Usynlig: Å bli forbigått eller oversett er én av hersketeknikkene. (Illustrasjon: Ylva Haugen Kristiansen)

Motgiften mot hersketeknikker

Begrepet hersketeknikker ble skapt i 1979 av tidligere professor, stortings­representant og SV-politiker Berit Ås. Hun brukte det som et bilde på hvordan kvinner ofte ble møtt av menn på jobb og i fagforeninger. I dag brukes hersketeknikker av begge kjønn, både på jobb og privat.

TEKST OG FOTO: ANETTE HAUGEN

Usynliggjøring, latterliggjøring, tilbakeholdelse av informasjon, fordømmelse uansett hva du gjør og påføring av skyld og skam. Det er de fem hersketeknikkene Berit Ås definerte i 1979, og som hun foreviget og nøye beskrev i sin bok «Kvinner i alle land… Håndbok i frigjøring», som kom ut i 1981. Senere er flere hersketeknikker blitt definert. I boka, «Hersketeknikk. En slags håndbok», som Hilde Sandvik og Jon Risdal ga ut i 2007, kan man blant annet lese om de fem hersketeknikkene: Stjeling av ideer, språkbruk, kroppsspråk, å sette folk opp mot hverandre og det å beskylde andre for å bruke hersketeknikker.

Maktspill

– Bruken av hersketeknikker handler om maktspill. Det skjer hele tiden, også i det private, men kanskje er det enda verre når det brukes i jobbsammenheng. Det ultimate eksempelet er når ei tenåringsjente «blikker deg», sier Paal Leveraas, som har bakgrunn som journalist, coach og kommunikasjonsrådgiver (se mer i egen inforamme). Paal Leveraas illustrerer hva han mener. Han «blikker» på en måte som ikke levner tvil om hva han mener om sin samtalepartner, meg. Ut fra hans blikk og kroppsspråk føler jeg meg rimelig teit og dum, som om jeg ikke forstår noe som helst. Selvtilliten hadde ikke vært høy på dette tidspunktet om situasjonen hadde vært reell. Med dette viser han også at hersketeknikker ikke bare handler om verbal kommunikasjon, men at kroppsspråket har en viktig rolle.

Gottmans kommunikasjonsteorier

Det handler videre om utestengelse, ydmykelse og det å få et overtak på den andre. Når Paal Leveraas jobber som coach, trekker han ofte fram Gottmans kommunikasjonsteorier. John Gottman illustrerer sin teori gjennom det han kaller Apokalypsens fire ryttere, der mye er sentrert rundt de fire begrepene: klandring/kritikk, forsvar, forakt og utestengning/steinfjes. – Det begynner gjerne med at en part blir klandret for noe: «Hvorfor skal du…». Den andre går rett i forsvar og blir deretter kanskje møtt med: «Jaja, jenta mi. Det går nok bra». Som et forsvar på dette slutter den som kritiseres å kommunisere. Han/hun stenger helt ned og setter opp et steinansikt, det som på engelsk kalles «stonewalling», forklarer Paal Leveraas. Forakten og nedlatenheten i denne typen kommunikasjon, der den ene plasserer seg selv som en autoritet som vet best, er en typisk form for mobbing som forårsaker mange sykemeldinger i arbeidslivet. Den kan sette mange følelser i sving og er svært skadelig.

Motgiften

Hva kan så gjøres om man utsettes for hersketeknikker eller at kommunikasjonen følger veien som Gottman skisserer og dermed stopper helt opp? Hvordan skal man agere? – Du bør ikke begynne å skylde på den andre eller gå rett inn i en offerrolle. Her handler det om å klare «å klandre tilbake» på en måte som innebærer at du ikke tar frem pekefingeren. Du kan for eksempel starte setningen med: «Jeg skulle ønske at du…» eller spørre: «Er det en annen måte du kan gjøre det på?» Inviter eller overlat til den andre å finne en løsning. Da viser du en generøsitet, påpeker coachen. Når det gjelder «forsvarsdelen» av Gottmans kommunikasjonsteori, trekker han også fram det han kaller «to prosent-regelen». Uansett om du synes det den andre sier er riv ruskende galt, så gi det en ekstra tanke før du går helt i forsvar. Kan det likevel være slik at det faktisk er to prosent sannhet i det den andre sier? Er du en leder, bør du dessuten tenke ekstra nøye over måten du kommuniserer på. Din jobb som leder er ikke minst å skape et godt resultat. Viser du nedlatenhet, forakt eller holder tilbake informasjon, gjør du da den jobben du er satt til?

