Hjelpende kommunikasjon

Som fotterapeut er det selvfølgelig viktig å være dyktig på den faglige utførelsen av yrket. Det er imidlertid like viktig å kunne kommunisere godt med pasienten, ikke minst gjennom det som kalles hjelpende kommunikasjon. Dette er pensum i fotterapiutdanningen.

 

Nøkkelord: VG2-elever med plakater med noen nøkkelord fra undervisningen. Lærer Beate Døviken Tjore Ludvigsen sitter i midten foran, uten plakat. (Foto: privat)

AV ANETTE HAUGEN

Kommunikasjon og samhandling er et eget fag innenfor dagens fotterapiutdanning. Et sentralt begrep her er det som kalles hjelpende kommunikasjon, der de fire grunnpilarene er å fremme helse, forebygge sykdom, lindre lidelser og gjenopprette helse. I tillegg til å lære om hvordan man best skal kommunisere med pasientene, er de også innom alt fra konflikthåndtering, hvordan takle sorg og krisereaksjoner, etikk og lovverket, til motivering, profesjonalitet, pasientservice, kommunikasjon med kollegaer og annet helsepersonell – og markedsføring av seg selv og yrket. – Det er ikke uvanlig at vi får høre fra nye elever at kommunikasjon, det kan de. De kommuniserer jo hele tiden. Når vi utdyper og begynner å forklare dem hva hjelpende kommunikasjon er og hvordan den skiller seg ut fra den kommunikasjonen vi har i det daglige livet, ser de imidlertid raskt at dette er noe annet, forteller Beate Døviken Tjore Ludvigsen.

Fin kombinasjon

Beate Døviken Tjore Ludvigsen (44) er lærer ved fotterapiutdanningen ved OPK-instituttet i Krokstadelva utenfor Drammen, der hun på tredje året underviser i faget Kommunikasjon og samhandling. Ved siden av driver hun sin egen klinikk i Krokstadelva. Det har hun gjort siden hun selv var ferdig med fotterapiutdanningen ved OPK-instituttet i 2015. – Jeg har tidligere jobbet som hjelpepleier og barnepleier i mange år. Jeg har blant annet erfaring innen geriatri, demens, rusarbeide og med psykisk utviklingshemmede. At jeg valgte å begynne med fotterapi hadde med egen helse å gjøre. Jeg hadde behov for å kunne styre min egen tid bedre, forklarer hun. Å kombinere undervisning med å drive egen klinikk, synes hun er en fin match. Ikke minst betyr det at hun er nødt til å holde seg faglig oppdatert hele tiden, siden hun skal videreformidle kunnskap. Hun er ikke selv utdannet lærer, men på OPK-instituttet jobber hun sammen med Randi Sandlie Nyland, som har videreutdanning i diabetesfoten og biomekanikk og med Ellen Andersen, som har pedagogisk utdanning. Sammen utgjør de et godt team.

Aktiv lytting

For å være dyktig i sitt fag, er det som sagt ikke bare selve yrkesutøvelsen man må kunne godt og som man må drilles i. En god fotterapeut må kunne se hele mennesket og han eller hun må ikke minst kunne beherske det som kalles for hjelpende kommunikasjon. – Det er viktig å få til en hjelpende kommunikasjon med pasienten. Her inngår det fire sentrale punkter. Du skal fremme helse, forebygge sykdom, lindre lidelser og gjenopprette helse. For å lykkes med dette må du blant annet beherske ulike kommunikasjonsferdigheter, forteller Beate. En av disse kommunikasjonsferdighetene er bekreftende ferdigheter, der aktiv lytting står sentralt. Det betyr at du ikke bare skal lytte med ørene, men med hele kroppen. Du må også få med deg det pasienten ikke sier – og du må bekrefte at du har fått det med deg og at du har forstått. Dette kalles også for empatisk lytting.

«I hjelpende kommunikasjon inngår det fire sentrale punkter. Du skal fremme helse, forebygge sykdom, lindre lidelser og gjenopprette helse.»

