest av, er negler som er veldig tykke, i tillegg til nedgrodde og inngrodde negler.

«Sko betyr mye. Tøfler eller slippers som mange bruker inne, der føttene tres inn uten at det er noe mer hold, er det ikke så lurt å bruke.»

Blant pasientene med diabetes, der mange i tillegg har dårlig sirkulasjon, er det også flere som har til dels dype sår under neglene. Når hun dytter litt, tyter det ofte ut verk og væske i ulike farger. Dette kan bety trøbbel, så det gjelder å være varsom.

– En frisk negl skal ha normal tykkelse og en jevn farge med et rosaskjær. En normal tykkelse kan riktig nok variere veldig, noen har mye tykkere negler enn andre. Rosaskjæret indikerer at neglen er godt festet til under­laget, forklarer hun.

Årsaken

– Om neglene har et unaturlig utseende, begynner oppgaven med å finne årsaken til problem­et. Mange negleproblemer finner vi raskt årsaken til, men har neglen en unaturlig farge, som for eksempel grønn­aktig, svarte streker eller veldig hvit, er den viktigste jobben vi fotterapeuter kan gjøre ofte å henvise videre til lege, for da indikerer det at det ligger en infeksjon eller annen sykdom bak, påpeker hun.

Her legger hun til at annen behandling en pasient gjennomgår, slik som for eksempel cellegift, også kan bidra til å gi misfargede negler. Derfor må man ha en viss kjennskap til pasientens historie, i tillegg til å se på eventuelle andre symptom­er han eller hun måtte ha.

Mistenker hun dårlig sirkulasjon hender det at hun tar en liten «trykktest» på tåtuppen for å se hvor lang tid det tar før den blir rød igjen. Annet hun ser etter er hårvekst på legger og tær, hun spør også om gangsmerter med mer. Det er viktig å se på helhet­en, for alt henger jo sammen.

«En frisk negl skal ha normal tykkelse og en jevn farge med et rosaskjær.»

Fortykkede negler

Får Johanne Lier inn pasienter med fortykkede negler, om det så er psoriasisnegler, soppnegler, om de er tykke fordi de har vært utsatt for trykk over tid eller det er dårlig sirkulasjon som er årsaken, sliper hun dem litt ned, slik at trykket blir mindre.

– Det skal være mye plass i en sko om neglene ikke skal utsettes for noe trykk. Ved stort trykk er jeg redd for at det skal bli sår på huden under neglen, derfor behandler jeg ved å slipe neglene litt ned, forteller hun.

Dette gjelder ikke minst de hun ser når hun jobber på sykehuset, der pasientene er personer med diabetes med senkomplikasjoner i form av nevropati. Hun vet at noen pasienter kan være engstelige for at hun skal slipe, men det er hun klar på at de ikke skal være.

Jobben på sykehuset

Når hun jobber på sykehuset, går tiden ellers mest med til å skjære bort hard hud over og rundt sår. Der er det ikke tid til å drive med neglebehandling. På sykehuset behandler hun derfor kun negler som det ser ut til å være et problem med, på den måten at neglene kan lage sår eller det ser ut til å være et sår under en negl.

All annen negleklipping eller fotterapibehandling blir pasient­ene sendt til andre fotterapeuter for å få gjort. Det er såpass tidkrevende at de ikke har tid til å utføre slikt på diafotpoliklinikken.

– Det er derfor viktig at fotterapeuter tar imot pasienter til neglebehandling selv om pasienten har fotsår og følges opp av en diafotpoliklinikk. Jeg hen­viser i slike tilfeller pasienten til å bruke ­Finnfotterapeut.no, forklarer fotterapeuten.

Neglesopp

Tilbake til de ulike negleproblem­ene Johanne Lier ser i sin daglige jobb, så forklarer hun at når det gjelder pasienter med neglesopp, kan neglene ofte bli harde øverst og litt porøse, slik at de er vanskelige å jobbe med. Det er likevel viktig å slipe dem, blant annet for å unngå at neglen smitter seg selv.

– Jeg konkluderer imidlertid aldri selv med neglesopp. Mis­tenk­er jeg det, henviser jeg til fast­legen, understreker Johanne Lier.

Der kan pasienten få tatt en sporprøve som sendes til et labora­torium for dyrking, sam­tidig som legen da overtar ansvaret for behandlingen. Trenger pasienten medisin, vil denne uansett være resept­belagt. Den kan samtidig være ganske sterk, slik at legen bør følge opp med tanke på nyrer etc.