Modningsprosess

Da Berit Ås lanserte begrepet hersketeknikker på slutten av 1970-tallet, brukte hun det ikke minst som et bilde på hvordan kvinner ble møtt av menn på jobb og i fagforeninger. I dag tror imidlertid Paal Leveraas at bruken av hersketeknikker er ganske jevnt fordelt mellom menn og kvinner, sjef og ansatt – og at bruken skjer både i familien/privat og på arbeids­plassen. – Hvordan hersketeknikker brukes, henger sammen med graden av selvbevissthet og hvor mye folk har reflektert over seg selv. Tenåringer kan bruke dem på en insisterende måte, uten at de tenker over hva de påfører andre. Det blir litt på samme måte som når man snakker med tidligere mobbere. Nå ser da at de har gjort noen vondt, men de forsto det ikke da. Det handler om en modningsprosess og mer om hvor du er i den, enn hvem du er, sier han. Samtidig er det stor forskjell på hvordan folk tar det når hersketeknikker brukes. Her spiller selv­følelsen din inn. Selvfølelsen er ikke en følelse, men evnen til å regulere og være i kontakt med følelsene sine. Den er et verktøy til å hjelpe. Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det, som er avgjørende. Rett opp ryggen og vær klar på at du er OK. – Å ha en god selvfølelse i bunn er en god sikring. Da står du støtt og tar ikke slike angrep så hardt innover deg. Da ser du at det er den andre som har et problem og ikke du. Ved å bevare din egen selvbevissthet tar du gjerne brodden av den andres angrep, slik at han/hun slutter. Du kommer ikke unna ubehagelige opplevelser. Det er som med været. Du kan ikke gjøre noe med det, men med de rette klærne, går det bedre, fastslår Paal Leveraas.

Hierarki

På spørsmål om han tror det finnes et tydelig hierarki i helsevesenet og om hvordan dette eventuelt påvirker kommunikasjonen mellom de ulike yrkesutøverne, svarer Paal Leveraas: – Det finnes hierarkier overalt, både formelle og uformelle. Organisasjonskartet er en beskrivelse av det formelle hierarkiet, men enda sterkere er de uformelle hierarkiene. – Som de ekstremt sosiale vesener vi mennesker er, har vi en iboende evne til å plassere hverandre på rangstigen. Tar du en gruppe mennesker som har en relasjon til hverandre og ber dem stille seg opp i rangordning, går det forbløffende raskt. Vi bare «vet» hvordan det er. De som vet mest om det er de som står langt nede på stigen, de som vet minst om det sitter øverst. Slik oppstår «glasstak». Det som avgjør hvilken plass på rangstigen du har er både medfødte og ervervede ferdigheter. Mest urettferdig blir det når uforanderlige ting som kjønn, etnisitet og funksjonsevner blir en del av rangeringen. Hvis du er en hvit middelaldrende mann, får du automatisk mange usynlige rangpoeng. – De usynlige rangposisjonene og privilegie­ne vi gir hverandre skaper de berømte «glasstakene», forklarer han.