Tillitsbasert

Det neste er utforskende ferdigheter. Her må du bruke spørre- og kommunikasjonsteknikker for å få nødvendig informasjon. Da må du tenke på hvordan du spør. Blant annet skal du være varsom med å bruke «hvorfor». Om du spør: «Hvorfor har du ikke utført øvelsene?», går pasienten lett i forsvar fordi det kan oppfattes som en anklage. Hvordan du legger fram budskapet er viktig. Innenfor det som kalles informerende ferdigheter skal du veilede pasienten framfor å gi råd. Du må prøve å få pasienten med på å reflektere over egen helse, slik at han/hun føler å ha funnet svaret selv eller dere kommer fram til det sammen. Du må så et frø som pasienten kan la gro – og som vokser fram til en behandlingsplan pasienten selv ønsker å følge. – Så har vi de utfordrende ferdighetene. Her er det snakk om en flytsone. For at pasienten skal følge behandlingsplanen må programmet ikke være for vanskelig, men heller ikke for kjedelig. Dette er tillitsbasert. Har du skapt et godt tillitsforhold vil det være mye lettere å motivere. Det er jo det vi fotterapeuter alltid jobber for, å motivere pasientene for å fremme og gjenopprette helse, påpeker Beate og legger til: – Når du mestrer kommunikasjonsferdighetene er du på vei til å utføre en god hjelpende kommunikasjon som må mestres for å klare å motivere pasienten, slik at dere sammen kan nå behandlingsmålet.

Omsorg og respekt

Den hjelpende kommunikasjonen innebærer også at du i en behandlingssituasjon må se hele mennesket, ikke bare det som er under anklene. Viktige nøkkelord her er omsorg, respekt, toleranse og empati. Fotterapeuter er i en unik situasjon fordi de under behandling er i en én-til-én-situasjon med pasienten, der mange oppnår god kontakt. – I vår profesjon får du inn alle typer mennesker. Det er vår jobb å favne om et hvert menneske som kommer inn av døren med den respekt han eller hun fortjener, uansett bakgrunn, religion og etnisitet. Du får ikke hjulpet en pasient fullt ut før du ser helheten i mennesket. Du er nødt til å være et medmenneske, sier Beate. Samtidig er hun klar på at selv om det er en del pasienter som åpner slusene helt og tømmer seg for ting de har på hjertet, er det ikke alle temaer du som fotterapeut bør gå inn på og diskutere, slik som religion og politikk. Selv om du skal være et medmenneske, må du samtidig være bevisst på hvor din egen kompetanse slutter og hvor andre fagfolk bør ta over.

Yrkesstolthet

Konflikthåndtering er et annet tema de er innom i faget. Det er viktig å unngå å komme i konflikt med en pasient, noe som kan skje. Andre typer konflikter som kan oppstå er i forhold til andre fotterapeuter eller annet helsepersonell. Derfor lærer de både om hvordan de kan forebygge konflikter og hvordan de kan løses om de først har oppstått. – Her understreker vi i undervisningen at fotterapeuter ikke er konkurrenter, men kollegaer selv om mange sitter på hver sin tue og jobber hver for seg. Vi forklarer elevene at vi må framsnakke yrket og spille hverandre gode. På den måten viser vi at vi er trygge på oss selv og vår egen kompetanse. Sammer er vi sterke, fastslår Beate og legger til: – Det er viktig å lære elevene hva yrkesstolthet er. Det skal lyse av dem når studiet er fullført. Yrkesstoltheten må være gjennomgående, slik at andre ser på oss som helsepersonell. Her kommer også debatten om forskjellen på en fotterapeut og en fotpleier inn. Bevisstheten om at dette er to ulike yrker må dras inn allerede i undervisningssammenheng.

Etiske problemstillinger

Hvor viktig det er at man ikke sammenblander roller, er noe Beate forklarer elevene at de også må tenke på når de markedsfører seg selv. Ikke alle er like bevisste på det når de starter på studiet. Å markedsføre seg som autorisert fotterapeut én dag og slå opp at du farger bryn den neste, gjør at det blir vrient å bli tatt seriøst av annet helsepersonell, pasienter og andre. – Dette betyr likevel ikke at det alltid vil være feil å lakkere neglene til en pasient. Hvis du behandler en pasient som ikke har kunnet bruke sandaler på mange år på grunn av problematiske tånegler, og hun etter at neglene er friske og fine ønsker neglelakk for å føle seg bra, da driver du faktisk helsefremmende arbeid, påpeker læreren og utdyper: – Her er det igjen snakk om å se hele mennesket. Pasienten føler seg vel og tærne får luft og frihet en vakker sommerdag. Neglelakk er imidlertid ikke noe som skal markedsføres og det er heller ikke noe elevene lærer om i faget.