Nedgrodde negler

Ved siden av fortykkede negler, er det også mange av Johanne Liers pasienter som kommer med nedgrodde negler. For å hjelpe dem, bruker hun gjerne spange. Ser årsaken ut til å være en feilstilling, for eksempel ved at stortåa faller inn medialt, må hele foten rettes opp. Da er såler eller fotsenger en bra behandling. I andre tilfeller bruker hun filt eller silikonavlastninger for å avlaste og skille tærne.

– Sko betyr mye. Tøfler eller slippers som mange bruker inne, der føttene tres inn uten at det er noe mer hold, er det ikke så lurt å bruke. Da prøver man ofte å «klore seg fast» med tærne. Innesko og tøfler bør også sitte godt rundt anklene, da får tærne mer fri, fastslår hun.

Samtidig som det er viktig å kjøpe sko med god plass til tærne, for å unngå et stort trykk på tær og negler, er det mange som synes at sko med et lavere tåparti ser penere ut. For å etterkomme det estetiske, påpeker fotterapeuten at det kan være mulig å slipe ned sålen litt innvendig i tåpartiet, og oppnå mer volum på den måten – eller å punktblokke skoen der en tå trenger mer plass.

Inngrodde negler

Blant negleproblemene Johanne Lier synes det kan være aller mest kinkig å behandle, er inngrodde negler. Dette er et problem hun ikke minst kan se hos unge mennesker som trener mye og er svette på føttene. Ved inngrodde negler er det vanskelig å få en spange til å sitte fordi det fort oppstår en betennelse.

– Ved skikkelig inngrodde og veldig brede negler, der neglevollen for eksempel kan være hypa og det er betennelse og hyper­granulasjon, hender det at jeg anbefaler en operasjon om jeg ser at det nesten er umulig å få bukt med betennelsen. Om vevet blir lett blødende er det også vanskelig å se og behandle – og det er svært smertefullt for pasienten, fastslår hun.

Det kan dessuten være vanskelig å få skrevet ut antibiotika til pasienten, siden fastlegene er pålagt å være veldig restriktive med dette. Hun prøver uansett å få til et godt samarbeid med fastlegene, noe som alltid er viktig for å hjelpe pasienten best mulig.

Fått øynene opp

På spørsmål om Johanne Lier synes at leger generelt opererer og fjerner problematiske negler litt for ofte – og uten å prøve alternative behandlingsmåter, svarer hun:

– Jeg syntes det før. Etter at de på sykehuset nå har sett hva vi fotterapeuter faktisk kan utføre, synes jeg de i mye større grad henviser til oss for mer konservativ behandling, slik at pasientene skal få slippe operasjon. Det gjelder ikke bare her hos oss. Det virker som om flere og flere fotterapeuter får et ord med i laget og at flere har fått øynene opp for jobben vi gjør. Det er gøy, kommenterer hun.

Ungdom og idrettsfolk

Hvor flinke pasientene er til å følge opp rådene fotterapeuten gir – både med tanke på skoråd og behandling – varierer. Johanne Lier synes likevel mange er flinke. Hun hadde nylig en pasient som var villig til å gå i sandaler utover vinteren for å avhjelpe negle­problemene hun hadde.

Ut ifra bakgrunnen hennes, med fordypning i diabetes, har hun mange pasienter som er godt voksne. Det er sjelden hun får besøk av barn, men hun får inn en del ungdommer.

– De kommer hit ikke minst med såkalte fotball­negler. Noen får blå negler som de mister igjen og igjen. Til slutt kan negle­sengen bli så hard at neglene blir helt ødelagt og bare faller av, forteller hun.

Også neglesopp er noe både ungdom og andre som driver med idrett er mye plaget av. Det er en fin inngangsport og god grobunn for sopp i både negler og hud som er skadet. I tillegg svetter de mye og deler gjerne garderobe med flere, slik at smitterisikoen blir stor.

Sår: Her er det sår under et par av neglene. Johanne Lier behandler da ved nedsliping og silikonavlastning, i tillegg å gi skoråd. Kanskje må det også brukes spange.
(Foto: Johanne Lier)
Tykke negler: Et klassisk eksempel på tykke negler kombinert med feilstilling og dårlig sirkulasjon. (Foto: Johanne Lier)
Skadet negl: Neglene vokser langsomt. Fingernegler erstattes i løpet av seks måneder, tånegler trenger 12-18 måneder.
(Foto: Fotterapeutforbundet)