Gjensidig respekt

Tilbake til helsevesenet og hvem coachen tror topper hierarkiet der, så tenker han at en overlege ved et stort sykehus helt sikkert vil ha høy autoritet. Videre vil de ulike yrkesutøverne i helsevesenet, som overalt ellers, selv føle på sin og andres «usynlige plass» på rangstigen. Når det kommer til hvordan man best bør kommunisere på tvers av yrker og rang, har det i hvert fall liten hensikt å bruke det han kaller for «namedropping», der du ramser opp en rekke kjente navn og uttrykk kun for å imponere. Da er det lett å gå over en grense – og du vil lett bli avslørt. Noe helt annet er det selvfølgelig om du skal skrive en rapport, der den faglige terminologien er relevant og der det kan forenkle kommunikasjonen at du viser din kunnskap. Alt dette gjelder for øvrig begge veier på «den usynlige rangstigen», samtidig som god og likeverdig kommunikasjon er en forutsetning for å bygge opp et godt arbeidsfellesskap. – Kommunikasjon på tvers av yrker er i grunn ikke så ulik den kommunikasjonen som skjer mellom folk flest. Det gjelder å kommunisere på en måte der du først bryter isen, bygger tillit og viser gjensidig respekt for den kompetansen den andre har. «Du bidrar med noe som jeg ikke kan og jeg har kunn- skap du ikke har», sier Paal Leveraas.

Forståelig språk

Overfor pasientene er det naturlig nok i enda større grad viktig å unngå «namedropping» og vanskelige faguttrykk, men å bruke et språk de forstår. Paal Leveraas synes selv det kan være vanskelig å forstå det som står på en henvisning fra fastlegen, men han antar at dette er intern, nødvendig kommunikasjon, som han eventuelt kan gå hjem og google om han ønsker. – Pasienter er veldig forskjellige. Jeg vil tro at noen er fortvilet, redde og engstelige, mens andre har en behagelig opplevelse i vente. Da må du ha antennene oppe og møte dem der de er, påpeker han. Noe helt annet er at pasienter også kan bruke hersketeknikker. Om en pasient oppfører seg på en ufin måte, er det viktig å beholde roen og tenke på alt det som er skissert ovenfor. Ikke minst bør du huske på at «ved å bevare din egen selvbevissthet tar du gjerne brodden av den andres angrep».

Hersketeknikker

De fem hersketeknikkene Berit Ås identifiserte og siden beskrev i boken «Kvinner i alle land… Håndbok i frigjøring» fra 1981, er:
  • Usynliggjøring: Når du blir forbigått eller oversett.
  • Latterliggjøring: Det du sier blir ikke tatt alvorlig eller blir gjort narr av.
  • Tilbakeholdelse av informasjon: Du får ikke greie på alt andre får vite om. Informasjonen deles med vilje ikke når du er der, eller i kanaler du ikke har tilgang til.
  • Fordømmelse uansett hva du gjør: Enten er du for pågående, eller for passiv. For selvstendig, eller for tiltaksløs. Enten du gjør det ene eller det andre, det er din skyld.
  • Påføring av skyld og skam: Det er din egen skyld at det gikk som det gikk. Du bad om det.
Hersketeknikker: Kommunikasjonsrådgiver og coach Paal Leveraas mener at hersketeknikker i dag brukes både av kvinner og menn, både privat og i jobbsammenheng.

Om Paal Leveraas:

Paal Leveraas er gründer, coach og journalist med en lidenskap for godt lederskap. Hans jobb er å akselerere ledere. Han jobber med ledere 1:1 eller i team for å stimulere til at de raskere trer inn i rollen som de lederne de ønsker å være, og som deres følgere trenger at de er.

Paal er utdannet coach gjennom The Coaches Training Institute (CTI) og har toppet denne utdannelsen med sertifisering som CPCC (Certified Professional Co-active Coach). Han er også kvalifisert Team Diagnostics-coach, og er trent gjennom Center for Right Relationship (nå CRR Global), hvor hans ORSCC-sertifisering kommer fra. ORSC står for Organization and Relationship Systems Coaching, En periode utdannet han også andre coacher i Norden i ORSC, på lisens fra CRR Global.

Hans egentlige bakgrunn er innen journalistikk og redaksjonell ledelse i norsk presse, spesielt fra Computerworld Norge og digi.no. Førstnevnte avis var han ansvarlig redaktør for i perioden 1990 til 1995, og sistnevnte nettsted startet han i 1996.

Sommeren 2012 til sommeren 2017 jobbet Paal som kommunikasjonsrådgiver for HR Norge. Der plukket han opp mye verdifullt om hvordan HR-profesjonen jobber, tenker og fungerer, og hva som er bra med det. (Og kanskje noe om det som ikke er så bra.)