Eksamensoppgaver

Det er mange slike, etiske problemstillinger som dukker opp når de diskuterer i timene. Faget er et typisk «pratefag», der de drøfter alle mulige situasjoner som kan oppstå. – Når vi gjør det bruker vi ofte tidligere eksamensoppgaver, så får elevene samtidig trening i hvordan de kan se ut. Da er det også viktig å gå gjennom terminologien som brukes i oppgavene. Hva betyr det «å drøfte» eller «å gjøre rede for»? Det må forklares. Vi bruker mye tid på eksamensoppgaver, fastslår Beate. Her legger hun til at selv om elevene er dyktige, er det ikke alltid de gjør det så bra som de selv hadde forventet på eksamen. Oppgavene kan være vanskelige og selv om casene er greie og elevene i utgangspunktet vet svaret, skal alle oppgaver besvares på fire timer. Da kreves det at du har en god og produktiv dag «på jobben». Heldigvis opplever de hos dem en ganske lav strykprosent i faget, selv om elevene selv kan være misfornøyde med karakterene.

Rollespill

I undervisningen tar de også for seg lovverket de må følge, slik som «Lov om helsepersonell», tidligere kalt «Helsepersonelloven». Der trekker de spesielt fram paragraf 21, som handler om taushetsplikten og paragraf 4, om faglig forsvarlighet. (Hele loven finnes på lovdata.no.) I tillegg henter de fram Fotterapeutenes egne etiske retningslinjer (se neste side), som de bruker aktivt i undervisningen. Med tanke på hvordan faget er lagt opp, så går de på VG2 gjennom alt det teoretiske. På VG3 fortsetter de med noe teori, samtidig som de trekker alt de har lært direkte inn i behandlingssituasjoner. Da får elevene blant annet prøve seg på rollespill, der de eksempelvis skal sette seg inn i hvordan en pasient som er blind eller døv opplever en behandlingssituasjon – og hva pasientens utfordringer har å si for fotterapeutens rolle. Elevene lærer også å lage powerpointpresentasjoner, ikke minst for å kunne lage presentasjoner for å fremme yrket, for eksempel ved å gi informasjon til fastleger eller annet helsepersonell. Som med alle andre fag og yrker er fotterapistudiet og fotterapiyrket i stadig endring. Lærerplanen og kompetansemålene er ikke lenger de samme som tidligere, derfor er det viktig å holde seg oppdatert og være åpen for forandringer, samtidig som man følger retningslinjene og vet hvor grensen skal settes.

Øve: Rollespill der elevene er døve eller blinde. Noen av bildene er tatt under strenge koronaregler så alle bruker maske. (Foto: privat).
Annerledes: Når pasienten ikke ser eller hører, må fotterapeuten finne egne måter å kommunisere på. Det øver elevene seg på gjennom rollespill. De øver også på andre arbeidssituasjoner de vil møte på. (Foto: privat)

OPK-Instituttet

OPK-Instituttet holder til på Krokstadelva utenfor Drammen. De tilbyr ulike studieretninger innenfor helsefag, der det aller meste er nettbasert. Fotterapistudiet er imidlertid en blanding av nettstudier og obligatoriske samlinger. Alle eksamener tas som privatist.
Følgende fag inngår i studiet:
  • FOT2001 Helsefremmende arbeid
  • FOT2002 Kommunikasjon og samhandling
  • FOT2003 Yrkesutøvelse
  • FOT2004 Tverrfaglig eksamen
  • FOT3001 Helsefremmende arbeid
  • FOT3002 Kommunikasjon og samhandling
  • FOT3003 Yrkesutøvelse
  • FOT3004 Tverrfaglig eksamen